Energifattig!
Jøje meg, det er lenge siden jeg har vært så enormt tappet for energi! Jeg kan høre naboene og Analin leker og morer seg ute i finværet, men selv orker jeg ikke tanken på å røre meg. Beina er utslitte og vonde og jeg merker jeg er trøtt og sliten. Men tro det eller ei; jeg liker det!
I dag da jeg skulle på jobb, hadde jeg overbevist meg selv om at jeg skulle på jobb 7:30, så jeg stod opp etter en slik tidsplan. Mens jeg var på badet og stelte meg, tenkte jeg at jeg skulle bare dobbeltsjekke når jeg skulle jobbe (hadde det på mobilen) - bare for å være på den sikreste siden....selv om jeg visste at jeg skulle starte 7:30... Da jeg leste opp dagens arbeidstid, stoppet jeg helt opp; det stod at jeg skulle begynne å jobbe klokken 7:00! Jeg tror det tok litt tid før det gikk opp for meg at jeg plutselig fikk dårlig tid! Heldigvis liker jeg å ha god tid om morgenen, så det gikk egentlig veldig greit. Jeg måtte bare gjøre alt ti ganger fortere. Jeg rakk verken å dusje eller å skylle gjennom håret (noe som kan være ganske tragisk for en med afro-morgensveis), så jeg måtte bare sette opp håret i en strikk og satse på at det ikke så så aller verst ut. Jeg rasket sammen litt pålegg og brødskiver og lagde meg en grei niste og frokost som jeg bare måtte hive i meg. Deretter måtte jeg slenge treningstøy og -tilbehør i en bag før jeg endelig kunne dra til jobben med god margin. Hektisk morgen, men det gikk heldigvis veldig greit!
Etter jobb dro jeg atter en gang til Hønefoss for å trene på ELIXIA, denne gangen med programmet fra fysioterapeuten min. Jeg trente moderat hardt på ellipsen i en halvtime før jeg begynte med opptrening av beina. Jeg begynte med beinpresseren. Siden dette apparatet er litt annerledes enn den jeg hadde hos fysioterapeuten, gjorde det at jeg ikke klarte mer enn 151 kg. Da jeg prøvde meg på 160 kg klarte jeg ikke å strekke ut beina for å starte siden det var så tungt. 151 var litt for "lett"; jeg tok 10 repetisjoner da jeg bare skulle klare 5-8. Hardt var det likevel! Aldri før har jeg trent på denne måten før. Jeg har jo trent hardt før, men da har jeg ikke trent for å øke muskelstyrken. Det gjør jeg nå, og jeg merker beina mine får kjenne på det nå i restitusjonsfasen!
Videre trente jeg på samme måte med lårmusklene - jeg merket jeg var helt gåen da jeg hadde gjort ferdig disse øvelsene! Da var det tid for å begynne del 2 av treningen; balanseøvelsene. Selv om beina både skalv og var slitne etter både utholdenhets- styrkedelen, skulle ikke dette hindre meg i å få noe ut av balansetreningen. Jeg syns det nesten er litt godt å kjenne på slik smerte - treningssmerte.
Da jeg hadde trent i underkant av 90 minutter fant jeg garderoben igjen. Beina var utslitte, så jeg valgte å slappe litt av i garderoben slik at beina fikk bygd seg litt opp igjen til kjøreturen hjem igjen (en litt morsom digresjon: Jeg snakket med Analin på telefonen rett etter treningsøkten, og da jeg nevnte for henne at jeg skulle bare hvile litt før jeg dro hjem igjen, sa hun "da skal jeg la deg hvile i fred". Haha, hun skjønte ikke hva hun hadde sagt før både mamma - som jeg kunne høre i bakgrunnen - og jeg begynte å le!). Etter noen få minutter bega jeg meg på hjemveien igjen, og det gikk veldig fint.
Nå er jeg hjemme igjen. Jeg spiste en god middag - jeg tror ikke jeg har vært så sulten til et måltid på flere uker nå! - og jeg har ligget på sofaen uten å orke å røre meg. Jeg følte meg helt kake! Det er jammen meg lenge siden jeg har følt det slik! Jeg kan huske jeg kunne kjenne igjen denne følelsen fra da jeg gikk på videregående, men det var en tilleggsfølelse som jeg hadde da som jeg ikke hadde nå; den dårlige samvittigheten for at jeg ikke orket å gjøre skolearbeid. Tenk det! At selv hvor utslitt jeg var og hvor tom jeg var for energi på videregående var det aldri en god nok unnskyldning for å IKKE gjøre skolearbeid. Hardt liv altså. Jeg håper virkelig tankegangen min har forandret seg siden da.
Klokken er 21:30 og solen skinner ute, men jeg vurderer faktisk å finne sengen. Få i meg litt kveldsmat først for så å stupe i seng. Øynene er trøtte, kroppen er sliten og jeg skal både jobbe og trene i morgen også. Jeg må få trent mest mulig før turné, for i Tyskland blir det nok minimalt med det! Men det er faktisk så verdt det.
- Bella.
Øyeblikksbilde.
I dag da jeg skulle på jobb, hadde jeg overbevist meg selv om at jeg skulle på jobb 7:30, så jeg stod opp etter en slik tidsplan. Mens jeg var på badet og stelte meg, tenkte jeg at jeg skulle bare dobbeltsjekke når jeg skulle jobbe (hadde det på mobilen) - bare for å være på den sikreste siden....selv om jeg visste at jeg skulle starte 7:30... Da jeg leste opp dagens arbeidstid, stoppet jeg helt opp; det stod at jeg skulle begynne å jobbe klokken 7:00! Jeg tror det tok litt tid før det gikk opp for meg at jeg plutselig fikk dårlig tid! Heldigvis liker jeg å ha god tid om morgenen, så det gikk egentlig veldig greit. Jeg måtte bare gjøre alt ti ganger fortere. Jeg rakk verken å dusje eller å skylle gjennom håret (noe som kan være ganske tragisk for en med afro-morgensveis), så jeg måtte bare sette opp håret i en strikk og satse på at det ikke så så aller verst ut. Jeg rasket sammen litt pålegg og brødskiver og lagde meg en grei niste og frokost som jeg bare måtte hive i meg. Deretter måtte jeg slenge treningstøy og -tilbehør i en bag før jeg endelig kunne dra til jobben med god margin. Hektisk morgen, men det gikk heldigvis veldig greit!
Etter jobb dro jeg atter en gang til Hønefoss for å trene på ELIXIA, denne gangen med programmet fra fysioterapeuten min. Jeg trente moderat hardt på ellipsen i en halvtime før jeg begynte med opptrening av beina. Jeg begynte med beinpresseren. Siden dette apparatet er litt annerledes enn den jeg hadde hos fysioterapeuten, gjorde det at jeg ikke klarte mer enn 151 kg. Da jeg prøvde meg på 160 kg klarte jeg ikke å strekke ut beina for å starte siden det var så tungt. 151 var litt for "lett"; jeg tok 10 repetisjoner da jeg bare skulle klare 5-8. Hardt var det likevel! Aldri før har jeg trent på denne måten før. Jeg har jo trent hardt før, men da har jeg ikke trent for å øke muskelstyrken. Det gjør jeg nå, og jeg merker beina mine får kjenne på det nå i restitusjonsfasen!
Videre trente jeg på samme måte med lårmusklene - jeg merket jeg var helt gåen da jeg hadde gjort ferdig disse øvelsene! Da var det tid for å begynne del 2 av treningen; balanseøvelsene. Selv om beina både skalv og var slitne etter både utholdenhets- styrkedelen, skulle ikke dette hindre meg i å få noe ut av balansetreningen. Jeg syns det nesten er litt godt å kjenne på slik smerte - treningssmerte.
Da jeg hadde trent i underkant av 90 minutter fant jeg garderoben igjen. Beina var utslitte, så jeg valgte å slappe litt av i garderoben slik at beina fikk bygd seg litt opp igjen til kjøreturen hjem igjen (en litt morsom digresjon: Jeg snakket med Analin på telefonen rett etter treningsøkten, og da jeg nevnte for henne at jeg skulle bare hvile litt før jeg dro hjem igjen, sa hun "da skal jeg la deg hvile i fred". Haha, hun skjønte ikke hva hun hadde sagt før både mamma - som jeg kunne høre i bakgrunnen - og jeg begynte å le!). Etter noen få minutter bega jeg meg på hjemveien igjen, og det gikk veldig fint.
Nå er jeg hjemme igjen. Jeg spiste en god middag - jeg tror ikke jeg har vært så sulten til et måltid på flere uker nå! - og jeg har ligget på sofaen uten å orke å røre meg. Jeg følte meg helt kake! Det er jammen meg lenge siden jeg har følt det slik! Jeg kan huske jeg kunne kjenne igjen denne følelsen fra da jeg gikk på videregående, men det var en tilleggsfølelse som jeg hadde da som jeg ikke hadde nå; den dårlige samvittigheten for at jeg ikke orket å gjøre skolearbeid. Tenk det! At selv hvor utslitt jeg var og hvor tom jeg var for energi på videregående var det aldri en god nok unnskyldning for å IKKE gjøre skolearbeid. Hardt liv altså. Jeg håper virkelig tankegangen min har forandret seg siden da.
Klokken er 21:30 og solen skinner ute, men jeg vurderer faktisk å finne sengen. Få i meg litt kveldsmat først for så å stupe i seng. Øynene er trøtte, kroppen er sliten og jeg skal både jobbe og trene i morgen også. Jeg må få trent mest mulig før turné, for i Tyskland blir det nok minimalt med det! Men det er faktisk så verdt det.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar