Herlig besøk av Daniel!
Nå sitter jeg i sengen min, og jeg merker jeg føler meg så glad innvendig. Da jeg skulle re sengen min denne kvelden la jeg plutselig merke til et notis på dynen min hvor det stod en liten takketale for lånet mitt av sengen. Analin og jeg har nemlig hatt besøk av vår herlige venn Daniel som vi ble kjent med på Tysklandsturneen med Heggen Gospel da vi bodde hos ham for 5-6 år siden, og han ble over hos oss til i dag! Nå har han gjort ferdig et halvårskurs i norsk, og han snakker helt imponerende bra! Det har jo bare gått i norsk år vi snakker med ham! Jeg merker jeg er utrolig stolt av hvor mye han har lært.
Fredag var en helt fantastisk dag! Jeg visste til og med at det kom til å bli en strålende dag allerede ved morgenen! Slike dager er faktisk rett og slett herlige! Analin og jeg tok oss turen til Hønefoss for å se på Linas eksamen. Hun er en venn av oss fra Heggen Gospel, og siden hun går siste året på musikklinjen ved videregående, skulle hun holde en liten konsert for sensorene og alle andre som ville skape en god stemning for henne. Vi dro til Hønefoss litt tidligere slik at vi ville rekke å få et gjensynsmøte med idrettslærerne vi hadde da vi gikk på denne skolen. Uheldigvis var ikke kontaktlærerne våre på kontoret da vi var der, men Geir, en av breddeisrettslærerne som jeg hadde, var der! Jeg husker jeg alltid så på Geir som en snill og artig fyr, og jeg kommer nok aldri til å glemme da vi hadde dans på skolen; plutselig spurte han meg raskt om jeg kunne danse swing, og før jeg rakk å svare tok han meg i hendene og så begynte vi å danse! Selv følte jeg meg klønete som ikke klarte å holde tritt med den enorme danseenergien han hadde, men likevel mestret jeg å høre at jeg var en god dansepartner som fulgte ham lett. Det var jo koselig å høre! Geir, Analin og jeg pratet litt lett sammen hvor vi oppdaterte hverandre om livene våre, før det var tid for Linas eksamen!
Linas eksamen gikk bra, og jeg var så stolt av henne da hun stod på scenen og sang sangene sine. Jeg merker hun virkelig har utviklet stemmen sin siden første gang jeg hørte henne synge! Spesielt godt likte jeg den første sangen hun sang. Den var så tøff, og hun nailet sangen så bra!
Deretter var det tid for å hente Daniel på busstasjonen i Hønefoss. Gjett om det var koselig å se ham igjen!! Jeg har jo ikke sett ham på nesten to år - da han kom og hørte på den første hovedkonserten vår på Heggen Gospels turné i Tyskland! Analin og jeg viste ham litt rundt i Hønefoss by. Vel, vi er jo ikke så altfor kjente i Hønefoss, så mon tro om det nesten ble koseligere for Analin og meg å traske rundt og mimre i gatene enn for ham som ikke hadde fått de aller beste guidene, haha! Neida, vi hadde det utrolig koselig altså. Daniel ble ganske fascinert av fossen der, så vi rakk en liten photo shoot før vi bega oss på hjemveien som også Iselin joinet oss med siden hun var ferdig på skolen.
På kvelden var det tid for øvelse med Heggen Gospel, og jeg kan tro det var stas for Daniel å møte Arild igjen og kjenne på hvordan det fantastiske samholdet i et ten-sing-kor er. Det er faktisk noe helt spesielt og særegent ved disse korene, noe du aldri vil finne i andre kor. Denne øvelsen ble brukt til å gå igjennom alle sangene vi har på repertoaret til neste helgs konserter, og selv om jeg ikke kunne et vers her og en bridge der, følte jeg likevel at jeg klarte meg veldig bra! Bare jeg får lært meg teksten, kommer dette til å gå kjempefint! Til min gledelige overraskelse kom også Emil på øvelsen, og gjett om det var koselig å se ham igjen! Jeg merket jeg ble så glad da jeg så ham; jeg har jo ikke sett ham på flere måneder nå! Jeg fikk ikke muligheten til å snakke så mye med Emil, men jeg håper virkelig vi får til å møtes mer denne sommeren!
Da vi kom hjem igjen den kvelden, var det tid for en ny film sammen med filmgjengen - denne gangen også med Daniel! Vi så filmen Kon-Tiki, og den var utrolig bra! Kanskje litt drøyt med 7 års aldersgrense (tenker tilbake på den voldsomme hai-slakte-scenen, men så er jo jeg litt pysete også kanskje, hehe), men ellers var den super! En virkelig flott beskrivelse av Heyerdahls store utflukt!
Etter filmen, som var ferdig klokken ett om natten, var det fortsatt lyst ute, og Daniel ble visst virkelig fascinert over at det ikke var mørkt ute på denne tiden av døgnet. Vi tok oss dermed en tur ut på verandaen, og vi snakket sammen om alt og ingenting mens vi nøt den vakre utsikten over Tyrifjorden. Da vi hadde vært ute i kanskje en time, gikk vi inn, spiste litt nattmat og fant sengene våre. Daniel fikk rommet mitt, mens jeg campet inne hos Analin.
Jeg våknet av alarmen dagen etter, og jeg hadde fått meg en god natts søvn. Jeg stod opp til et tomt hus; pappa hadde faktisk ikke stått opp! Det er faktisk en ganske stor hendelse her i familien, hehe. Uansett, huset ble etter hvert mer og mer levende ettersom alle stod opp, og til slutt var vi hele familien + Daniel samlet rundt frokostbordet. Mens praten for det meste gikk i hvilken farge vi vil ha i gulvteppene nede i kjelleren (tror jeg gjorde meg selv ganske klar på BEIGE), pappas breakthrough med nytt gullkorn (ganske intern) og annet hverdagslig snakk, fant vi også ut hva vi ville bruke denne solfylte dagen på: Å ta sommerens første tur opp til hytta!
Som sagt, så gjort; det ble Daniel, Analin og jeg som etter frokost la ut på den koselige oppoverturen til hytta. Vi gikk ganske radig, noe som jeg egentlig bare syntes var bra; da fikk jeg jo på en måte trent disse beina i dag likevel. Til tross for litt uggenhet i venstrekneet og at høyrekneet føltes totalt ustabilt da jeg skulle lande på beinet en gang, gikk det helt helt smertefritt!
Vel oppe i hytta fikk jeg skrevet i hytteboken igjen. Det er så spesielt å lese hva jeg har skrevet de forrige gangene jeg har vært der oppe. Spesielt i fjor brukte jeg hytta nesten som et tilfluktssted hvor jeg fikk orden på og luket bort de tankene som ikke hørte hjemme i hodet mitt. Jeg søkte meg ofte opp hit da jeg måtte komme meg litt "vekk" og være for meg selv. Det var godt å kunne bruke denne hytten da. Jeg skrev en koselig hilsen hvor jeg skrev hvor bra jeg har det her og nå, før Daniel lærte Analin og meg et supertøft spill: Bohnanza!
Bohnanza er et slags kortspill som Daniel lærte Analin og meg sommeren for fem år siden da vi bodde hos ham i Tyskland. Vi husker vi likte spillet der og da, og til vår store glede ga Daniel nettopp dette spillet oss i julegave samme år! Uheldigvis husket vi ikke spesifikt reglene i spillet, og siden bruksanvisningen gikk på tysk, klarte vi ikke å skjønne den heller. Derfor har vi aldri fått spilt det siden, men vi har tatt vare på spillet til en vakker dag hvor ville få en opplæring i det igjen. Og det fikk vi nå som Daniel kom på besøk til oss! Spillet falt i veldig stor smak hos Analin og meg i år igjen, og jeg håper virkelig vi får til å spille det mer denne sommeren!
Ellers gikk tiden veldig fort, og plutselig var det tid for å kjøre Daniel til busstasjonen for at han kunne dra tilbake til Oslo. Det har vært helt supert å se ham igjen, og selv om vi ikke hadde sett hverandre på to år, gikk praten lett og jeg koste meg virkelig i hans selskap! Daniel er et utrolig hyggelig, morsomt og varmt menneske med et stort hjerte for alle rundt seg. Dessuten var det alltid like artig å høre ham snakke norsk, og han fikk meg til å tenke nøyere igjennom norskspråket; vi synger jo nesten når vi snakker! Jeg håper virkelig han kommer på før-vi-drar-på-turné-konserten vi skal ha neste søndag slik at jeg får sett ham en gang til her i Norge - ellers møter jeg ham iallfall på hovedkonserten i Untersontheim når jeg er på selve turneen i Tyskland. Åh, nå merker jeg at turneen bare kan KOMME!!
Peace out!
- Bella.
Fredag var en helt fantastisk dag! Jeg visste til og med at det kom til å bli en strålende dag allerede ved morgenen! Slike dager er faktisk rett og slett herlige! Analin og jeg tok oss turen til Hønefoss for å se på Linas eksamen. Hun er en venn av oss fra Heggen Gospel, og siden hun går siste året på musikklinjen ved videregående, skulle hun holde en liten konsert for sensorene og alle andre som ville skape en god stemning for henne. Vi dro til Hønefoss litt tidligere slik at vi ville rekke å få et gjensynsmøte med idrettslærerne vi hadde da vi gikk på denne skolen. Uheldigvis var ikke kontaktlærerne våre på kontoret da vi var der, men Geir, en av breddeisrettslærerne som jeg hadde, var der! Jeg husker jeg alltid så på Geir som en snill og artig fyr, og jeg kommer nok aldri til å glemme da vi hadde dans på skolen; plutselig spurte han meg raskt om jeg kunne danse swing, og før jeg rakk å svare tok han meg i hendene og så begynte vi å danse! Selv følte jeg meg klønete som ikke klarte å holde tritt med den enorme danseenergien han hadde, men likevel mestret jeg å høre at jeg var en god dansepartner som fulgte ham lett. Det var jo koselig å høre! Geir, Analin og jeg pratet litt lett sammen hvor vi oppdaterte hverandre om livene våre, før det var tid for Linas eksamen!
Linas eksamen gikk bra, og jeg var så stolt av henne da hun stod på scenen og sang sangene sine. Jeg merker hun virkelig har utviklet stemmen sin siden første gang jeg hørte henne synge! Spesielt godt likte jeg den første sangen hun sang. Den var så tøff, og hun nailet sangen så bra!
Deretter var det tid for å hente Daniel på busstasjonen i Hønefoss. Gjett om det var koselig å se ham igjen!! Jeg har jo ikke sett ham på nesten to år - da han kom og hørte på den første hovedkonserten vår på Heggen Gospels turné i Tyskland! Analin og jeg viste ham litt rundt i Hønefoss by. Vel, vi er jo ikke så altfor kjente i Hønefoss, så mon tro om det nesten ble koseligere for Analin og meg å traske rundt og mimre i gatene enn for ham som ikke hadde fått de aller beste guidene, haha! Neida, vi hadde det utrolig koselig altså. Daniel ble ganske fascinert av fossen der, så vi rakk en liten photo shoot før vi bega oss på hjemveien som også Iselin joinet oss med siden hun var ferdig på skolen.
Fossen i bakgrunnen, og Analin og Daniel i forgrunnen!
Digger Daniels t-skjorte - lurer på om han fikk den av oss for fire år siden!
På kvelden var det tid for øvelse med Heggen Gospel, og jeg kan tro det var stas for Daniel å møte Arild igjen og kjenne på hvordan det fantastiske samholdet i et ten-sing-kor er. Det er faktisk noe helt spesielt og særegent ved disse korene, noe du aldri vil finne i andre kor. Denne øvelsen ble brukt til å gå igjennom alle sangene vi har på repertoaret til neste helgs konserter, og selv om jeg ikke kunne et vers her og en bridge der, følte jeg likevel at jeg klarte meg veldig bra! Bare jeg får lært meg teksten, kommer dette til å gå kjempefint! Til min gledelige overraskelse kom også Emil på øvelsen, og gjett om det var koselig å se ham igjen! Jeg merket jeg ble så glad da jeg så ham; jeg har jo ikke sett ham på flere måneder nå! Jeg fikk ikke muligheten til å snakke så mye med Emil, men jeg håper virkelig vi får til å møtes mer denne sommeren!
Da vi kom hjem igjen den kvelden, var det tid for en ny film sammen med filmgjengen - denne gangen også med Daniel! Vi så filmen Kon-Tiki, og den var utrolig bra! Kanskje litt drøyt med 7 års aldersgrense (tenker tilbake på den voldsomme hai-slakte-scenen, men så er jo jeg litt pysete også kanskje, hehe), men ellers var den super! En virkelig flott beskrivelse av Heyerdahls store utflukt!
Etter filmen, som var ferdig klokken ett om natten, var det fortsatt lyst ute, og Daniel ble visst virkelig fascinert over at det ikke var mørkt ute på denne tiden av døgnet. Vi tok oss dermed en tur ut på verandaen, og vi snakket sammen om alt og ingenting mens vi nøt den vakre utsikten over Tyrifjorden. Da vi hadde vært ute i kanskje en time, gikk vi inn, spiste litt nattmat og fant sengene våre. Daniel fikk rommet mitt, mens jeg campet inne hos Analin.
Dette bildet ble ikke tatt denne natten,
men en tidligere kveld denne sommeren.
Jeg våknet av alarmen dagen etter, og jeg hadde fått meg en god natts søvn. Jeg stod opp til et tomt hus; pappa hadde faktisk ikke stått opp! Det er faktisk en ganske stor hendelse her i familien, hehe. Uansett, huset ble etter hvert mer og mer levende ettersom alle stod opp, og til slutt var vi hele familien + Daniel samlet rundt frokostbordet. Mens praten for det meste gikk i hvilken farge vi vil ha i gulvteppene nede i kjelleren (tror jeg gjorde meg selv ganske klar på BEIGE), pappas breakthrough med nytt gullkorn (ganske intern) og annet hverdagslig snakk, fant vi også ut hva vi ville bruke denne solfylte dagen på: Å ta sommerens første tur opp til hytta!
Som sagt, så gjort; det ble Daniel, Analin og jeg som etter frokost la ut på den koselige oppoverturen til hytta. Vi gikk ganske radig, noe som jeg egentlig bare syntes var bra; da fikk jeg jo på en måte trent disse beina i dag likevel. Til tross for litt uggenhet i venstrekneet og at høyrekneet føltes totalt ustabilt da jeg skulle lande på beinet en gang, gikk det helt helt smertefritt!
Utsiktsposten på vei opp til hytta!
Vel oppe i hytta fikk jeg skrevet i hytteboken igjen. Det er så spesielt å lese hva jeg har skrevet de forrige gangene jeg har vært der oppe. Spesielt i fjor brukte jeg hytta nesten som et tilfluktssted hvor jeg fikk orden på og luket bort de tankene som ikke hørte hjemme i hodet mitt. Jeg søkte meg ofte opp hit da jeg måtte komme meg litt "vekk" og være for meg selv. Det var godt å kunne bruke denne hytten da. Jeg skrev en koselig hilsen hvor jeg skrev hvor bra jeg har det her og nå, før Daniel lærte Analin og meg et supertøft spill: Bohnanza!
Daniel og meg på hytta.
Bohnanza er et slags kortspill som Daniel lærte Analin og meg sommeren for fem år siden da vi bodde hos ham i Tyskland. Vi husker vi likte spillet der og da, og til vår store glede ga Daniel nettopp dette spillet oss i julegave samme år! Uheldigvis husket vi ikke spesifikt reglene i spillet, og siden bruksanvisningen gikk på tysk, klarte vi ikke å skjønne den heller. Derfor har vi aldri fått spilt det siden, men vi har tatt vare på spillet til en vakker dag hvor ville få en opplæring i det igjen. Og det fikk vi nå som Daniel kom på besøk til oss! Spillet falt i veldig stor smak hos Analin og meg i år igjen, og jeg håper virkelig vi får til å spille det mer denne sommeren!
Koser oss med Bohnanza!
Analin og meg, da! Gjett hvem som har på seg knestøtter da...
(Jeg har en shorts på under den store genseren, altså, hehe)
Haha, er de ikke søte?
Ellers gikk tiden veldig fort, og plutselig var det tid for å kjøre Daniel til busstasjonen for at han kunne dra tilbake til Oslo. Det har vært helt supert å se ham igjen, og selv om vi ikke hadde sett hverandre på to år, gikk praten lett og jeg koste meg virkelig i hans selskap! Daniel er et utrolig hyggelig, morsomt og varmt menneske med et stort hjerte for alle rundt seg. Dessuten var det alltid like artig å høre ham snakke norsk, og han fikk meg til å tenke nøyere igjennom norskspråket; vi synger jo nesten når vi snakker! Jeg håper virkelig han kommer på før-vi-drar-på-turné-konserten vi skal ha neste søndag slik at jeg får sett ham en gang til her i Norge - ellers møter jeg ham iallfall på hovedkonserten i Untersontheim når jeg er på selve turneen i Tyskland. Åh, nå merker jeg at turneen bare kan KOMME!!
Takk for et knallflott besøk, Daniel! Og
lykke til videre med planten din, hehe!
Peace out!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar