Bella

I dag var det tid for en koselig restaurantaften med mormor! Sykehjemmet arrangerte en tre-retters meny til en gunstig pengepris, og Oddo og jeg var de heldige som fikk være med mormor. Jeg ankom sykehjemmet like før kl. 17, da aftenen skulle begynne, og da så jeg hvordan folk hadde pyntet seg opp i pene kjoler og dress til denne begivenhetsrike middagen med sine kjære. Plutselig følte jeg meg skamfull da jeg så meg selv i speilet. Jeg hadde bare raskt funnet frem en hverdagsfin genser fra morgenrushets minutter før jobb for anledningen. Siden jeg skulle på jobb, sminket jeg meg ikke, og klarte å glemme igjen sminkepungen hjemme, og jeg hadde kun på meg en behagelig og blå olabukse. Jeg ergret meg over morgenens trøtte valg, men satte opp håret i en stram strikk og slang på litt leppestift før jeg stakk på rommet til mormor. Mormor var også pyntet klar til denne flotte aftenen. Hennes brune krøller lå vakkert rundt hodet hennes, hun hadde roserøde kinn og leppestift som matchet den r

Hei og hopp, jeg føler meg topp! ....og ganske sliten! Dagen begynte med å delta på kontraktsmøte for underskriving av salg av denne leiligheten som Oddo eier. Siden ikke jeg er medeier av leiligheten, var jeg kun med som støtte for Oddo. Det var et greit og informativt møte. Deretter stakk jeg videre ned til byen for en ny time med fysioterapeuten min Henrik. Han masserte fortsatt leggen hvor jeg har hatt strekk, samt litt i låret hvor jeg har kjent stivhet de siste øktene. Det gikk veldig greit. Fysioterapeuten min fortalte at jeg skulle komme på en ny time om halvannen måned, og ta en vurdering om det ble den siste timen. Det føles så rart, så skummelt. Det gir meg så god trygghet å ha Henrik som en støtte gjennom livet mitt med all dets knehistorikk og -problematikk. Er jeg virkelig klar for å ikke bli fulgt opp lenger? Deretter var det klart for dagens store begivenhet: å synge med rockebandet jeg har blitt korist i - på John Dee!!! Rockebandet heter Frans Krans, og vi skulle

Månedens høydepunkt: Å få muligheten til å være korist i et ordentlig rockeband! Vi skal ha sceneopptreden tre ganger i løpet av våren, deriblant førstkommende torsdag! Månedens nedtur: Uken det var vinterferie i Oslo. Jeg var konstant sliten og stresset over alt som måtte gjøres. Månedens latterkick: Det har vært særdeles få av dem i februar, men jeg kan huske at jeg lo hjertelig da jeg spilte Super Mario Bros på Wii U med Stig, Linnie og Oddo. Vel, med kun tre kontroller som funker, var det de tre som spilte mens jeg så på. De er så herlige i deres samarbeid - eller fiendskap, hehe. Det er ekstra gøy i den verdenen hvor Yoshi er med, og denne gangen var det Oddo som ble offer for Stigs og Linnies Yoshi.  Månedens stolteste øyeblikk: At jeg kom meg gjennom vinterferieuken med all dens belastning. Da var jeg stolt av meg selv! Månedens komplimenter: "Jeg tror du vil gjøre en strålende karriere, Anabel." "Hvis du tar til deg like mye kunnskap hv

Åh, fy flate hvor deilig denne frihelgen kom på meg! Jeg har jobbet mye ekstra og hatt mye ansvar med leiligheten i det siste at jeg ikke kan huske sist gang jeg hadde ordentlig hvilepuls i kroppen. Fredag hadde jeg fri, samt denne helgen, og da kunne jeg endelig tenke på annet enn leilighet og jobb! Selv om dagene likevel ble fylt opp fra jeg stod opp til jeg kom hjem på kvelden, var dette av mer av egenverdi - noe som bygger meg opp. Og det merker jeg at jeg så sårt trengte. Fredag: Mormor og trening! Jeg ble vekket av at Oddo ringte meg. En søvndyssende Bella svarte, og Oddo humret høyt i telefonen: "Neimen, Bella, sover du fortsatt?" Jeg tittet raskt på klokken, og den viste 12:45 - jeg hadde sovet i 13 timer!! Det må være flere år siden jeg sov så lenge og så langt ut på dag! Men jammen meg var det etterlengtet. Jeg hadde kjent det i hele kroppen i det siste at jeg var i manko på søvn. Jeg stod opp og spiste en liten frokost før jeg satte kursen til mormor. Da jeg e