Bella

Da var jeg kommet hjem fra en herlig reunion på Haugetun Folkehøyskole - for andre gang! Hvor minnerikt det var å komme innenfor Haugetuns kjente vegger og møte alle mine gode og kjære venner igjen. Det var ikke vanskelig å nyte tiden på skolen da alle de gode minnene kom friskt tilbake i sinnet mitt og fikk meg til å huske hvor bra jeg hadde det som elev på skolen! Jeg hadde sikret meg plass i Evas bil fra Oslo til Fredrikstad. Eva og jeg gikk sammen på musikklinjen i fjor, og hun er ei utrolig omtenksom og glad jente. For et sammentreff - nå hører jeg akkurat på sangen hennes på avslutningscd'en vi lagde! Jeg fikk lov til å sitte foran på grunn av min evinnelige reisesyke, og i det gode selskapet med Eva, gikk bilturen som en drøm! Det var noen som hadde kommet før oss, og vi slo oss ned i peisestuen sammen med dem. Årets elever hadde trukket seg inn på rommene sine - i tradisjonen tro - og vi som kom på tilbake etter over et halvt års dvale fikk endelig muligheten til å fin

Øyeblikksbilde. I løpet av de siste skoledagene har jeg hatt det utrolig bra. Selv om dag på dag møter meg med nytt og tungt stoff, klarer jeg likevel å føle en indre glede over skoledagene. Derfor begynte jeg å lure; hva er det som egentlig avgjør om det er en god skoledag eller ikke for meg? La oss reflektere over dagens skoledag som et eksempel - den var jo en slik typisk tommel-opp-skoledag! I dag var jeg virkelig sent ute til skolen. Skolen begynner kl. 8:45, og jeg skulle begynne å spise frokost kl. 8:27! Jeg måtte hive i meg de tre knekkebrødene, haste med å kle på meg og gjøre ferdig siste rest av morgenstellet, pakke sekken og løpe bort til skolen - med to minutters margin! Utrolig, det er merkelig hvordan de som bor nærmest kommer seg senest bort til skolebenken, hehe. For første gang på veldig lenge (om ikke første gangen!?) fant jeg faktisk ingen kjente ansikter i forelesningssalen som jeg kunne sitte ved siden av. Men til min store og revolusjonerende overra

Etter atter en strålende skoledag, var det tid for å trene! Det som var det store og spennende nå, var at jeg hadde treningspartnere - to superherlige jenter jeg har blitt kjent med i Kor Major! Vi hadde planlagt å begynne styrketreningen klokken 16, men jeg valgte å komme en halvtime tidligere for å løpe litt først. Det var godt å få løpt litt utenom det harde treningsprogrammet til Anne May. Den er jo egentlig passe slitsom, hehe. Jeg kan merke kondisjonen min er veldig langt nede for tiden, så jeg har en stor jobb foran meg for å få trent den opp igjen! Så kan jeg kanskje ha en sjanse for å holde tritt med Stine når vi skal løpe sammen i Sognsvann! Herlighet, jeg merker jeg blir så glad ( og egentlig litt stolt! ) innvendig når jeg tenker på hvor mange flotte mennesker jeg har blitt kjent med her i Oslo! Uansett. Da jeg møtte Kari og Birte klokken 16 begynte vi å ro litt. Forrige gang jeg rodde på romaskin var da jeg var hos fysioterapeuten i fjor sommer. Jeg kan huske jeg dro

I kveld har jeg hatt en koselig skype-date sammen med mamma og Analin! Utrolig hyggelig å høre stemmene deres igjen. Likevel ble det ikke så altfor mye prating siden Analin og jeg holdt på med hvert vårt lille prosjekt. Analin og jeg skypet sammen først før mamma kom inn i samtalen, og i løpet av denne tiden hadde nemlig vi tvillingene oss imellom opprettet en liten "tegneklubb" (som jeg så fint kalte det), og vi hadde akkurat begynt på våre første kunstverk! Jeg har jo alltid syntes det er så gøy å tegne, det er bare det at jeg er så utrolig dårlig på å ta meg tid til det. Men nå som jeg fikk oppfordringen av Analin, var jeg ikke sen om å ta den imot! Hvor gøy det var å tegne igjen. Hvor gøy det var å holde i tegneblyanten, la den bevege seg over arket og spent vente på hvordan det ferdige resultatet blir. Typisk nok fant Analin og jeg oss - etter en del leting hver for oss - SAMME skissetegning av skuespilleren vi hadde lyst til å tegne av. Likevel var det jo litt greit,

Flate, HVA SKJER??! Jeg prøvde å løse Rubiks kube nå, men jeg fikk det ikke til! Jeg bommet to ganger, og på tredje forsøk, etter omtrent 20 minutter da jeg var på siste stadiet og fikk til den gule siden - ja, da var alle de andre sidene ødelagte! Hallo, jeg gjorde akkurat etter oppskriften (selv om jeg da egentlig ikke kan ha gjort det)! Jeg skjønner ikke hvor jeg kan ha feilet! Det verste er vel at jeg må forlate Rubiks kube som et kaos som den nå har blitt, haha. Jeg får prøve den igjen senere i dag, nå må jeg spise frokost og komme i gang med skolearbeid! Ikke moro! - Bella.

Herlighet, hvor utrolig bra jeg har det om dagen! Dag på dag møter meg med smil og glede, og de smitter meg med sine gode humør! Jeg vil derfor bruke dette innlegget på å takke for mine flotte dager. Takk til Miriam for hennes vennlige gjestfrihet i Trondheim forrige helg!  Her fikk jeg ro i sinn og sjel, samt sett igjen min flotte venninne som jeg ikke hadde sett siden Haugetunavslutning i fjor! Takk for et fantastisk møte i Salem Kirke; det gjorde noe helt fantastisk godt inne i meg. Takk for at jeg fikk lært meg Rubiks Kube - den har jeg alltid hatt lyst til å lære meg! Det går ikke særlig fort enda, men jeg skal bli bedre! Takk for at jeg kunne komme på besøk til deg igjen, Miri - det er alltid like hyggelig å være sammen med deg. Whohoo!! Og jeg er ikke bare LITT stolt! Takk til Annis for en utrolig hyggelig kafédate på Vinderen denne uken. Møtet gikk over alle forventninger, og jeg nøt hvert eneste minutt av samværet! Hvor godt det var å prate med Annis om alt og

Guriland, så hektisk livet som student er! Nå får jeg virkelig banket inn at juleferien er over, haha! Så har et nytt semester startet. Vi begynte i går, og det var mer enn nok informasjon og undervisning som møtte oss elever som enda ikke hadde latt feriemodusen slippe taket på oss. Selv om det var sjokkerende og overraskende mye pensum og stoff som vi skal streve oss igjennom dette semesteret her også, ble jeg ikke like fortvilet som ved begynnelsen av forrige semester; nå var jeg forberedt. Videre fulgte introduksjonsundervisning, og det var interessant. Læreren virker så jordnær, samt at jeg syns han forholder seg på lik bølgelengde som oss elever, og det setter jeg veldig pris på. Etter å ha kjøpt noen pensumbøker og lagd meg middag, var det tid for første øvelse med Kor Major! Hvor koselig det var å se igjen mine flotte korvenner. Vi lærte ny sang som jeg virkelig har troen på at kommer til å bli så bra, og vi tok varmt imot våre nye medlemmer i koret. Det skal bli moro å bl

- Casting Crowns Oh what I would do have The kind of faith it takes to climb out of this boat I'm in Onto the crashing waves To step out of my comfort zone To the realm of the unknown where Jesus is And He's holding out his hand But the waves are calling out my name and they laugh at me Reminding me of all the times I've tried before and failed The waves they keep on telling me Time and time again. 'Boy you'll never win!' "You'll never win" But the voice of truth Tells me a different story The voice of truth says "Do not be afraid!" And the voice of truth says "This is for my glory" Out of all the voices calling out to me I will choose to listen and believe the voice of truth Oh what would do to have The kind of strength it takes to stand before a giant With just a sling and a stone Surrounded by the sound of a thousand warriors Shaking in their armor Wishing they'd have the str

Tiden er kommet.  Jeg har sovet min siste natt i egen seng og redd sengen for en siste gang for denne ferien. I dag skal jeg tilbake til Oslo hvor et nytt semester med sine opplevelser venter på å la seg bli oppdaget av meg. De siste dagene har jeg derfor funnet ut at jeg må bruke den siste tiden godt. I går kjørte jeg mamma til jobb før jeg tok bilen videre til Hønefoss hvor jeg trente på ELIXIA. For en herlig treningsøkt - jeg trente i 2 1/2 time! Mot slutten av økten møtte jeg helt tilfeldigvis på min gode venninne Ragnhild fra Haugetun som også var på ELIXIA! Litt av et sammentreff, jeg hadde ingen anelse om at hun ville være der - jeg utbrøt nesten et lite gledeshyl da jeg så henne! Etter en liten veksling hvor vi fortalte kort hvordan det gikk med hverandre, spurte jeg henne om hun hadde spesielle planer for denne dagen, hvilket hun ikke hadde. Jeg hadde jo også en god dødtid før jeg måtte hente mamma på jobben igjen. Vi fant derfor ut at vi kunne stikke hjem til henne og kose

"2014 starter visst like mørk som 2013 forlot oss."  Dette var mammas kommentar under frokostbordet i dag. Været utenfor var mørkt, bart og grått, og dermed ikke spesielt vanlig eller ønskelig på denne tiden av året. Hvordan var det egentlig 2013 forlot meg? La meg ta deg med på en liten tur cirka ett døgn tilbake i tid! Den siste formiddagen i 2013 ble brukt til å slette håret mitt (ikke som i å 'delete', Miriam, men som i å rette, hehe), og herlighet hvor annerledes det var! Jeg skal innrømme jeg syntes det så fint ut og at tanken om å ta anti-permanent igjen ga litt mer smak. Det var mamma som rettet håret mitt, og hun var helt utrolig effektiv! Tatt i betraktning av da jeg gjorde det på folkehøyskolen og TRE jenter stod over håret mitt med HVER sin rettetang og brukte rundt en time, brukte mamma også en time, og da måtte hun i tillegg føne håret mitt tørt! Mamma var utrolig dyktig og jeg ble strålende fornøyd med resultatet. Etter å ha tatt en liten hårstuss kun