Bella

NÅ er jeg sliten og lei i kroppen. På 15 dager har jeg trent 10 av dem, og hver treningsøkt har også hatt intensitetgrad fra moderat-høy. Dagens trening var elendig. Jeg syklet 1,5 km kortere enn gårsdagen, selv om gjennomsnittspulsen var ett hakk høyere. Styrkeøkten gikk heller ikke så bra med de vonde melkesyremusklene som det føles kroppen min nå består av. Overbelastningsfase er det kroppen min er inne i nå, og det merkes. Kroppen er sliten, humøret er slitent og jeg er sliten; er det dette som forventes av meg? Jeg trener jo fordi jeg vil at beina skal tåle jobben min og ikke minst en eventuell operasjon. Men at jeg skal være utmattet hver dag virker heller ikke som en god løsning. Jeg har funnet ut at jeg må ta det roligere på treningsfronten. Matlysten kommer og går som den vil, og det påvirker jo treningen også. I morgen tar jeg en restitusjonsøkt før helgen som blir ganske rolig med bare en svømmeøkt. Jeg tror det kan bli godt for kroppen. Så får neste uke og dens treningsøk

Øyeblikksbilde. Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en herlig treningsøkt på senteret! Jeg syklet 40 minutter med de samme motstandsintervallene som tidligere, men denne gangen syklet jeg en hel kilometer lenger enn rekorden fra forrige uke! 19,1 km, og jeg var kjempefornøyd! Så var det 30 minutter med styrke og balanse hovedsakelig for muskelgruppene rundt knærne. Jeg merket at beinpress var for sårt for beina, så jeg vil erstatte den med en knebøy-øvelse på balanseball. Jeg tror det vil bli bra. Så har jeg endelig fått svar på sommerens etterlengtede spørsmål: Hva er det som egentlig har skjedd i kneet? På onsdag skulle jeg til legen, og jeg var nesten på gråten hele dagen frem til legetimen. I løpet av sommeren har jeg bygd opp en intens sårbarhet rundt knesituasjonen min, og selv om jeg har gledet meg til å få svar, ligger det så mye forventninger og spenning rundt det at det nesten var vanskelig å takle alt. Legen ropte meg opp. og jeg merket det var enda en ny lege. Fjer

For en følelsesladet berg- og dalbane denne sommeren har vært for meg. For de fleste er sommeren et tegn på frihet, latterfylte og kanskje aktivitetsfulle dager. For meg vil dette alltid være den sommeren da jeg skadet kneet uten en gang å vite hva som skjedde. Sommeren med smerter, hjelpeløshet, tårer, krykker og den såre uvitenhet over hvorfor jeg hadde det slik jeg hadde det. Kvelden før første arbeidsdag etter sommerferien. Spent, men optimistisk for hvordan kneet skulle takle det. Etter sommerferien for to uker siden gikk jeg rett ned i kjelleren. Hele sommerferien hadde jeg hatt fokus på opptrening av muskulaturen rundt knærne mine, og jeg følte meg sterkere enn på flere uker. Jeg nesten gledet meg til å vise kollegene mine hvor langt jeg var kommet. Men gleden endte i smerter allerede første arbeidsdag etter ferien, og jeg måtte låne en krykke på sykehjemmet for å klare å komme meg hjem igjen. Progresjonen i kneet var allerede gått tilbake til da sommeren begynte, og d

Hold it all together Everybody needs you strong But life hits you out of nowhere And barely leaves you holding on And when you're tired of fighting Chained by your control There's freedom in surrender Lay it down and let it go So when you're on your knees and answers seem so far away You're not alone, stop holding on and just be held Your world's not falling apart, it's falling into place I'm on the throne, stop holding on and just be held Just be held, just be held If your eyes are on the storm You'll wonder if I love you still But if your eyes are on the cross You'll know I always have and I always will And not a tear is wasted In time, you'll understand I'm painting beauty with the ashes Your life is in My hands So when you're on your knees and answers seem so far away You're not alone, stop holding on and just be held Your world's not falling apart, it's falling into place I'm on the throne