Bella

Det har vært en helt utrolig herlig dag i dag!! - i alle fall en dag hvor jeg fikk utrettet en mye! Dagen startet kl. 7 for meg. Mamma og pappa skulle nemlig til Hønefoss, og da ble Analin og jeg med for å kunne trene og gjøre lekser der oppe. Kl. 9 kom vi oss til Hønefoss, og Analin og jeg hoppet av ved ELIXIA. Vi holdt på i en halvannen time der jeg trente utholdenhet og styrke for bein. Jeg begynte med rolig løping på mølle i og med jeg har hatt mye vondt i knærne de siste dagene. På styrketreningen måtte jeg også ta av flere kg enn det jeg vanligvis pleier å ha på apparatene av samme grunn, og fordi jeg ikke har trent styrke på lenge. LIKEVEL skulle jeg kjenne smerter i venstre kne mot slutten, men til tross for det, var det en utrolig bra økt! Det var så deilig å være tilbake på ELIXIA igjen. Deretter bar det seg til hybelen vår. Anny, ei veldig god klassevenninne av meg, skulle også komme til oss, for vi skulle drive med litt skolearbeid; særemnet. Selv om ikke motivasjonen va

[ http://oslopuls.aftenposten.no/hvaskjer/artist/article7164.ece%3Fwebhit=artist ] Visste du at Bjørn Sundquist er tremenningen til mamma? I dagens historieøkt på skolen, fortsatte vi å se på filmen " Kautokeino opprøret" vi visstnok hadde begynt på i forrige uke (da jeg var syk, vet du). Jeg hadde sett denne filmen én gang før; på kino i skolens regi. Hvis du har fulgt bloggen min en stund eller kjenner meg godt, vet du at jeg ikke liker filmer med sterke scener. Mot slutten skjer det både dreping og halshugging, noe som faktisk var det eneste jeg husket fra forrige gang jeg så filmen. Etter at jeg hadde sett filmen den første gangen, lovte jeg meg selv at dette skulle være den første OG den siste gangen jeg skulle se denne filmen. Så feil kunne jeg ta. Historielæreren min vet jeg er sårbar når det gjelder slike filmer (dette er nemlig ikke den første filmen vi har sett), så etter å ha sett en stund på filmen, utbryter hun plutselig: "Anabel, nå kommer det noen sterke

Nå er jeg alene på hybelen igjen. Analin rakk å lære meg litt av dansen vi skal bli vurdert i tidlig på skolen i morgen før de dro. Det var veldig fint, for jeg hadde ikke fått lært den siste delen grunnet sykdommen. Det var først da Analin gikk ut av døren at jeg fant ut at jeg ville bli overlatt her på hybelen helt alene. Jeg har jo hatt mennesker rundt meg i flere dager nå, så jeg må innrømme at jeg, med tungt hjerte, måtte se dem dra igjen. Analin og meg da :) Tidligere i dag tok Analin og jeg oss av julerengjøringen! Vi støvsugde, tørket støv og satte frem julepynt. Virkelig deilig å føle seg til nytte igjen, og virkelig deilig å orke og hjelpe mamma og pappa med dette! Har det ikke blitt fint i stuen?? Hehe. Vesla og meg! Fikk ikke avskjedsklem av noen av kattene mine før jeg dro til Hønefoss i dag... Angående adventskalenderne mine i år (sjokoladekalender og "Dagens lille glede"-kalender) har jeg ikke vært flink til å overholde dem. DLG-kalenderen raknet da sykdommen i

Jeg måtte være hjemme fra skolen i dag også. Seriøst, det er noe dritt denne sykdommen. Nå er jeg lei av å være hjemme og glane og glo inn i de samme husets fire vegger enda en dag. Men i dag føler jeg meg bra! Hadde det vært skole i morgen (hvilket det ikke er, siden det er fredag), hadde jeg LETT dratt! I natt ble jeg liggende våken og høre mammas hyppige turer på badet eller for å tjene kattene i overetasjen, og pappas hosting og harking i den samme etasjen som meg. Jeg tror ikke jeg har hørt noen hoste så ille som pappa. Virkelig; det var akkurat som om innvollene hans skulle komme opp! Analin er den eneste som ligger så avsides at hun ikke hører husets nattlyder (hun hører bare støyet utenfra ). Da morgenen stod for døren, ble jeg holdt våken av kattene som kom opp i sengen og på nattbordet og lagde leven. Jeg klarte på mirakuløst vis å falle i søvn igjen, men det tok en liten time. Jeg våknet igjen da Analin stod opp. Jeg stod opp like etter, lagde meg litt mat og satte på film

I dag har jeg hatt det utrolig mye bedre! Jeg har faktisk orket å ha litt avstand til seng- og sofaforholdet mitt! Likevel må jeg innrømme at jeg ikke føler meg helt i "tipp-topp"-form enda, men jeg er kommet meg ganske godt på bedringens gode vei! I dag kom Analin hjem før skolen var slutt; hun har nemlig også blitt syk. I og med mamma ikke får lov til å kjøre grunnet skadet arm, var det jeg som måtte ut til Vikersund for å hente henne. Jeg tenkte dette ville være godt for meg; å komme meg ut av huset og bli kjent med omverdenen, hehe! Men jeg fant fort ut at sykdommen - det at jeg ikke var helt i form enda - preget kjøreferdighetene mine. Da jeg skulle rygge ned gårdsplassen, kjørte jeg flere ganger ut i grøften, og jeg var ikke flink til å overholde vikeplikten min. Det var først da jeg var inne i krysset jeg kom på at jeg skulle ha ventet på bilen som kom kjørende fra min høyre side, men da var det jo allerede for sent å stoppe... Det gikk bra altså; det var bare det at d

Så har tiden kommet der det er min tur til å være syk. Det hele startet på lørdag, så jeg fikk ikke vært med i bursdagsselskapet til ei venninne av meg heller. Ufattelig kjipt, altså! Jeg var hjemme med feber og var sengeliggende hele dagen. Jeg la meg 21:00 den kvelden, og sov til 11:00 dagen etter. Ahh, det var deilig! Jeg stod opp, dusjet og oppdaterte meg på forskjellige nettsteder før jeg begynte å lese til prøven som er på tirsdag om religion og etikk. Jeg følte meg bedre enn gårsdagen, og jeg satset på at jeg ville være frisk igjen til mandag! I begynnelsen gikk det greit å lese. Men konsentrasjonen min ble verre og verre ettersom tiden gikk, grunnet sykdomssymptomene som kom snikende på meg igjen. Likevel klarte jeg å lese meg gjennom prøvestoffet (selv om jeg ikke kan skryte av hvor mye jeg klarte å få med meg mot slutten). Da jeg fant ut at jeg fortsatt hadde feber den kvelden, var det ikke håp for meg; jeg måtte være hjemme fra skolen den mandagen. Mandagen kom, og mandagen

I siste økt på skolen i dag, fra kl. 13:55-15:15, var ikke læreren til stede, så vi fikk selvstudium. Da planla jeg at jeg kunne dra tidlig hjem til Modum (skal på fotballtrening). Bussen jeg skulle ta tilbake til Vikersund, gikk 14:20, og ville derfor ankomme Vikersund kl. 14:50. Jeg måtte bare huske å ringe til Jernbanestasjonen i Vikersund for å be "Vikersund-Øst-Modum"-bussen vente på bussen jeg kom med fra Hønefoss. Det ville føre til at jeg kom hjem 15:15 - det tidligste jeg kan komme hjem til mamma og pappa hvis jeg drar etter skolen! Men så heldig skulle jeg ikke være. For da jeg var på bussen, trodde jeg at jeg ville ankomme Vikersund kl. 16:00 istedenfor 15:00. Ikke spør meg om hvorfor - jeg aner ikke selv! Jeg skylder på at jeg fikk for lite søvn i natt. Hvorfor? Fordi det var historieprøve i dag, og jeg trenger vel egentlig ikke å utdype meg noe mer i det... Men nok om det. Jeg ringte derfor pappa istedenfor for at han kunne hente meg i Vikersund kl. 16:00, for

Husker dere den kalenderen jeg skulle lage for å ikke glede meg selv, men andre? Jeg har endret litt på denne, men bare fordi Iselin og Analin også ble med meg! Vi bestemte oss for å lage 10 lapper til hver av de to andre der det skulle stå hvordan vi skulle glede andre. Det førte til at vi fikk 20 lapper hver, og vi kunne starte allerede i dag! Både Analin og Iselin ble ferdige med alle lappene i dag, og leverte dem til meg. Jeg hadde bare funnet ut hva det skulle stå på litt over halvveis av lappene, så jeg fant ut at jeg måtte jobbe med dem i kveld. Gjett om det var vanskelig å finne ut hva det skulle stå på de siste lappene - jeg eier jo ikke kreativitet, haha... Men omsider ble jeg ferdig, og da var det bare å komme i gang med å lage lappene. Jeg klippet dem ut i hjerteform, med inspirasjon fra Arilds andakt (sjekk link ovenfor), og fargela dem rosa. Må innrømme at jeg syns det faktisk ble et bra resultat! Under arbeid av "Dagens lille glede"-lapper! Hva syns du? Jo. An

[ http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/selvein/diverse/fargelegg8.gif ] Til lørdag skal Analin og jeg ha en sangjobb i Asker! Det er på en messe der man selger filippinske produkter (du vet jo at jeg er selv adoptert fra dette asiatiske landet), etter hva jeg har forstått. Vi fikk vite at vi skulle synge sammen, gjerne noen julesanger eller barnesanger knyttet til julen. Vi har tenkt på sangene "Himlen i min famn" som vi kan tostemt (vi sang den i duett med Heggen Gospel i fjor på julaften) og "Deilig er Jorden" som vi også kan tostemt. Høres dette ut som et bra valg? Har du andre fine sanger som kunne ha passet å synge? Ha en fin kveld! ~ Bella.

På fredagens øvelse med Heggen Gospel hadde presten Arild en andakt. Det var en utrolig bra andakt, og den fikk meg til å tenke. Arild hadde med seg en pose med adventskalendere. Først tok han opp en Smarties-kalender (himla dyr, men visstnok veldig god!), og spurte oss ungdommer hva dette var for noe. Vi svarte det vi så; en adventskalender (nei, ikke en julekalender, som mange kaller det). Det var jo selvfølgelig ikke galt svar, så Arild kom med et nytt spørsmål: "Hvorfor har man slike kalendere?" Vi ungdommer svarte så godt vi kunne: "For å telle ned til julaften", "for å ha noe å glede seg til hver dag i adventstiden" eller "for å spise masse godt" var noen kommentarer som ble nevnt. Arild fortsatte: "Adventskalendere er til for at JEG skal glede MEG SELV ved godteriet som finnes innenfor disse lukene. At JEG skal spise noe godt hver dag. Og hvis ikke JEG får det JEG forventer meg i hver luke, blir JEG skuffet. Julen er en tid for fel

For en helt FANTASTISK herlig helg dette har vært, inkludert fredagen! Skoledagen gikk bra - jeg var litt aktiv i timene, og det pleier jeg alltid å rose meg selv for. Deretter trente jeg utholdenhet på ELIXIA, og dro tilbake til Modum for fredagens øvelse med Heggen Gospel. Fredag den 10. desember skal Heggen Gospel ha konsert med Mosaic ; et utrolig bra band som kunne visstnok måles med Oslo Gospelkor! Dette er stort for Heggen Gospel, og det gleder meg å kunne være en del av det! Natt til lørdag sov jeg i rundt 14 timer (00:00-14:00). Helt syykt! Jeg pleier jo egentlig å være et type A-menneske, så det at jeg sov til over tolv om formiddagen var helt overraskende! Men greit digg med tanke på at jeg visste jeg skulle være lenge våken neste natt. Bare noen få timer senere begynte Analin og jeg å pakke og stelle oss til Amalies bursdagsselskap. Der møtte jeg mang e kjente fjes, ukjente fjes, og fjes jeg ikke hadde sett på årevis! Vi spiste deilig mat og kaker, og lekte en ny og spenne

Jeg er helt sykt trøtt akkurat nå. Om en liten time skal jeg ta buss tilbake til Vikersund og være med på øvelsen med Heggen Gospel! Har ikke vært der på to uker (Roa-cup forrige fredag), så det blir bra å komme tilbake igjen, selv om jeg kommer til å være stuptrøtt. Hvorfor jeg er så trøtt, spør du? Jeg hadde en prøve i treningsledelse i går, og du vet hvor "flink" jeg er til å øve på prøver i dagene før en prøve. Jeg hadde jo egentlig planlagt å lese en del på tirsdag, men så fikk Analin og jeg helt overraskende besøk av noen, så da gikk den kvelden bort. Jeg kan i alle fall si at det er lenge siden jeg har vært så lenge våken for å lese til prøve som det jeg gjorde på onsdag. I går dro jeg til Modum for fotballtrening, så jeg overnattet hjemme. Det medførte til at jeg måtte stå opp over en time tidligere om morgenen enn hvis jeg hadde sovet på hybelen i Hønefoss. Det merkelige er kanskje at jeg ikke kjenner trøtthetsfølelsen når jeg er på skolen - den kommer som regel o

Kilde: [ http://www.lokenasen.gs.ah.no/images/nyheter/2009-2010/705_id705tmcesizetruecontrol.jpg ] Åh, som jeg har gledet meg til denne dagen! I dag, den 23. november, er det nemlig "MOT til å glede"-dagen ! Da jeg gikk på ungdomsskolen, var MOT en del av skolen, så det var enklere å finne tid til å glede noen. Vi som var Ungdom med MOT, stelte i stand MOT-frokost til resten av skolen, og vi gikk rundt på gamlehjemmet, rådhuset og andre steder og delte ut diverse MOT-effekter og kaker. Ahh, som jeg savner dette - det var så koselig! Ringerike vgs, den skolen jeg går på nå, er ikke en MOT-skole, så det er vanskeligere å sette av tid. I 2. økt hadde jeg gym, og det hender ofte vi må rydde og dusje langt inn i matfriminuttet. Heldigvis fikk Analin og jeg lov til å gå litt tidligere fra gymmen for å forberede oss (det fikk forresten resten av klassen også lov til, så jeg fikk litt dårlig samvittighet for at gruppa mistet de siste 10 minuttene...). Vi dusjet så raskt vi kunne, og

Fra i går til i dag har jeg vært på fotballcup i Roa med skolelaget. Selv om det har vært hardt, slitsomt og tung belastning både for knærne og astmaen, har denne cupen virkelig vært verdt det! Vi dro fra skolen ca. kl. 11:15, og møtte opp på Roa vgs. Vi skulle spille vår første kamp mot Valdres rundt 13-14-tiden. Dette var et godt lag, og vi slet virkelig mye med å holde tritt med dem. Vi fikk ikke til noen ting under kampen, og de overkjørte oss. Utrolig kjipt! Jeg spilte så forferdelig dårlig og fikk ikke til noen ting - men fikk bare spille i 3 min av 20 min. Vi hadde vår neste kamp litt over 20:00, så vi hadde plenty of time til å gjøre ingenting. Jeg så for det meste på andre kamper, der jeg prøvde å fange opp litt tips til meg selv de neste kampene. Jeg møtte også en student som var lærling på Ringerike vgs i fjor, så jeg pratet litt med ham også. En utrolig koselig kar! Og det var jo så gøy at han husket meg og skaden min! I tillegg så jeg at Rosthaug vgs var meldt på, så jeg

I dag har jeg hatt en helt fantastisk dag!! Dagen har virkelig vært helt super - fra start til slutt! 1. økt startet med volleyball. Vi var bare litt over halve klassen, grunnet en liten kommunikasjonssvikt med læreren. Men jeg syns det er en dårlig unnskyldning. Det var nok mange som valgte å misforstå for å kunne ta seg fri. Men det skal jeg ikke ta opp her. Volleyballaget jeg kom på, tapte alle settene, jeg spilte så dårlig at det var helt flaut ( helt sant! ), men likevel syns jeg det var gøy å spille! Volleyball er jo en utrolig herlig sport i seg selv. I 2. økt så Anny, Analin og jeg på en film ang. fordypningsemnet vi har i norsk: Charlie og sjokoladefabrikken (den eldste versjonen). Det var så mye som var forandret fra boken, som faktisk gjorde filmen noe dårligere. Jeg merket etter hvert at jeg ble overrasket hvis jeg fant noe som var likt fra boken! Men dette er jo egentlig veldig bra, for da har vi mye å skrive om. I 3. økt gikk vi tre til noen butikker i Hønefoss for å spør

Her kan dere se noen av bildene som Mona Lindseth tok da Analin og jeg ble spurt å være modeller i helgen! Du kan finne hjemmesiden til Mona her: http://monalindseth.tumblr.com/ Hva syns du om bildene? Take care! ~ Bella.

Fotograf: Mona Lindseth. Dette blir et veldig kort og usystematisk innlegg, for jeg burde egentlig legge meg nå. Det har seg bare slik at jeg må fortelle deg noe som hendte i går kveld - etter postingen av forrige innlegg. Ei venninne av meg, Eva, kontaktet meg plutselig over Facebook og spurte om Analin og jeg kunne tenke oss å være modeller for henne og Mona på søndag, altså i dag! Helt utrolig, ikke sant?! At JEG ble spurt om å være modell (Analin og jeg har forresten blitt halvveis spurt av datteren til kjørelæreren jeg hadde tidligere om å være modeller for henne, men jeg har enda ikke hørt noe fra dem)! Gjett om jeg ble spent og glad, og jeg kunne ikke vente med hvordan det ville bli! Vel fremme på deres studio denne ettermiddagen, tok vi bilder av meg alene, Analin alene og av både Analin og meg sammen. Vi hadde tidligere fått beskjed om at vi skulle kommet usminket, og at afro-håret mitt skulle bli så stort som mulig, så jeg måtte kruse det skikkelig opp (gruer meg derfor t

Da jeg våknet i dag - ganske presist 10:00 - fortsatte jeg å lese i boken til fordypningsemnet jeg har i norsk (overraskende tidlig på en lørdagsmorgen, ikke sant?! Kommer nok av at jeg fikk mye søvn i går , haha...).Jeg fortsatte å lese i boka ved frokostbordet (som jeg by the way spiste alene; pappa var i Vikersund, mamma hadde for lengst spist, og Analin hadde ikke stått opp enda), og hjalp til med litt husarbeid da mamma spurte om hjelp. Et par timer senere var boken ferdiglest. Det var egentlig en veldig lettlest bok - Charlie og sjokoladefabrikken - men det var greit deilig å få unnagjort enda litt skolearbeid! Deretter ryddet jeg rommet mitt (som var et stort mess!) og tok klærne mine inn i klesskapet før jeg satte meg foran dataen og oppdaterte meg på det vanlige (Facebook, yahoo, blogg og it's learning - glemte hotmail!). Da klokken snek seg over 14:30 og Analin ikke hadde vist tegn til å stå opp enda, fant jeg det riktig å vekke henne. Vi skulle jo til Vikersund i dag

Fy flate, for en dag! Jeg lå i dyyp søvn da plutselig mobilen min ringer. I døsende tilstand tok jeg den. Det var Analin: "Hei, hvor er du?". "Jeg er hjemme", svarte jeg. Jeg begynte å bli mer våken, og ble observant på mye støy i bakgrunnen. Skolestøy . I et rykk satte jeg meg opp i sengen og spurte Analin: "Hvor er du? Hvor mye er klokka?". "Klokken er litt før ni". Gjett om jeg kom meg raskt opp av senga! Jeg hev på meg klærne, slang oppi noe gymtøy i ELIXIA-baggen, pakket sekken og kom meg av gårde. Hjernen min messet "fravær, fravær, fravær" gjentatte ganger. Dessuten fikk jeg ikke tid til å øve til prøven jeg hadde senere i dag. Heldigvis har det seg slik at mamma ikke skulle på jobb i dag, så jeg fikk lov til å bruke bilen. For et mirakel! Men humøret ble fort endret da jeg åpnet døren. Det hadde nemlig snødd flere centimeter. Det førte derfor til at jeg måtte bruke minutter på å måke snø og skrape is av bilen, og Øst-modumvei

På onsdag var jeg innkalt til Ringerike sykehus ang. kneet mitt. Jeg må innrømme jeg ble overrasket da jeg fikk innkallelsen; jeg hadde nemlig bedt om henvendelse til dette sykehuset på denne tiden I FJOR ! For ett år siden hadde jeg nemlig mye vondt i knærne, og det var derfor jeg ville få snakket med legen om hva det kunne ha skyldtes. Men jeg var ikke høyest prioritert på listen, så jeg måtte regne med 5-8 ukers ventetid - nevnte også at det kunne ta enda lenger tid. Det hadde nesten vært mer rimelig å ha sagt 5-8 måneder ! Men nok om det. Da jeg kom inn til operasjonslegen, fortalte jeg hvordan situasjonen lå an; at jeg hadde hatt vondt i begge knærne i det siste, spesielt hvis jeg satt på huk eller på knærne, hvis jeg snublet eller fikk en vridning i kneet. Jeg fikk understreket at dette gjaldt absolutt mest da jeg sendte henvendelsen til sykehuset for ett år siden, men kan også på denne tiden føle noen smerter. Da han, altså legen, skulle kjenne på kneet mitt, fortalte han at j

Den forrige headeren jeg hadde, var et bilde som ble tatt for lenge siden - før afro-perioden min, til og med! Derfor valgte jeg å finne et nytt bilde som header - et bilde jeg tok på lørdag før jeg skulle på familiebesøk i Oslo! Den gamle headeren min. Den nye headeren! Jeg pleier vanligvis ikke å sminke meg så mye (kremt) som jeg gjorde på dette bildet. Siden jeg har opptil 1-2 treninger hver dag, føler jeg det på en måte bare er wasted å bruke tid på sminke når jeg bare må ta det av igjen. Dessuten syns jeg det er så stress å måtte ta det av igjen om kvelden, haha. Dette er jo bare min mening da; andre kan jo mene noe annet! Men de gangene jeg sminker meg, pleier det ofte å være til en eller annen anledning, eller hvis det ikke er så mange treninger den dagen. Uansett; Hva syns du om min nye header? Peace out! ~ Bella :)

Heggen Gospel! På fredagens gospeløvelse var vi bare 13 stk . Vi, som er Norges største Ten Sing kor , var bare 13 stk på øvelse! Vel, nå må vi jo ta sikte til at det var rundt 40 stk som var på Ten Sing festival også da, hehe. Øvelsen gikk for det meste til å synge koselige kristne sanger ( Beautiful , Heart of Worship ), barnesanger ( Dum og Deilig ), julesanger ( Himlen i min famn - som forresten gav gode minner fra fjorårets jul da Analin og jeg sang duett på denne sangen) og kjente sanger (theme-låten til tv-serien Friends ). Vi lekte også en ny variant av fruktsalat, noe som også var kjempeartig - det var så lenge siden jeg hadde lekt denne leken! Plutselig, da vi var ferdige med enda en runde av fruktsalat, kom en journalist fra TV-Modum inn , og både han og vi var like overrasket over å se hverandre; han hadde jo regnet med å se den store flokken med ungdommer som sang, men møtte jo bare oss 13, hehe. Journalisten ville nemlig lage en liten reklamesnutt av Heggen Gospel om u

Ja, da er jeg alene på hybelen igjen. Analin er hos kjæresten sin, som vanlig, så henne ser jeg ikke så mye til etter skoletid. Jeg blir nesten overrasket (positivt, selvfølgelig) hvis hun blir med til hybelen etter skolen! Ok, det var litt vel dramatisk, men jeg merker at jeg er blitt mye mer alene nå enn det jeg var før. Starten av hver måned lager jeg en treningsplan over hva jeg skal utføre av trening i løpet av måneden, og jeg logger alltid etter hver trening der jeg forteller hvordan treningen gikk og hvordan den føltes på kroppen. Det er utrolig interessant, spennende og lærerikt for meg å ha så god kontroll over treningen! Derfor logger jeg alltid veldig nøye og lager treningsplanene grundig gjennomtenkt, for det er mye å ta hensyn til når jeg skal lage treningsplan: * Jeg må tenke på at jeg må ha mindre trening dersom det er prøver eller liknende i nærheten * Jeg må passe på at treningen kommer overens med treningsøktene på skolen * Jeg må passe på at jeg får variasjon i tren

Dagen begynte egentlig ganske bra! Jeg våknet kl. 9.23, men siden det er vintertid og vi skal skru klokken én time tilbake, kunne jeg med god samvittighet sove litt lenger. Jeg stod opp etter en halvtime da klokken egentlig var 09.03; jeg hadde hele dagen foran meg - for en gangs skyld! Etter å ha spist en god frokost, fortsatte jeg på "teori-oppgavene" jeg har i breddeirett, og leste litt idrett og samfunn. Mens jeg sitter og leser, avbryter mamma meg og ber meg om å gå ned i kjelleren for å finne frem vinterskoene. Jeg som egentlig hadde litt vondt i ryggen etter å ha sittet litt i feilstilling i sofaen, hadde ikke noe særlig problem med å gi meg selv et lite avbrekk i lekselesingen. Mens jeg lette etter skoene i bodene i kjelleren, fant jeg plutselig rullsekøytene mine - de jeg ikke har brukt på seriøst flere år! Da kom mamma med det spontane forslaget at jeg kunne jo bare ta meg en tur med skøytene på veien; "Det er jo endelig blitt fin vei her inne på Østmodum!"

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter å ha solgt vafler, Brownies og kaffe på Nærsenteret i Vikersund sammen med Analin og ei annen venninne av meg. Selv om det ble en del dødtid (-timer...!), syns jeg det har vært en bra dag. Alt blir jo bra sammen med venner, og bare det å vite at pengene går til et godt formål, er jo verdt alt sammen! Vaffelsteking ved Analin! Jeg lager plakaten! Etter at vi hadde stått en stund, kom plutselig en journalist fra Bygdeposten innom Nærsenteret. Han fortalte at han skulle handle lunsj på ICA, og håpet han ville finne noen ungdommer som jobbet for Operasjon Dagsverk på senteret - "...og da hadde jeg flaks!", sa han, så etter at han fikk stilt oss noen spørsmål og at vi ble tatt bilde av, kunne vi vente oss å komme i Bygdeposten i nærmeste fremtid! Men skal si vi fikk mye dødtid også - det virket nesten som om ingen ville kjøpe av oss! Jeg mener; når man vet at pengene går til et godt formål, burde det ikke være noe problem å gi penger. Og når m

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en treningsøkt for mage og rygg på ELIXIA, og jeg merket fort at jeg var kjempestøl i beina (spesielt lysken) under økten. Tidligere i dag trente jeg greit hardt for bryst og armer, så det kommer jeg nok til å kjenne passe bra i morgen. I tillegg har jeg vondt i ribbeina i magen. Jeg er seriøst sliten i kroppen, og det er bare tirsdag! Jeg merker også at jeg har fått noen sykdomssymptomer igjen. Det verste er egentlig sår hals, men har også merket tegn til hodepine ved løping eller mye støy. Selv om jeg har vært flink til å bruke skjerf, jeg har nesten tømt en hel doc-pose bare i dag, og jeg tar c-vitamin-piller - til og med mer enn anbefalt dosering (det er ikke så ille, altså... tror jeg), ser det ikke ut til at noe funker. Immunforsvaret mitt velger å være vrang mot meg. Og da lurer jeg; går det egentlig an å trene opp immuforsvaret til å bli bedre? Jeg har nemlig følelsen av at det ligger ganske langt nede hos meg. I morgen tidlig skal jeg igjen

Da jeg kom hjem til Askerud Gård etter ukens Hønefoss-opphold på fredag, ga mamma og pappa oss posten som hadde kommet til meg i løpet av uken. Det var en brosjyre til en folkehøgskole jeg hadde funnet litt interessant, en konvolutt med skattekortet mitt og en bok. Boken het "Slektenes Håp", og handlet om kristendommen. Hvem var avsenderen? Jeg lette i boka, men det var ingen ting som kunne hjelpe oss å tyde hvem denne boken var fra. Boka kunne jo ha vært til mamma eller pappa også, men siden Analin og jeg har hatt om kristendommen på skolen, valgte vi å tro at den var til oss. Derfor har jeg forhørt meg litt rundt om hvem som kan ha lagt den i postkassen vår. Jeg sendte først melding til Sunniva, ei god venninne av meg, for hun pleier å legge blader i postkassen vår noen ganger. Men jeg trodde egentlig ikke det; hvorfor skulle hun ha gjort det? Jeg fikk senere svar tilbake at det ikke var henne. Hadde jo egentlig regnet med det. Deretter kom Analin og jeg på at vi hadde ko

Fyy flate, så HIMLA kjipt! Denne uka som har vært så fantastisk bra - med herlige treningsøkter og relativt mye søvn - og så skulle det ende opp med noe så surt. Det eneste gode som kom ut av dette, er at jeg har ledd så ufattelig kraftig av det hele; ikke fordi det var så knallmorsomt, men fordi det var så latterlig og uvirkelig at det nesten ikke var til å tro! Da Analin og jeg kom hjem fra en helt grei skoledag, tok vi hybelrengjøringen. Utrolig digg å få tatt den, og når vi er to, går det dobbelt så fort også! Deretter tok jeg en dusj, stelte meg og gjorde meg klar til å dra til Modum igjen, for kveldens gospeløvelse - med god samvittighet i bakhodet om at hele hybelrengjøringen var ferdiggjort. Absolutt ingenting skulle hindre oss i å komme på øvelsen, og absolutt ingenting skulle hindre oss i å ta fra oss gleden ved å synge sammen med resten av gospelkoret! Vi stod på bussholdeplassen (som skulle ta oss med til sentrum før vi tar Drammen-bussen tilbake til Vikersund) allerede 6

Nå sitter jeg på hybelen og bare slapper av; kveldens fotballtrening ble avlyst. Analin dro til kjæresten sin i dag, men jeg skal stikke å trene på ELIXIA snart, og dessuten kommer hun hjem i kveld. En gang i forrige uke da jeg var alene på hybelen hele natten, klarte jeg å sovne på sofaen på kvelden. Jeg hadde mareritt. Da jeg våknet senere på kvelden, var jeg kjemperedd, og kunne gjort hva som helst for å ha hatt selskap. Men Analin var igjen hos kjæresten, så jeg måtte klare meg alene. Det hele endte med at jeg satte meg på Facebook for å få kontakt med omverdenen, hehe. Denne uken har egentlig vært ganske slakk. Vi hadde en prøve i religion og etikk på tirsdag (tør ikke å si noe om den enda), vi fikk tilbake historieprøven jeg har nevnt tidligere (som jeg klarte å bli litt skuffet over, selv om jeg vet veldig godt at jeg ikke burde) og så har vi innlevering i treningslære; skrive øktplan(er) til treningsøktene fremover. Jeg har også hatt helt fantastiske treningsøkter denne uken!

Nå har jeg kommet tilbake fra gospeløvelsen. Og det var seriøst HELT FANTASISK å være der i dag!! - som vanlig, hehe! Det var, som jeg har skrevet før, helt ubeskrivelig - men jeg skal likevel prøve å gjøre et forsøk. I dag var jeg så heldig å møte så mange som jeg ikke hadde sett på en stund også! Analin og jeg kom 30 minutter forsinket - hybelrengjøringen tok noe lengre tid enn vi hadde forventet oss. Da jeg gikk inn i koret, skuet jeg gjennom alle de flotte menneskene som stod på korkrakkene. Det var da jeg la merke til henne; Lioba - fjorårets tyske utvekslingsstudent! Fy flate, så utrolig herlig å se og snakke med henne! Virkelig bra å møte henne igjen. Jeg fikk om litt kommet meg inn i koret og fant fort ut at vi skulle lære en låt vi hadde sunget på gospelen noen år tidligere; nemlig "My Desire" . Helt kongesang å synge til! Plutselig ringer mamma og sier jeg må hente henne og de andre som skulle på en fest - de hadde nemlig punktert (jeg fikk jo bilen etter fotball