Bella

Mitt kjære kor, Kor Major, har ikke ligget på latsiden mens Korona-viruset har herjet fritt i verdenen, og vi har møttes gjennom digitale korøvelser! Nå fikk vi også muligheten til å synge sammen med selveste Moddi på den nydelige låten hans, Little by Little! Selv om Norge for tiden begynner å åpne seg litt etter litt, er det fortsatt viktig å ta forholdsregler på alvor. Det kan virke lite og ubetydelig det man selv bidrar med, som om 'hvorfor skal det jeg gjør ha noe å si i helheten?', men husk at alle de små tingene vi gjør vil til slutt bety noe i det store bildet. "Little by little is all it takes to make a change" EN STOR TAKK til Moddi for lån av låt og godt samarbeid, til Magnus Brekke Aalbu for vakkert arrangement, til William Jacobsen og Sindre Johansen for miks/master og videoredigering, til Katrine Schiøtt for nydelig cellospill, og ikke minst alle de flotte sangerne i koret vårt! - Bella.

For et par dager siden fikk jeg en sms fra tvillingsøsteren min: "Stig så på nyhetene at det var noen opptøyer i [...] og det så ut til å være i blokkene der dere bor! Gå ut og se om dere ser noe!" Jeg skyndte meg ut på terrassen, og der nede på fortauet så jeg Stig og Linnie! Herlighet, jeg ble helt ellevill av begeistring, det overrasket meg hvor glad jeg ble over å se dem! Vi snakket sammen fra vinduet mens de sto utenfor blokken i rundt 10-15 minutter før de stakk. Jeg ble litt lei meg, for jeg hadde jo så innmari lyst til å invitere dem inn! Men jeg svelget fristelsen tungt mens jeg så dem vandre på sin vei hjemover igjen. Gjensynsglede!! For tiden begynner Norge å slakke litt på de stramme båndene som har ligget over landet. Barnehagen har begynt å åpne igjen, noen av klassene på barneskolen åpner på mandag, og det er blitt lov til å møtes opptil 5 stk ute med 2 meters avstand. Det er flust av folk i parker og på strendene (om de overholder reglene fra FHI er et

Hurra, det er friheeeeeeeeeelg! Jeg tror jeg har vært igjennom mitt livs hardeste påske, og jeg rakk nesten ikke å tenke over påskens budskap innimellom all jobbingen. Jeg fikk med meg MERs kveldsgudstjeneste hvor jeg hadde et videoinnslag der jeg leste opp en forbønn, og det var fint. Ellers føler jeg at jeg neste bare har jobbet, spist og sovet. I går hadde jeg siste dagvakt før denne frihelgen, og jøje meg, så sliten jeg var. Adrenalinet pumper jo for fullt når jeg er på jobb, så det er først når jeg kommer hjem at jeg kjenner på hvor utkjørt jeg faktisk er. Oddo og jeg lagde hjemmelaget pizza, og bare det å reise seg opp fra sofaen for å sjekke pizzaen i ovnen var tiltak. Det ble ingen fredagsfilm eller kveldskos, for jeg var så sliten at jeg sovnet på sofaen kl. 21 mens Oddo spilte TV-spill (Castlevania - et vampyrspill). Jeg husker jeg tenkte da han begynte spillingen at 'så innmari høy lyd det er, hvordan skal jeg klare å sove til dette?' , men bare noen få sekunder

Månedens høydepunkt: På grunn av Korona-epidemien som har slått ut, har jeg fått mer tid til å snakke med familien over videosamtaler. Vi spiller terningsspillet 10.000 i hver vår stue hver lørdag kveld, og bare det å ha hverandre på skjermen uten å måtte nødvendigvis prate så mye, er veldig trygt, hyggelig og verdifullt. Månedens nedtur: COVID-19-epidemien utbrøt for fullt i Norge. Torsdag, den 12. mars gikk Norge i lock-down, og alle skoler og universiteter stengte, alle som kunne jobbe hjemmefra måtte dette og kun samfunnskritiske arbeidsplasser (helsevesenet, politi, brannvesen, butikkarbeidere, rengjørere, kollektiv trafikkførere, etc.) kunne få dra på jobb. Og så er det jo fortsatt forferdelig kjipt at jeg sliter med knærne ennå. Men aargh, det er jo ingen nyhetsnedtur lenger når jeg skriver det hver måned.. Kanskje det er månedens nedtur i seg selv. Månedens tilbakeblikk:  I begynnelsen av måneden gikk jeg igjennom mange papirer fra ungdomsskolen (NMU) og videregående (

Bella er glad for hun har påskeferieee!! Vel, det vil si i tre dager - og da er helgen inkludert - før jeg skal på jobb igjen på tirsdag kveld og derfra jobbe resten av påsken. Da er det viktig å nyte disse turnusfri dagene jeg nå har for meg selv. Denne uken har vært hektisk og stressende - og bare det i seg selv er rart i disse Korona-tider! Jobben er jo hektisk i seg selv i den tiden vi befinner oss i. Jeg har nå blitt praksisveileder for aller første gang, og uten noen som helst form for opplæring eller kurs har jeg nå fått ansvar for ikke bare én - ikke bare to heller - men hele tre sykepleierstudenter! I tillegg har jeg blitt valgt inn i ressursgruppen for "på- og avkledning av smittevernsutstyr" siden jeg skal jobbe mesteparten av påsken og kan derfor være den man henvender seg til om man lurer på noe angående dette. Vi har heldigvis ingen Korona-smittede pasienter på sykehjemmet, men vi vet jo aldri hva fremtiden kan bære med seg, og da er det viktig at vi er forber