Bella

Jeg har tenkt så mange ganger hvordan livet ditt var blitt Der du kjempet dine kamper for deg selv Du var sterk, men du ble sliten Og jeg så at du ble trøtt Dine mange lange dager ble til kveld Men nå har du reist et annet sted Der stjernene og månene Lyser over deg Du kjenner ingen smerte mer Og aldri skal du kjempe mer Nå har du kommet hjem Og aldri skal jeg glemme de ordene du sa Og alle dine tanker som du ga For minnene skal leve så lenge vi er her Selv om du er borte er du nær Nå har du reist et annet sted Der stjernene og månene Lyser over deg Du kjenner ingen smerte mer Og aldri skal du kjempe mer Nå har du kommet hjem Nå har du reist et annet sted Der stjernene og månene Lyser over deg Du kjenner ingen smerte mer Og aldri skal du kjempe mer Nå har du kommet hjem Nå har du kommet hjem - Kate Gulbrandsen

Jeg har alltid sett på meg selv som en som har god kontakt med egne tanker og følelser. Godt selvreflektert og godt kjent med hvorfor jeg er slik som jeg er. Men de siste par ukene har det oppstått en helt ny reaksjon inne i meg som jeg ikke har opplevd tidligere. Det knyter seg i magen og presser seg i brystet som gjør det tungt for å puste. Jeg har hjertebank, konstant tårer i øynene og jeg føler meg så ufattelig svak, sliten og trøtt hele tiden. Å være i sorg er noe jeg ikke har hatt kjennskap til fra tidligere.  Søndag 04.10.20 - hjemmekoselig hos mormor På dagtid hadde vi besøk av Stig og Linnie. Linnie og jeg satt og jobbet med hver våre ting. Hun planla en fransktime mens jeg skrev videre på mitt hermeneutiske arbeidskrav. Egentlig var det ikke en særlig produktiv dag for min del, jeg bare ventet på at tiden skulle gå til at vi skulle besøke mormor. På grunn av Korona-regler kan bare to og to besøke henne samtidig, og sykehjemmet er strenge på at vi må komme på tidspunktene vi h

I dag morges kom Oddo inn på soverommet med muffins med stearinlys til meg. En liten markering, for i dag er det ett år siden min kjære Simba, familiens huskatt over 12 år, gikk bort. En dag som bringer med seg mange tanker og følelser - og det allerede oppå en tid hvor mange av de samme tankene og følelsene allerede regjerer. SØNDAG, 27.09.20 - BEGYNNELSEN PÅ SLUTTEN I forrige uke hadde jeg en lang og hektisk uke. Jeg var på skolen fra mandag til torsdag, før jeg jobbet torsdag til søndag. Da søndagen kom, gledet jeg meg helt enormt til å dra på gudstjeneste og få litt åndelig påfyll igjen. Akkurat da jeg hadde parkert sykkelen utenfor kirken, ringte mamma meg og fortalte at mormor var blitt akutt verre igjen og om jeg kunne dra opp til henne med det samme. Fra kirken og til sykehjemmet er det fem minutters sykkeltur, så jeg visste at jeg var den som befant seg nærmest. Jeg valgte likevel å stikke raskt innom kirken og tenne et lys for mormor før jeg hev meg på sykkelen og syklet bort