Bella

I dag tok jeg skolebussen fra Østmodum til Vikersund for aller siste gang. Da jeg så alle skolebarna, var det så merkelig at jeg nesten ikke kjente noen av dem! Da jeg tok denne bussen da jeg var yngre, kjente jeg omtrent alle. Vi hadde dannet oss en liten gjeng helt bakerst i bussen som alltid lo og hadde det moro sammen! Åh, som jeg savner denne tiden. Dette var virkelig tider, altså! Nå skal sant sies at livet på videregående ikke har vært så verst, det heller. Disse årene på idrettslinja har virkelig vært tre av de BESTE - samt de hardeste og tøffeste - årene i mitt liv! Selv om det har vært et evig slit, har jeg prøvd å se positivt på alt og alle, og satt pris på alle utfordringene jeg har møtt. Dette er noen år jeg sent vil komme til å glemme! VG1: Overgangen til noe nytt og spennende! (tittel på den første norskstilen min) Gjett om jeg var spent på hvordan dette skoleåret skulle utarte seg! Selvfølgelig skulle jeg utføre en kneoperasjon 1. skoledag, men jeg var allerede bra igje

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget &

Nå sitter jeg i klasserommet og bare venter... Klokka er nå 08:25, og om 35 minutter får jeg vite om jeg kommer opp i muntlig eksamen. Hvis jeg kommer opp i dag, får jeg eksamen på torsdag. Hvis jeg ikke kommer opp i dag, må jeg vente til i morgen for å sjekke om jeg kommer opp da. Egentlig tror jeg er ganske likegyldig til hvilket fag jeg kommer opp i; det er like ille hva det enn blir, haha. Jeg syns jeg ikke er så flink til å snakke foran mennesker. Jeg kan jo komme opp i idrettsfag - å f. eks vise mine ferdigheter i volleyball (+ litt teori), men jeg føler meg ikke god der heller. Æsj, jeg jo duger ikke til noe! Hehe, neida, det er nok bare jeg som er litt supernervøs akkurat nå. Angående Cooper-testen jeg hadde i går, løp jeg rundt 30 m lengre enn forrige gang, men karakteren ble den samme. Igjen tror jeg at jeg kunne ha klart enda bedre. Beina føltes gode under testen (jeg hadde fått råd fra læreren min om hvordan jeg skulle trene i forkant, og benyttet meg av dette, noe som fu

YES, nå har jeg langfri!! Det er ikke skole i dag eller i morgen, og deretter er det helg! Jeg har heller ikke tatt med meg noen fagbøker hjem, så jeg verken skal - eller kan - gjøre lekser! Jeg kan nå slappe heelt av og ta livet med ro. Utrolig deilig! Så får jeg heller gjøre mitt beste for å ikke få dårlig samvittighet. Heldigvis; den skriftlige eksamenen i norsk sidemål som jeg hadde i går inneholdt en essay-oppgave. Temaet for dette essayet skulle være fordommer, kulturkonflikter og kulturmøter, og her kunne jeg jo bare skrive ut ifra egne erfaringer! Jeg tror det gikk veldig greit - håper jeg. I dag tok jeg min siste harde utholdenhetsøkt før løpstesten på mandag. Jeg løp intervaller opp til hytta, og gjett hva; jeg ble helt utslitt! Seriøst, jeg kunne lett bare lagt meg ned på veien og blitt der. Til og med nå - en liten stund etter løpeøkten, er jeg fortsatt sliten. Det er derfor så godt å tenke på at jeg ikke trenger å gjøre noe stress senere denne dagen! Hm, jeg regner med at