Bella

NÅ er det blitt en stund siden jeg har blogget, og det beklager jeg! Det har skjedd utrolig mye de siste dagene, både i ny jobb som ferdigutdannet sykepleier, innflytting hos Oddo på den andre siden av byen, men også andre fritidssysler som en helt fantastisk Heggen Gospel-helg! Dette er det jeg vil ta opp i dagens blogginnlegg! Avslutningsseremoni på Diakonhjemmet Høgskole! Så kom tiden hvor jeg kunne takke for tre spennende år på sykepleien! Hver student fikk lov til å ha med seg fire gjester hver, og det falt seg naturlig for meg å be med mamma, pappa, tvillingsøster og kjæreste. Tenk at de tok seg tid og tur til å være med og feire denne store dagen min! Seremonien begynte med en hyggelig gudstjeneste med salmer som jeg aldri hadde hørt før (det var alltid like gøy da jeg sang opp på en tone som gikk ned), før det var hyggelig bespisning i atriet. Her fikk jeg hilst og snakket med klassekamerater, og jeg fikk stolt vist frem mine kjære folk. Utrolig koselig! Deretter var det tid

Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn

Etter å ha lånt bort hybelrommet mitt til min kjære tvilling og hennes kjæreste, bar det seg over til Oddo samme kveld. Steinar, Linnie og jeg hadde sett på en film på kvelden, så klokken ble nærmere 23:30 før jeg tok banen til Oddo. På banen var det, som vanlig på denne tiden, full stemning og dunsten av alkohol la seg som en tåke i hele vognen. Ettersom jeg skal av på nest siste stopp ble det heldigvis færre og færre på banen, men noen var likevel igjen. Deriblant mannen som satt rett ovenfor meg. Mannen sov i en stilling jeg vanskelig kan tro var god for ham, og jeg var oppriktig bekymret for om han skulle falle ut av setet hans. Det satt en annen fyr ved siden av ham, så mannen lente seg litt til ham. Etter hvert gikk fyren av banen, og da satt mannen alene. Mannen og jeg satt alene på de fire setene der. Plutselig mister han telefonen sin på gulvet, og jeg tar den opp og plasserer den i hånden hans. Ikke lenge etter mistet han mobilen sin igjen, jeg tar den opp og denne gangen v

Hurraa, for en gledelig dag!! I går leverte gruppen min omsider den skrekkelig omfattende gruppeeksamenen, og i dag hadde jeg siste dag i praksis - MIN SISTE PRAKSISDAG SOM SYKEPLEIERSTUDENT!!! Det begynner sakte, men sikkert å gå opp for meg at jeg er FERDIGUTDANNET SYKEPLEIER allerede i neste uke (mangler et muntlig arbeidskrav neste onsdag)! Himmel og hav!! Jaja, ok, nok om det....finn bakkekonktakten, Bella... Kvelden i dag ble brukt til en superhyggelig filmkveld med korridorjentene! Vi ble en koselig gjeng på fire; Ingrid, Katharina, Sarah og meg (Celine kunne dessverre ikke komme). Det er helt utrolig hvor flotte disse "korridorjentene" dette er! Vi har en god kjemi, og jeg merker at selv om vi har ulike personligheter, er vi utrolig flinke til å ta vare på hverandre. Jeg føler meg så trygg på dem, og kan til og med selv skyte inn noen setninger eller egne historier her og der! Det er (litt) stort for meg! Etter å ha installert oss i sofaen min med brownies, is,

I natt hadde jeg nok et mareritt, men denne gangen var den skummel. Herlighet, hva skjer med vonde drømmer for tiden? Det må være varmen som påvirker meg. Denne gangen ble jeg liggende våken en stund med en liten frykt innvendig. Klokken var rundt 03:15, og det var ganske så lyst ute. Jeg tok vinduet på gløtt istedenfor helt opp, og falt omsider i en liten søvn frem til den mentale alarmklokken vekket meg like før klokken 9:00. Formiddagen gikk til å samtale med Sarah, ei i prosjektgruppen min, og vi diskuterte eksamenensskrivet til hver av oss. Det ble en fin samtale, og jeg skjønte at jeg var på god vei om det jeg allerede hadde skrevet. Jeg fikk finpusset litt mer på min tekst før jeg pakket og stakk ut. Nå var det tid for å møte Henriette i Frognerparken! Åh, fine og gode Henriette, jeg har jo ikke fått møtt henne ordentlig på rundt tre år da vi var en liten Haugetungjeng på en Oslo-samling! Vi fikk oppdatert hverandre litt om livene våre og snakket og mimret oss litt tilbake t

Gosh, nå er jeg sliten! Etter å ha vært med på dugnad hos slektninger som skulle rive ytterpanelet på en av husveggene, fikk jeg virkelig stått på! Men gøy var det - utrolig gøy! Hvor godt det var å få brukt kroppen sin! I dag lærte jeg å fjerne bord - det er flere teknikker som må utøves her! Til å være vant til å ha "myke og sarte" hender i arbeid og omsorg til pasienter, merket jeg fort at jeg måtte være røffere i håndbruken som snekker! Haha, som jeg rev og røsket i plankene som var både spikret og skrudd godt sammen! Pappa lærte meg hvordan bruke hammer og kubein for å fjerne bordene, samt hvordan fjerne skruer som til og med ikke drillen klarte. Utrolig spennende! Jeg brukte drillen og føk opp og ned av gardintrappen med både hammeren og kubeinet. Jeg hjalp også til med å bære bordplankene ned bak huset og ta ut spikrene fra dem. Det var en gang onkelen min ba meg om å hente opp igjen ett av bordene og skru den fast i verandaen slik at stigen ikke føk bakover. Ikke st

Etter litt soling ute - denne gangen sammen med søte Katharina, noe som gjorde det mindre kleint å være utstillingsdukke (jf. forrige innlegg) - ønsket jeg å ta meg en liten treningsøkt. Stølheten i beina begynte å slippe taket, og jeg følte det var på tide å løpe igjen. Jeg stod mellom å løpe bortover Kirkeveien for variasjonens skyld, men jeg endte med å løpe i Frognerparken istedenfor. Der er mulighetene flere for annen trening enn kun løping! Utsikt over Vigelandsparken, hvor jeg begynner før  jeg fortsetter løpingen innover i Frognerparken. Jeg løp ikke så lenge, kun en halvtime. Selv om stølheten var så å si borte, var beina ekstra tunge i dag. Etter å ha løpt litt i Frognerparken, fant jeg ut at jeg heller ville utføre litt trappetrening! Siden jeg verken hadde noen treningsplan på dette eller at jeg hadde gjort det før, var det kun opp til kreativiteten min å finne øvelser! - men jeg fikk jo god nytte av de tre årene på idrettslinjen også da til hjelp for å finne øvels

I dag var det prosjektarbeid med gruppen min, og vi satte oss på skolen og jobbet videre med rapporten. Den begynner heldigvis å se veiens ende, men det var fortsatt noe vi var litt uenige i. Vi fikk heldigvis lærerveilederen vår til å rettlede oss, og til min store overraskelse fant jeg meg selv snakke høyt under samtalen med lærerveilederen! Jeg skjønte jo at siden jeg stod alene med min mening ville den jo ikke komme frem med mindre jeg sa noe. Det ble en veldig god opplevelse, og til og med læreren var enig i det jeg sa! Et lite, men likevel et stort stolt øyeblikk i Bellas tankeliv! Vi satt og grublet og vurderte det vi hadde skrevet videre utover formiddagen, og vi ble enige om hva hver enkelt måtte rette på til neste gruppearbeid. Først da klokken passerte 15, dro vi hvert til vårt, og jeg kom meg omsider tilbake til hybelen etter en liten "nøkkeldramatikk". Solen stekte, og jeg fant ut at jeg ville bruke ettermiddagen på årets første soling! Egentlig er jeg ikke så

I natt hadde jeg en utrolig vond drøm. Det var ikke det at den var skummel, men den såret meg veldig. Jeg husker jeg våknet om natten med en tåre i øyekroken. Jeg tror jeg har vært veldig "fed up" i det siste. I går merket jeg behovet for å ta meg en treningsøkt og løpe fra meg alle tårer, frustrasjon og sinne som jeg kjente innvendig. Det til tross for at beina var superstøle fra økten dagen før! Jeg fikk meg likevel en fin løpetur, det er jammen godt å ha Frognerparken som nesten nærmeste nabo, hehe! Jaja, nå venter en ny dag med sine muligheter. Det er nydelig vær og varmt i dag også, og jeg skal lunsje med ei venninne på formiddagen før jeg får besøk av min kjære i kveld. Satser på at dagens muligheter overskygger nattens tanker. Ønsker dere alle en formidabel dag i dag! - Bella.