Ekkel opplevelse på t-banen.
Etter å ha lånt bort hybelrommet mitt til min kjære tvilling og hennes kjæreste, bar det seg over til Oddo samme kveld. Steinar, Linnie og jeg hadde sett på en film på kvelden, så klokken ble nærmere 23:30 før jeg tok banen til Oddo. På banen var det, som vanlig på denne tiden, full stemning og dunsten av alkohol la seg som en tåke i hele vognen. Ettersom jeg skal av på nest siste stopp ble det heldigvis færre og færre på banen, men noen var likevel igjen. Deriblant mannen som satt rett ovenfor meg.
Mannen sov i en stilling jeg vanskelig kan tro var god for ham, og jeg var oppriktig bekymret for om han skulle falle ut av setet hans. Det satt en annen fyr ved siden av ham, så mannen lente seg litt til ham. Etter hvert gikk fyren av banen, og da satt mannen alene. Mannen og jeg satt alene på de fire setene der. Plutselig mister han telefonen sin på gulvet, og jeg tar den opp og plasserer den i hånden hans. Ikke lenge etter mistet han mobilen sin igjen, jeg tar den opp og denne gangen vekket jeg ham.
"Hø....", begynte mannen og satt seg fort opp i setet, "har du blipp? Hørte du et blipp?". Det var tydelig han var beruset. Deretter tok han frem bankkortet sitt og ga meg kortet hans. Da stod jeg med både mobilen og bankkortet hans i hendene mine. "Nei, dette er din mobil og ditt bankkort", sa jeg og la det i hendene hans. "Din mobil....blipp?" fortsatte han, og jeg skjønte han ville ha telefonen min. "Nei, du trenger ikke å se min mobil", sa jeg så høflig jeg kunne. Det virket som om han ble brydd av svaret mitt, og jeg merket fort at situasjonen gikk over i en ekkel stemning. Deretter fulgte en stillhet hvor han bare stirret på meg på en uhyggelig måte og med ett ble jeg urolig i kroppen. Vi nærmet oss enden av baneturen, og jeg visste han ville komme til å se hvor jeg skulle av. "Dette går nok bra, ingenting kommer til å skje. Det er fortsatt noen få igjen på banen, vi er ikke alene", messet hodet mitt. Mobilen min hadde under 5 % igjen, og jeg konkluderte med å spare de siste prosentene dersom det skulle skje noe. Det var jo fortsatt noen få igjen på banen, og vi var ikke alene.
Da nest siste stopp på turen kom, ventet jeg helt til banen stoppet før jeg reiste meg opp og gikk mot utgangen slik at han ikke skulle få mye tid til å oppfatte at jeg skulle av her. Til min store frykt så jeg at mannen reiste seg hurtig opp og gikk mot meg. På veien bort til meg så jeg at han mistet øretelefonene sine, og jeg nesten stammet til ham "m..mistet.....øreplugger.....der" mens jeg pekte på gulvet hvor hans hvite øreplugger lå. Han snudde seg og tok dem opp, og jeg gikk ut av vognen og med så store steg som mulig gikk jeg bortover uten å se meg tilbake.
På samme vei var det også en annen dame som gikk av banen samtidig med meg, og hun hadde fått med seg hele opplevelsen min. "Mannen var visst ikke helt god (som i edru tror jeg hun mente)", og jeg følte det var så godt at hun tok kontakt med meg! Vi fant ut at vi skulle samme vei, og vi pratet løst og fast om alt og ingenting. Det var helt utrolig godt å gå sammen med noen etter denne opplevelsen! Hun bodde i en av blokkene i samme nabolag som Oddo, så jeg takket henne for turen og samtalen før jeg låste meg inn hos Oddo. Heldigvis - heldigvis! - var Oddo hjemme da jeg kom, og jeg fikk en god omfavnelse av ham før jeg gråtkvalt fortalte om opplevelsen min.
Det hele endte bra, men jeg lurer veldig på om hva som hadde skjedd dersom han ikke hadde mistet ørepluggene sine. Hadde han gått av sammen med meg? Hva hadde skjedd videre? Men det vil jeg ikke tenke på nå. I dag venter et eventyr som Steinar og Linnie skal oppleve her i Oslo - et rebus som jeg har laget til dem! Det begynner om en time, så jeg får komme meg ned til byen og forberede siste ting før rebusen starter. Jeg har gjort mye arbeid med dette, og jeg håper de vil like det! Jeg gleder meg i alle fall til dagens begivenheter!
- Bella.
Mannen sov i en stilling jeg vanskelig kan tro var god for ham, og jeg var oppriktig bekymret for om han skulle falle ut av setet hans. Det satt en annen fyr ved siden av ham, så mannen lente seg litt til ham. Etter hvert gikk fyren av banen, og da satt mannen alene. Mannen og jeg satt alene på de fire setene der. Plutselig mister han telefonen sin på gulvet, og jeg tar den opp og plasserer den i hånden hans. Ikke lenge etter mistet han mobilen sin igjen, jeg tar den opp og denne gangen vekket jeg ham.
"Hø....", begynte mannen og satt seg fort opp i setet, "har du blipp? Hørte du et blipp?". Det var tydelig han var beruset. Deretter tok han frem bankkortet sitt og ga meg kortet hans. Da stod jeg med både mobilen og bankkortet hans i hendene mine. "Nei, dette er din mobil og ditt bankkort", sa jeg og la det i hendene hans. "Din mobil....blipp?" fortsatte han, og jeg skjønte han ville ha telefonen min. "Nei, du trenger ikke å se min mobil", sa jeg så høflig jeg kunne. Det virket som om han ble brydd av svaret mitt, og jeg merket fort at situasjonen gikk over i en ekkel stemning. Deretter fulgte en stillhet hvor han bare stirret på meg på en uhyggelig måte og med ett ble jeg urolig i kroppen. Vi nærmet oss enden av baneturen, og jeg visste han ville komme til å se hvor jeg skulle av. "Dette går nok bra, ingenting kommer til å skje. Det er fortsatt noen få igjen på banen, vi er ikke alene", messet hodet mitt. Mobilen min hadde under 5 % igjen, og jeg konkluderte med å spare de siste prosentene dersom det skulle skje noe. Det var jo fortsatt noen få igjen på banen, og vi var ikke alene.
Da nest siste stopp på turen kom, ventet jeg helt til banen stoppet før jeg reiste meg opp og gikk mot utgangen slik at han ikke skulle få mye tid til å oppfatte at jeg skulle av her. Til min store frykt så jeg at mannen reiste seg hurtig opp og gikk mot meg. På veien bort til meg så jeg at han mistet øretelefonene sine, og jeg nesten stammet til ham "m..mistet.....øreplugger.....der" mens jeg pekte på gulvet hvor hans hvite øreplugger lå. Han snudde seg og tok dem opp, og jeg gikk ut av vognen og med så store steg som mulig gikk jeg bortover uten å se meg tilbake.
På samme vei var det også en annen dame som gikk av banen samtidig med meg, og hun hadde fått med seg hele opplevelsen min. "Mannen var visst ikke helt god (som i edru tror jeg hun mente)", og jeg følte det var så godt at hun tok kontakt med meg! Vi fant ut at vi skulle samme vei, og vi pratet løst og fast om alt og ingenting. Det var helt utrolig godt å gå sammen med noen etter denne opplevelsen! Hun bodde i en av blokkene i samme nabolag som Oddo, så jeg takket henne for turen og samtalen før jeg låste meg inn hos Oddo. Heldigvis - heldigvis! - var Oddo hjemme da jeg kom, og jeg fikk en god omfavnelse av ham før jeg gråtkvalt fortalte om opplevelsen min.
Det hele endte bra, men jeg lurer veldig på om hva som hadde skjedd dersom han ikke hadde mistet ørepluggene sine. Hadde han gått av sammen med meg? Hva hadde skjedd videre? Men det vil jeg ikke tenke på nå. I dag venter et eventyr som Steinar og Linnie skal oppleve her i Oslo - et rebus som jeg har laget til dem! Det begynner om en time, så jeg får komme meg ned til byen og forberede siste ting før rebusen starter. Jeg har gjort mye arbeid med dette, og jeg håper de vil like det! Jeg gleder meg i alle fall til dagens begivenheter!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar