Bella

"Nå er det julemorgen Alle barn må stå opp og gjøre seg klar En deilig julemorgen! Nå er det jul, og jul er det beste vi har..." For oss som er født på 90-tallet, må dette være noen av de koseligste julesangene som finnes! Jeg kom plutselig på den, og måtte legge den inn på julespillelisten min på Spotify, og i skrivende stund hører jeg på den på repeat. Den gir meg skikkelig julestemning og glede! Sangen tar meg med ca 15 år tilbake i tid. En tid hvor jeg hver morgen i juleferien spratt opp av sengen og satte meg foran TV'en klokken åtte sammen med Linnie. Livet var vakkert og bekymringsløst, og Elisabeth og Nissa gir meg bare gode følelser av trygghet, varme og nostalgi. Blir ikke jul i heimen uten denne låten! I går inviterte jeg inn til et koselig samvær med noen av venninnene mine i Oslo, samt tvillingsøster og kjæresten. Det var noen som meldte avbud da adventstiden ofte er hektisk for de fleste eller på grunn av sykdom, men vi ble en fin gjeng p

I går var jeg på en konsert med Mosaic! Å skrive at det bare var en bra eller flott konsert blir for tamt, for svakt - det var så utrolig mye mer enn det! Jeg fikk nemlig en sterk opplevelse på det subjektive nivået! Mosaic sett rett bak lydmannen, hehe.. Gjesteartist, og solist her: Idol-helten Alexander Denstad With! Mitt kjennkap til Mosaic begynte for noen år siden. Det begynte en jul for kanskje 10 år siden da Mosaic var med Heggen Gospel på julekonsert. Jeg husker det var så stas! Dessuten hører jeg stadig på låtene deres på julespillelisten min på Spotify. Gleden for konserten ble også selvsagt styrket ved å vite at jeg ville se Sølve, tidligere dirigent for Kor Major, i koret! Til min store overraskelse var han dirigent for Mosaic! Selv om det var litt synd at jeg bare så bakhodet hans gjennom hele konserten (bortsett fra da han sa et par ord mellom låtene - og han var like artig som alltid!), var det stas at det var han som ledet Mosaic gjennom denne fabelaktige konser

Nå har jeg satt på klesmaskin og jeg har hengt opp klær, og jeg har laget pepperkaker på kjøkkenet her. Og gavene er pakket inn - klar for å sendes hjem Så blir det jul på gården slik som jeg kjenner den! Vel, ikke alle gavene er pakket inn. Det tar litt tid når man vil gjøre litt ekstra stas på dem! Dessuten mangler jeg noen gaver også. Men jeg er veldig fornøyd med gavene som er ferdige hittil! Julegaver! For noen dager siden lagde jeg pepperkakedeig, og i dag tok jeg meg tid til å lage pepperkakene! Wohoo, det var julekoselig og gøy! - selv om det ble i mitt eget selskap. Til tross for at pepperkakedeigen like gjerne kunne ha vært smuldredeig, fikk jeg da laget noen fine pepperkaker. Jeg er fornøyd med mine første hjemmelagde pepperkaker! Pepperkaker in the making! Hurra!  Om en halvtime må jeg stikke på jobb. Siste kveldsvakt for uken, og i morgen drar jeg nok en gang hjem igjen! Flere slektninger kommer også på besøk, og jeg gleder meg til å se alle sa

Hurra hurra, som jeg elsker adventstiden! På lørdag som var, var jeg hos Linnie på innflytningsfest. Det var utrolig koselig å se igjen Linnies kjære FHS-venninner, og moro å være i sosialt lag med alle som kom. Det ble rom for både prating, quiz og brettspilling. De rolige festene er ofte de beste festene! Vi spilte både Fantasi (som jeg faktisk følte meg som en god ressurs for laget mitt!) og Alias, og til alles overraskelse var lagene såpass jevne at det ble uavgjort på begge spillene! En vellykket fest som jeg er glad jeg fikk være med på! Oddo og jeg venter på å bli hentet i Hokksund! Helgen videre gikk med til å være hjemme hos mamma og pappa. Åh, hvor deilig det er å komme hjem igjen! Her får jeg virkelig roet ned og hvilt pulsen min, noe jeg merker er viktig i min travle og ikke minst stressende sykepleierhverdag. Mamma og jeg oppdaterte snapchat, så vi hadde noen artige latterkuler i løpet av helgen! Her kan du se mitt tapre forsøk på å synge "Joy to the Wor

Månedens høydepunkt: Uke 46! Selv om jeg hadde en 6-dagers arbeidsuke inkludert helg, var jeg utrolig flink til å bruke fritiden min til ikke å vente på neste arbeidsvakt! Kino, møte venner, leilighetsarbeid (klesvak, oppvask, rydding, etc.) og kvalitetstid med Oddo er noe av det som kan nevnes! Månedens nedtur: Det blir feil å si nedtur, men det skapte mange bekymrede tanker og flere felte tårer for meg da pappa var på sykehuset. Alt gikk bra og alt er bra nå. Hans diagnose har heldigvis en av de beste prognosene i sin kategori. Månedens komplimenter: Å bli rost for den innsatsen jeg gjør på jobb - det betyr veldig mye for meg! Ellers var det veldig koselig å få komplimenter for tekstlesningen min på lysmessen! Det var til og med ei som sa jeg burde begynne å lese barnebøker siden jeg hadde så god innlevelse i det jeg sa! Månedens ord: Prestens preken på lysmessen med Kor Major. Jeg likte godt hans syn på adventstiden hvor det er viktig å ikke legge alt fokus på seg selv og

I tradisjonen tro har jeg selvfølgelig sjokoladekalenderen på plass i gangen. Selv om det er den til 10 kr. i dagligvarebutikker, har den en spesiell sjarm i min adventstid. Det er den faste kalenderen jeg har hatt i alle mine år, og for meg er det en magisk god sjokoladesmak som bare kan nytes den ene gangen daglig. Med det i bakhodet, klarer jeg å verdsette og nyte sjokoladen mer. Men dette er ikke den eneste kalenderen jeg har i år! De fleste adventskalendere har mest fokus på at jeg skal få ting eller godteri hver dag, slike som sjokoladekalendere eller gavekalendere. Hvorfor har man ikke laget adventskalendere med det motsatte fokus? Med inspirasjon fra Modums ekskateket Arild laget jeg for noen år siden en kalender som hver dag gir meg i oppdrag å gjøre en god, omtenksom og uselvisk handling eller ta kontakt med noen kjente og kjære mennesker i livet mitt. Det kan være "overrask en venn med noe når han eller hun minst forventer det" , "ring til mormor og slå av e

God formiddag! I går var det 1. søndag i advent, og ikke minst lysmesse med koret mitt! Gode Huguette (og Ivar, men han fikk jeg ikke hilst på) kom denne gangen også, og til min store overraskelse tok mamma og Linnie også seg turen helt fra Modum! Hurra, jeg er virkelig heldig som har familie som stiller opp for meg! Jeg var, som nevnt i forrige innlegg, tekstleser. Jeg var jo naturlig nok veldig nervøs, og under generalprøven måtte jeg gå frem til mikrofonen og lese opp første setning, følte jeg at jeg stotret meg gjennom setningen. Det var jo kun koret, bandet og teknikerne til stede, men det hjelper ikke når "du skal ikke tro du er noe"-stemmene messer i hodet mitt. Samtidig er det alltid like kleint å høre stemmen min i høyttaler første gang på en stund. Etter generalprøven leste jeg Bibelteksten et par ganger for meg selv før jeg skiftet til anstendig antrekk og fikk hilst kort på mamma, og like etter var det tid for lysmesse! Kirken var helt full da koret en

Åh, herlighet! Hvor mange uker jeg har gledet meg til denne helgen! Med morgendagens lysmesse og innledning til den gode adventstiden som venter, er det på sin plass å begynne med juledekorering i leiligheten også! Vel, vi burde e-egentlig begynne i morgen da det faktisk er 1. søndag i advent, men siden mye av den dagen går med til øving til lysmesse, var det ikke vanskelig å overtale Oddo å begynne julepyntingen i dag istedenfor! Og siden da har Bella tent julegløden i seg selv og vært i fyr og flamme hele kveld, samt at julemusikk har stått på full guffe under hele julepyntingsprosessen (neidaa...måtte jo ta litt hensyn til Oddo også, hehe....)! Verken Oddo eller jeg hadde noe juledekorasjon hver for oss, så vi har flere dager vært på julegave- og julepynteshopping. Tidligere har min tid i Oslo i desember-tiden kun gått med til nitrist eksamenspugging, og jeg har ikke fått julestemningen før maks tre dager før julaften - når jeg har kommet hjem til mamma og pappa etter å ha gjenno

Klokken har passert 10. Solen lysner fra et sted bak trærne, det blir visst fint vær i dag også. Selv om snøen har smeltet, er det frost på bakken, og gradene snor seg over til varmesiden av gradestokken. Klærne jeg har vasket tidligere denne uken er pent brettet sammen, og atter en ny klesvask er satt på. Oddo har enda ikke stått opp, men jeg lar ham sove litt til. I skrivende stund sitter jeg i stuen ved skrivepulten min og nyter deilig kopp kakao i koppen jeg fikk av Oddo til jul i fjor. Både bildet av mine biologiske søsken som holder Analin og meg i armene sine - vi kan ikke ha vært mange månedene gamle - og det vakre bryllupsbildet av mamma og pappa, har jeg stående er på skrivebordet mitt som hver dag minner meg om hvor heldig jeg er og hvor fint livet mitt er. Jeg har virkelig all grunn til å være takknemlig. Selv om jeg ikke sovnet før klokken ble 1 på natten, våknet jeg relativt uthvilt kl. 08:45. Jeg våknet med Oddo ved min side, og det var godt å vite at verken han elle

I det siste har jeg merket hvor lite overskudd jeg har etter jobb. Jeg ser fortsatt meg selv som nyutdannet, og jeg kjenner hvordan kroppen reagerer på hvor rart det er å jobbe todelt turnus som varer lenger enn en to-måneders praksisperiode. Jeg har mange kveldsvakter, og det blir ofte til at jeg sover lenge om morgenen og får dermed følelsen av at hele dagen er en jobb. Dårlig søvnmønster gjør ikke at energien blir noe bedre i alle fall. Denne uken ville jeg derfor prøve noe nytt. Jeg skulle stå opp tidligere og få noe ut av dagen før kveldsvakt! Det er jo viktig å ikke gå ut med for store intensjoner og forhåpninger. Hehe. På onsdag lagde jeg meg en god frokost bestående av pannekaker! Mm, skikkelig luksusfrokost! Så fikk jeg også gjort litt etterlengtet husarbeid, og det var utrolig deilig! Det var egentlig det jeg rakk den dagen, men jeg ble veldig fornøyd med mitt lille fremskritt! I går hadde omsider Oddo jeg dagvakt samtidig, og vi fikk hele torsdagskvelden sammen, hurra!

Denne helgen tilbrakte Oddo og jeg sammen, og vi formet den i halloween-style! På lørdag var begge ganske reduserte som vi har en tendens til å være første helgedag etter en lang uke, men jeg fant meg selv litt rastløs også. Jeg tok meg derfor tid til å finne frem tegnespiren i meg, og denne gangen var det Belle fra "Beauty and the Beast" som ble min inspirasjon! Belle. På lørdag kveld var det tid for å stikke til sentrum og teste ut hvor modige vi egentlig var. Turen gikk nemlig til Chateau Neuf, til Nordens største spøkelseshus, og vi ville vente oss levende monstre, skumle klovner og blodige zombier som gjorde sitt beste for å skremme vannet ut av oss! Det var helt fantastisk kult, og jeg lot meg bli drevet med av den artige og trygge frykten som ljomet gjennom kroppen min i spenningen over hva som ventet rundt neste hjørne. Det var spesielt denne ene zombiejenta som ikke ville la oss være i fred, men fulgte rett etter meg hakk i hæl! Hun skjønte nok at jeg var av

"Jeg elsker deg veldig høyt, jenta mi!!" Selv om alarmen ikke skulle ringe før en time senere og at jeg var inni en lett, men god søvn, er det alltid koselig med slike hjertevarme meldinger, og jeg våknet til ukens siste kveldsvakt! Hittil i dag har jeg nytt en lat formiddag hjemme alene i leiligheten. Selv om jeg bor her sammen med kjæresten min, har jeg nesten ikke sett ham hele uken siden vi bare har jobbet motsatt av hverandre. Enten jobber jeg kveldsvakt og han dagvakt, eller omvendt. Men han har kommet og møtt meg på T-banestasjonen på de mørke og kalde høstkveldene kl 23:30  når jeg kommer hjem fra kveldsvakt. Det syns jeg er veldig koselig! Det skal i alle fall bli godt å ha denne helgen sammen igjen. Hvordan få tiden til å gå før man venter på kveldsvakt. I går hadde jeg også kveldsvakt, og den formiddagen hadde jeg planlagt å stelle litt med leiligheten. Men da det var rundt en time igjen til jeg måtte dra på jobb, fikk jeg akutt skikkelige smerter i mage

Til tross for en relativt rolig dagvakt - jeg skriver relativt, for i realiteten er en sykepleiers arbeidsdag egentlig aldri rolig - lå jeg som en slakt på sofaen da jeg kom hjem igjen, og jeg sovnet i en kald fosterstilling der jeg var for energitappet for reise meg opp og hente mer klær. Jeg har hatt en ekstra lang langhelg (turnusfri på fire dager!), og det ble litt mange inntrykk og mye å hente seg inn i igjen da jeg kom tilbake på jobb. Langhelgen har ikke blitt brukt til å ligge på latsiden, men jeg har brukt mye tid med sang, familie, venner og ikke minst Gud. Jeg gleder meg til å fortelle dere om livet mitt igjen! Lørdag: høstkonsert med Kor Major! Til min store glede tok hele familien min, samt Huguette og Oddo, seg turen for å komme på konserten vår! De satte seg på første benkerad, og med min tvillingsøster sittende der, ga det mye forvirring blant kormedlemmene, haha! Kommentaren "var du ikke med og sang på konserten i dag?" fikk jeg høre, og det var fl

Uff, nå er det lenge siden jeg har blogget! Henriette, ei venninne fra folkehøyskolen spurte nylig om jeg fortsatt blogget, så da tenkte jeg det var på tide å skrive et nytt innlegg. Jeg tenkte å skrive et oppdateringsinnlegg knyttet til oppsummering av september-måneden som har passert. Enjoy! Månedens høydepunkt: Oddo. Han er virkelig et lys og en glede i livet mitt! Noen gang lurer jeg på hvordan jeg kunne ha klart meg uten ham. Hvordan han tar vare på meg og passer på meg når jeg kommer sliten og medtatt hjem etter en dag eller kveld på jobb. En så omtenksom, omsorgsfull, god og varm kjæreste som ham må man lete lenge etter! Sikkert kjempeklisjé, men jeg tror jeg har funnet den beste kjæresten av dem alle! Og så er det jo så kjempeskjønt alle de vidunderlige lappene han legger igjen rundt i leiligheten til meg. Dette ventet meg da jeg kom hjem fra  øvingshelg med Kor Major! Er det ikke søtt?! I begynnelsen av måneden var jeg hjemme, og jeg merker jeg savner skikkelig å

Hei og hopp Humøret er på topp! For i dag begynner Kor Major-øvelsene opp! Men nå vil jeg skrive om søndagen som gikk Jeg vil skrive om opplevelsene som jeg fikk. Det begynte med natten, etter filmkveld i det sene Oddo hadde lagt seg, jeg måtte se den alene Men etter hvert kom han til meg, han fikk ikke sove Sengen var for ensom, så han satt med meg i vår stove. Da filmen var ferdig, var klokken blitt to. Jeg fikk kraftige smerter, jeg trodde jeg måtte på do. Men det hjalp meg ikke, smertene gikk ikke bort. En paracet jeg tok, for å få smertene vekk fort. Jeg la meg i sengen med Oddo ved min side Lite visste jeg da at denne natten skulle jeg lide Smertene tiltok, jeg hadde det så ille Verken forsterstilling eller varmepute ga effekten jeg ville. De voldsomme smertene eksploderte og nådde toppen Jeg fikk vondt for å puste og å slappe av i kroppen Minuttene passerte, jeg klynket og jeg gråt. Hvorfor skjedde dette meg? Var det noe jeg åt? Kanskje det hjalp å gå på

Wow, tenk at sommeren allerede er over. Den har gått så fort, det er nesten ikke til å tro! Sommeren har for det meste gått til å jobbe på sykehuset og få installert meg her i min nye leilighet sammen med samboeren min Oddo. Selv om dagene har egentlig gått veldig fort med noe på agendaen omtrent hver dag, er det akkurat som om jeg ikke skjønner hvor sommeren har blitt av og hva jeg har fylt den med. Jeg har tatt noen bilder i løpet av sommeren, så jeg tenkte å legge disse ved her og heller la de tale for seg selv. Håndfast dokumentasjon og bevis på at sommeren absolutt ikke har vært på latsiden, hehe! Sykehusets travle dager føk forbi. Begynnelsen av sommeren var det veldig mye å gjøre, samtidig som at å jobbe som selvstendig sykepleier var kaotisk og ting tok litt tid. Heldigvis var kollegene mine utrolig hyggelige, behjelpelige og omtenksomme, det var jo ikke noe problem! Man må virkelig lete lenge etter et så godt arbeidsmiljø som man finner på denne avdelingen! Jeg føler meg u