Bella

(Noen som vet hvor jeg har hentet inspirasjonen fra?) Nå sitter jeg på bussen på vei til Oslo. Analin var så god og kjørte meg til Vikersund kl 7:40 på morgenkvisten i dag, slik at jeg rakk bussen 7:55 med liten margin. Det var tilfeldigvis et relativt stort hull i bakken, og av alle steder bussen kunne ha parkert, stod den perfekt rett før inngangen til bussen - og av alle steder jeg kunne ha tråkket, mestret jeg å tråkke rett ned i dette hullet. Av alle odds for å få skader, både store og små, går dem alltid i min retning. Det er akkurat som om kroppen ser seg ut alle muligheter for hvordan jeg kan få nye skader, og deretter sørge for at det skjer! Jeg tok meg altså en tur nedenom hullet og falt halvveis inn i bussen - med leggen hardt inn mot trappeavsatsen. Guriland, som det sved, men jeg bare bare smilte og lo det vekk mens jeg bestilte billett. Jeg ville ikke kikke ned på leggen min, for jeg ønsket jo ikke trekke oppmerksomhet rundt bare en filleting, som det sikkert var. Buss

Gosh, det er helt utrolig hektisk på Bella-fronten for tiden! Jeg er ute på farten hver dag, og det blir nesten aldri ro til å slappe av og tenke på meg selv og mine ting. Likevel står jeg med godt mot, og jeg hadde ikke gjort noe annerledes om jeg hadde fått muligheten! Jeg går mot slutten av sommerferien nå, og jeg må få utnyttet den best mulig. I dag har pappa og jeg vært på en ny Oslo-tur! Denne gangen fikk vi inn senga og skrivepulten min, samt at vi både fikk tv-kanalene inn på tv'en og Internettet til å funke! Nå begynner det virkelig å bli fart på hybelfronten også! Jeg legger ved et par bilder av mine første møbler i hybelen: Sengen min! ...og skrivepulten og tv'en. Jeg må innrømme det er ganske stort at jeg nå har mine helt egne møbler! De er kjøpt av egen lommebok, så det er mine ting! Jeg mener; de er ikke halvparten Analins sine (vi tvillinger har alltid vært vant til å dele alt likt mellom oss, vet du), men alt er mitt! Det er en skikkelig god f

Hei igjen! Nå har det visst blitt en god stund siden jeg har blogget, men dataen har virkelig fått minsteprioritet de siste dagene. Jeg har vært på jobb omtrent hver dag, samt at jeg har prøvd å trene så ofte som mulig, og det har medført til at når jeg kommer hjem er jeg så sliten at jeg ikke orker å gjøre mer enn å sovne i solen. Joda, det har jo vært tropevarme her hjemme helt siden jeg kom hjem fra Tyskland- virker det som - og da syns jeg det er lite gøy å sitte inne og sture når jeg kan være ute og nyte solvarmen! I tillegg vil jeg også bruke så mye tid som mulig med naboene mine; mine gode venner. Anyway, dette innlegget vil inneholde noen hverdagslige og bemerkelsesverdige saker som har hendt i livet mitt! Jeg har prøvd å ta noen bilder fra dagene mine, slik at du ville få et lite innblikk i hvordan livet mitt har vært de siste dagene. Aller først vil jeg fortelle månedens største og gledelige nyhet; JEG KOM INN PÅ DIAKONHJEMMET HØGSKOLE!!! Mitt førstevalg! Herlighet, for

Ok, nå har jeg fått snakket med Analin etter at hun kom hjem fra jobb, og da fikk jeg høre litt hva kollegene hennes hadde fortalt, samt at jeg har kommet meg litt etter tabbene jeg gjorde. Da jeg hentet Analin etter jobb, fortalte jeg min versjon av det som hendte, og hun fortalte kollegenes opplevelser og tanker rundt det som skjedde. Nå som jeg har fått et mer helhetlig uttrykk av alt, er det enklere å fortelle om det også. Her er derfor historien slik som det egentlig hendte: PS: Jeg anbefaler deg å lese forrige innlegg ( HER ) for å skjønne historien bedre. På forhånd hadde Analin fortalt meg at det bare var sjefen hennes, Odd, som skulle være i rommet når jeg kom. Uheldigvis kom vi litt sent, noe som gjorde at det allerede var tre andre menn som også satt der, noe som medførte til at jeg ble enda mer nervøs. Alt var også så annerledes enn det jeg hadde forestilt meg; bordet jeg skulle sette meg ved, var mye mindre enn forventet, og jeg brukte mye energi på å trekke til meg alle

Analin og jeg har gjennom de siste årene funnet på mye moro og sprell med tvillingrollene våre. Vi utnytter nemlig vår sjeldne mulighet og relativt gode likhet til å lure andre mennesker som kjenner best bare den ene av oss. Når vi ser tilbake på ungdomstiden vår, kan vi stolt finne episoder hvor vi har utgitt oss for å være hverandre - og det til ofrenes store forvirring! Her kan vi finne 1. april i 10. klasse på ungdomsskolen; Analin og jeg byttet klasser og lurte lærerne våre, og den andre gangen på min folkehøyskole der Analin utga seg for å være meg slik at vi lurte alle lærerne og flere av elevene! Det er så ubeskrivelig moro å se reaksjonene til folk når de ser at 'her er det noe som ikke stemmer' og plutselig skjønner at de snakker med feil tvilling, haha! Og i dag var det tid for nok en skøyerstrek; nemlig på jobben til Analin! Forrige gang vi gjorde et slikt stunt var altså på folkehøyskolen min hvor Analin utga seg for å være meg. Denne gangen var det min tur til å

Hei, alle mine kjære lesere! Nå begynner det å bli en god stund siden jeg har skrevet, og det beklager jeg. Jeg føler det er lite å skrive om av det som jeg fyller dagene med. Ikke at det er kjedelig, så absolutt ikke! Det er bare det samme som skjer hver dag; om det er å dra på jobb, trene, treffe venner eller slappe av hjemme. Slik går dagene, men jeg syns det er helt topp! I dag gikk jeg trappene opp Vikersundbakken - altså verdens største skiflyvningsbakke! Det har jeg ikke gjort siden i fjor sommer, og jeg merket det var hard trening. Likevel tok jeg ingen pauser på veien, og jeg gikk uten stopp! Tiden min ble på 12.25, og det er vel helt greit. Jeg håper jeg får tatt meg turen dit senere også, slik at jeg kan prøve å forbedre tiden min! Jeg valgte å gå veien ned igjen - aldri om knærne mine hadde klart trappene ned slik som de skjelver! Knærne skalv jo til og med greit mye i nedoverbakken (det er ganske bratte partier noen steder). På den måten blir det faktisk god trening fo

Nå eier jeg praktisk talt hybelen min i Oslo! Vi har kommet inn i juli-måned, så jeg har fått nøklene til både hybelen, postkassen, kjellerboden og brikken for å komme inn i selve blokken! Åh, dette er så spennende. Tenk at jeg nå kan få post sendt til adressen min i Oslo! I går hadde jeg fri, så både mamma og jeg stakk til Oslo med noen saker og ting som jeg skulle ha på hybelen. Vi dro først innom eiendomsavdelingen hvor jeg møtte ei veldig hyggelig dame som ga meg nøklene og noen viktige papirer jeg måtte lese og fylle ut angående hybelen. Deretter dro vi videre til hybelen. Da vi endelig ankom utgangsdøren til blokken jeg har hybel, var tiden inne for min hybelhistories første store øyeblikk; å låse opp døren med egen nøkkelbrikke! Mens jeg setter fra meg eskene jeg hadde i hendene og famler etter nøklene i lommen, kommer det plutselig ei dame som åpner døren fra innvendig. Mamma holder døren og nikker et lite 'takk' til damen når hun går forbi oss, og med en liten form

I går var jeg hos en knespesialist på sykehuset. Ikke hos den forrige knespesialisten som både jeg hadde da korsbåndet i venstrekne røk, eller som Analin hadde under sine røkede korsbånd. Litt synd, i grunn, men damen som møtte meg var veldig hyggelig og vennlig, så det gikk så fint. Da var det egentlig bare å legge alle kortene på bordet, alt fra Jeg fortalte henne om knesituasjonen min fra begynnelsen av april og frem til nå, og  jeg fikk frem disse punktene: - Volleyballøkten hvor jeg skadet meg under de første minuttene av valgfaget; det var under mitt første hopp i kampen. Jeg skulle blokke en smash, og i satset kjenner jeg at det rører seg inne i kneet, og jeg faller sammen på gulvet. Dagen endte hos legevakten som fortalte meg at jeg hadde røket korsbåndet. - USA-turen med mye vandring. Jeg fikk mye, plutselige og enormt sterke smerter i knærne. Jeg gjennomgikk dette omtrent en gang hver dag, og da føltes kneet totalt ustabilt. - Mye hardtrening rett før turné slik at jeg s

24/06: Turneens begynnelse! Det er egentlig ikke så mye mer å skrive enn at hele dagen foregikk i buss. Buss-buddyen min for hele turen var min gode venninne Iselin, og det var veldig koselig! Vi satt ikke heelt foran med tanke på den evinnelige reisesyken min - det var allerede noen som hadde kapret disse plassene. Likevel kunne jeg høre stemmen til Arild der foran, og da var jeg fornøyd! Dessuten viste jeg nesten ikke noe tegn til kvalme gjennom hele turen, og det kan jeg nok takke de flotte antikvalme-armbåndene som jeg hadde på meg under bussturene! Denne lange reisen gikk for det meste til å lese videre i Bibelen (henger så skamfullt langt etter for tiden, men jeg hadde planer om å catche opp sidene i løpet av turen), løse "Mikke Mus"-kryssord - noe som visstnok har rykte på seg for å være vanskeligere enn Donald-kryss, hehe - være med på en bilbingo og en quiz-greie jeg ikke dugde spikeren i, snakke med ungdommene rundt meg, spise og sove. Tiden går virkelig fort i god

Månedens høydepunkt: Å endelig komme ordentlig i gang med treningen igjen! Og å være med på Tysklandsturné med Heggen Gospel. Månedens nedtur: At jeg likevel skulle klare å få tilbakeslag på turneen. Både med tanke på kneskaden, betennelse i munnen og selvfølelsen. Månedens komplimenter: "Det er bra du er med på turneen, fordi du lager så god stemning!" "Det er så godt å se på deg, fordi stråler og smiler alltid! Selv når det blir roligere sanger og de fleste dabber av med smilingen, gjør ikke du det!" (etter en konsert) "Du er så søt på scenen! Du smiler alltid! Hvis det er noen jeg kan få energi fra, er det å se på deg." Var også en annen gang jeg fikk en klem fra en og igjen ble rost av utstrålingen min fra scenen. Månedens bibelvers: I de siste har jeg lest mye fra evangeliet etter Lukas, og jeg merker jeg blir utrolig fascinert og imponert over alle lignelsene og det Jesus forteller menneskene. Her kunne jeg ha trukket frem mange favor