Nok en "tvillingfelle"!
Analin og jeg har gjennom de siste årene funnet på mye moro og sprell med tvillingrollene våre. Vi utnytter nemlig vår sjeldne mulighet og relativt gode likhet til å lure andre mennesker som kjenner best bare den ene av oss. Når vi ser tilbake på ungdomstiden vår, kan vi stolt finne episoder hvor vi har utgitt oss for å være hverandre - og det til ofrenes store forvirring! Her kan vi finne 1. april i 10. klasse på ungdomsskolen; Analin og jeg byttet klasser og lurte lærerne våre, og den andre gangen på min folkehøyskole der Analin utga seg for å være meg slik at vi lurte alle lærerne og flere av elevene! Det er så ubeskrivelig moro å se reaksjonene til folk når de ser at 'her er det noe som ikke stemmer' og plutselig skjønner at de snakker med feil tvilling, haha! Og i dag var det tid for nok en skøyerstrek; nemlig på jobben til Analin! Forrige gang vi gjorde et slikt stunt var altså på folkehøyskolen min hvor Analin utga seg for å være meg. Denne gangen var det min tur til å bli satt i ilden!
Analin har en malerjobb i kommunen. Før hun går i gang med å male, har hun et samlingsmøte med de andre kollegene. Det var her jeg skulle komme inn; jeg skulle ta Analins plass og opptre som vanlig helt til hun skulle stikke innom 15-20 minutter senere og avsløre oss.
Selv om dette var en av fridagene mine, hadde jeg alarmen på ring kl. 5:30 i dag. Jeg måtte nemlig fikse og stelle meg slik at jeg ble så lik Analin som mulig. Jeg satte håret mitt opp i et par musefletter og rettet den krøllete hårtusten helt nederst, sminket meg på Analins måte, og fikk på meg malerklærne hennes. Ved frokostbordet gikk vi igjennom de vanlige rutinene hennes, både med skissetegninger og prat. Det var mye informasjon på én gang, men jeg gjorde mitt beste på å følge med!
Omsider var tiden inne. Analin viste meg inn i bygningen og pekte på døren jeg skulle inn. Det var først DA alle nervene mine jobbet på spreng - på én gang! Selv om jeg følte for å feige ut, visste jeg at jeg ville angre på det i ettertid. Analin ga meg et klapp på skulderen og kom med noen oppmuntrende ord før jeg fant et falsk mot og åpnet døren.
Jeg entret rommet og sa et kort 'hei' før jeg satte meg ved bordet. Nå i ettertid fant jeg ut at siden nervene jobbet på høygir inne i meg, klarte jeg å glemme mye av det Analin hadde fortalt meg, og jeg satte meg på feil plass! Likevel tror jeg ikke de andre tenkte så mye over det - forhåpentligvis. Jeg satte meg ned og hentet en kopp kaffe som Analin vanligvis pleier å gjøre - jeg som ikke drikker kaffe engang, haha! Mens jeg helte oppi koppen, merket jeg at fingrene skalv skikkelig grunnet den store nervøsiteten som lå inne i meg. Det var faktisk ganske ille! Likevel gjorde jeg mitt beste på å skjule det da jeg holdt rundt kaffekoppen. Jeg kom med noen enkle kommentarer, smilte og så på kollegene for å kunne virke så naturlig normal som mulig, men passet på å ikke ta for mye oppmerksomhet. Analin pleier også å spille kabalen 'Aces Up' mens de sitter der, så jeg tok også tak i kortstokken og begynte å spille litt. Siden det fikk meg noe å gjøre, dempet spenningen i kroppen seg, og jeg kunne slappe mer av. Jeg tvang i meg noen slurker av kaffen, så bort på kollegene en gang i blant, men konsentrerte meg mest om kabalspillingen.
Plutselig kom det en bil innom 7:15, og kollegene lurte på hvem som kom så sent. Ut av bilen entret både Oda (den andre jenta som også har sommerjobb her i kommunen) og Analin, og de kom bort til rommet vårt, blide og fornøyde. Analin klapp meg på skulderen og takket meg for at jeg var her for henne. Langsomt gikk det opp for de andre i rommet at de var ofre for vår gøyale tvilling-skøyerstrek - og da hang gliset og latteren virkelig løst i rommet! Hehe, dette er faktisk like artig hver gang!
På vei hjem igjen, da jeg endelig fikk tid til å tenke på det som hadde skjedd, kom jeg på alle feilene jeg hadde gjort; satt meg på feil plass, noe som medførte til at jeg snakket med feil person og tok tak i feil kaffekopp først. Sjefen til Analin skjønte det nok; han visste jo egentlig om spøken på forhånd, bare ikke hvilken dag dette skulle foregå, men de andre kollegene henger det et nok spørsmålstegn bak. Likevel skal jeg jo egentlig ikke bry meg om slike bagateller; kollegene smilte og lo av vårt lille pek, og jeg syns det var moro å gjennomføre nok en tvillingfelle, og det er jo det som egentlig teller!
- Bella.
"Don't take yourself so seriously. No one else does."
Analin har en malerjobb i kommunen. Før hun går i gang med å male, har hun et samlingsmøte med de andre kollegene. Det var her jeg skulle komme inn; jeg skulle ta Analins plass og opptre som vanlig helt til hun skulle stikke innom 15-20 minutter senere og avsløre oss.
Selv om dette var en av fridagene mine, hadde jeg alarmen på ring kl. 5:30 i dag. Jeg måtte nemlig fikse og stelle meg slik at jeg ble så lik Analin som mulig. Jeg satte håret mitt opp i et par musefletter og rettet den krøllete hårtusten helt nederst, sminket meg på Analins måte, og fikk på meg malerklærne hennes. Ved frokostbordet gikk vi igjennom de vanlige rutinene hennes, både med skissetegninger og prat. Det var mye informasjon på én gang, men jeg gjorde mitt beste på å følge med!
Meg som Analin!
Omsider var tiden inne. Analin viste meg inn i bygningen og pekte på døren jeg skulle inn. Det var først DA alle nervene mine jobbet på spreng - på én gang! Selv om jeg følte for å feige ut, visste jeg at jeg ville angre på det i ettertid. Analin ga meg et klapp på skulderen og kom med noen oppmuntrende ord før jeg fant et falsk mot og åpnet døren.
Jeg entret rommet og sa et kort 'hei' før jeg satte meg ved bordet. Nå i ettertid fant jeg ut at siden nervene jobbet på høygir inne i meg, klarte jeg å glemme mye av det Analin hadde fortalt meg, og jeg satte meg på feil plass! Likevel tror jeg ikke de andre tenkte så mye over det - forhåpentligvis. Jeg satte meg ned og hentet en kopp kaffe som Analin vanligvis pleier å gjøre - jeg som ikke drikker kaffe engang, haha! Mens jeg helte oppi koppen, merket jeg at fingrene skalv skikkelig grunnet den store nervøsiteten som lå inne i meg. Det var faktisk ganske ille! Likevel gjorde jeg mitt beste på å skjule det da jeg holdt rundt kaffekoppen. Jeg kom med noen enkle kommentarer, smilte og så på kollegene for å kunne virke så naturlig normal som mulig, men passet på å ikke ta for mye oppmerksomhet. Analin pleier også å spille kabalen 'Aces Up' mens de sitter der, så jeg tok også tak i kortstokken og begynte å spille litt. Siden det fikk meg noe å gjøre, dempet spenningen i kroppen seg, og jeg kunne slappe mer av. Jeg tvang i meg noen slurker av kaffen, så bort på kollegene en gang i blant, men konsentrerte meg mest om kabalspillingen.
Plutselig kom det en bil innom 7:15, og kollegene lurte på hvem som kom så sent. Ut av bilen entret både Oda (den andre jenta som også har sommerjobb her i kommunen) og Analin, og de kom bort til rommet vårt, blide og fornøyde. Analin klapp meg på skulderen og takket meg for at jeg var her for henne. Langsomt gikk det opp for de andre i rommet at de var ofre for vår gøyale tvilling-skøyerstrek - og da hang gliset og latteren virkelig løst i rommet! Hehe, dette er faktisk like artig hver gang!
På vei hjem igjen, da jeg endelig fikk tid til å tenke på det som hadde skjedd, kom jeg på alle feilene jeg hadde gjort; satt meg på feil plass, noe som medførte til at jeg snakket med feil person og tok tak i feil kaffekopp først. Sjefen til Analin skjønte det nok; han visste jo egentlig om spøken på forhånd, bare ikke hvilken dag dette skulle foregå, men de andre kollegene henger det et nok spørsmålstegn bak. Likevel skal jeg jo egentlig ikke bry meg om slike bagateller; kollegene smilte og lo av vårt lille pek, og jeg syns det var moro å gjennomføre nok en tvillingfelle, og det er jo det som egentlig teller!
- Bella.
"Don't take yourself so seriously. No one else does."
Haha! Neste gang er Analin deg på VBD? ^^
SvarSlettDet blir kanskje litt vanskeligere, siden under disse møtene kommer det frem informasjon som helst ingen andre enn arbeiderne der kan få med seg, hehe:) Men vi finner sikkert andre anledninger - jeg både håper på og regner med at dette ikke er siste gang vi gjør dette!:)
SvarSlett