The odds are EVER in my favor

(Noen som vet hvor jeg har hentet inspirasjonen fra?)

Nå sitter jeg på bussen på vei til Oslo. Analin var så god og kjørte meg til Vikersund kl 7:40 på morgenkvisten i dag, slik at jeg rakk bussen 7:55 med liten margin.

Det var tilfeldigvis et relativt stort hull i bakken, og av alle steder bussen kunne ha parkert, stod den perfekt rett før inngangen til bussen - og av alle steder jeg kunne ha tråkket, mestret jeg å tråkke rett ned i dette hullet. Av alle odds for å få skader, både store og små, går dem alltid i min retning. Det er akkurat som om kroppen ser seg ut alle muligheter for hvordan jeg kan få nye skader, og deretter sørge for at det skjer!

Jeg tok meg altså en tur nedenom hullet og falt halvveis inn i bussen - med leggen hardt inn mot trappeavsatsen. Guriland, som det sved, men jeg bare bare smilte og lo det vekk mens jeg bestilte billett. Jeg ville ikke kikke ned på leggen min, for jeg ønsket jo ikke trekke oppmerksomhet rundt bare en filleting, som det sikkert var. Bussjåføren var likevel hyggelig ogspurte hvordan det gikk, og jeg kan huske han så ned på leggen min.

Da jeg fikk satt meg - helt forrest, selvfølgelig - tok jeg for første gang et lite øyekast ned på leggen min for å vurdere hvor stor skaden var. Og der ja, i tillegg til at blodet silte ned fra såret, hadde det kommet en hevelse der. Flash backs fra da jeg var borti et liknende uhell på Tysklandsturneen kom sterkt tilbake, og jeg har jo fått et fint sårmerke som minne bare noen cm over mitt nye sår.

Selv om det nå er en halvannen time siden skaden inntraff, svir det fortsatt. Supert, nå har jeg fått en etsende høyrelegg, og venstrefoten er fortsatt øm etter at jeg klarte å tråkke på en spikerliknende greie fra gårsdagen. Nå er det nok egentlig bare å satse på at knærne ikke svikter, haha!

Joda, bussturen gikk jo for så vidt veldig fint. Jeg møtte Odd, malersjefen på sommerjobben til Analin, så jeg fikk jo en hyggelig prat sammen med ham. Det fikk meg jo til å tenke på noe annet enn såret som så sårt skrek etter oppmerksomheten min. Odd tok seg tid til å snakke med meg, og det var utrolig koselig! Han virker som et veldig hyggelig menneske.

Nå er jeg sstraks på Oslo bussterminal, så jeg får forberede meg på å gå av snart. Forresten; hvis noen av mine kjente eller kjære er på Norway Cup på enten mandag eller tirsdag, ta dere en tur innom MOT-standen mellom kl. 11-18! Jeg jobber der da, hehe. Lag en strålende dag!

- Bella.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer

MUNTLIG EKSAMEN!

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget &
Les mer