Bella

Tenk at det er dagen før dagen!! Og ikke er det bare dagen før selveste dagen - men det er dagen før jeg kan ta en ordentlig og velfortjent ukesferie fra BÅDE jobb og skole!! Jeg kan ikke tro at jeg har holdt ut hele dette semesteret! Herlighet, det har vært et skikkelig travelt og tungt semester, og selv om jeg har hatt to ferieuker gikk ukene med til skolearbeid. Men jeg har faktisk fått turnusfri hele romjulen, og det kan jeg ikke huske jeg har hatt på de fem årene jeg har vært ute i sykepleieryrket! Selv om jeg har lekt med tanken på å jobbe litt med masteroppgaven i romjulen, skal jeg prøve å ikke gjøre det. Jeg må lade opp kreftene til det nye året som venter - for jeg ser for meg at det kommer til å bli tøft å jobbe med masteroppgaven. Nok om det. Jeg driver og pakker, for jeg skal rett hjem til gards etter jobb! Pappa kommer og henter tante og meg i byen før vi skal feire julaften i barndomshjemmet mitt. Det kommer til å bli så koselig! I den forbindelse er det alltid like vans

Etter en heftig desember med en intensiv eksamensperiode og omfattende NSD-søknad til masteroppgaven som jeg fikk levert i kveld, kan jeg endelig si meg ferdig med nok et semester på diakonistudiet! Nå gjenstår det bare tre dagvakter på rappen før jeg kan ta en sårt og etterlengtet juleferie! Så kom jeg til å tenke på at det er nøyaktig ti år siden jeg spilte inn denne sangen på folkehøyskolen (vedlagt nederst i innlegget). Jammen har mye skjedd på ti år! Noe av det jeg er mest takknemlig og glad for på disse ti årene er alle menneskene som jeg har fått gleden av å bli kjent med, som på hver sine måter har satt sine spor i livet mitt.  Jammen er det et privilegium å kunne være glad i et annet menneske.  Et stk. glad, men sliten Bella. Jeg ønsker dere en velsignet og fredfull jul! Varm julehilsen fra Bella. Anabel: My Grown-Up Christmas List

"Have yourself a merry little christmas..." Christian har spilt inn en nydelig instrumental el-gitarversjon av låten, og nå sitter jeg og hører den på repeat! Jeg leverte siste eksamensoppgave kl. 3 i natt (merker jeg er rimelig usikker på hvordan den egentlig gikk...), så nå kan jeg endelig prøve å la julestemningen få ta ordentlig bolig i meg! Vel, jeg har 2. veiledningstime på masteroppgaven på mandag 20.12 hvor jeg må få utarbeidet en prosjektbeskrivelse og intervjuguide i forkant, men det kan jo ikke være så stress som med eksamen.... Håper jeg? Endelig levert siste eksamen for semesteret! På mandag var jeg nok en gang på MOLO-klinikken og skulle utføre tredemølletest for videre utredning av VCD/EILO (vocal cord dysfunction/exercise indused laryngeal obstruction) - altså den pusteproblematikken jeg har hatt (du kan lese om et av anfallene mine fra i sommer HER ). Jeg merket jeg var rimelig spent på denne tredemølletesten. Jeg sliter jo med hold, selv om det kan være opp

Små og lette snøflak dalte ned denne desemberettermiddagen på vei hjem fra skolen. Det har omsider lagt seg et lite hvitt teppe over Oslo, og det lysner opp de mørke gatene rundt i byen. Jeg innbiller meg også at snøen på en snodig måte legger seg som en slags isolasjon over de kalde omgivelsene, og de hutrende minusgradene kjennes ikke like kalde ut som de var før snøen hadde lagt seg. Da jeg spaserte den korte veien hjem fra T-banestasjonen dukket låten "Lys imot mørketida"  fra Oslo Gospel Choir opp, og jeg kjente på hvordan tittelen passet så godt til både tiden vi befinner oss i, men også til hvordan jeg har det her og nå. Herlighet, nå har det blitt ordentlig lenge siden jeg har skrevet. Det har vært et utrolig hektisk semester - jammen er det vanskelig å finne en god balanse mellom skole, jobb og fritid. Det slo meg at hvile burde nok også være med i denne balansen. De siste to ukene har vært forferdelig hektiske. Med skole eller jobb på dagtid og enten jobb eller andr

En dag til å feire over livet slik som det er! En dag til å reflektere over livet slik som det har blitt - og en dag til å undres over hva fremtiden vil bringe. For meg er dette en viktig markering som retter fokus mot alle adopterte, mot adoptivforeldre, mot kommende adoptivforeldre og mot alle som på en eller annen måte er berørte av adopsjon! Happy Worldadoptionday ! - Bella.

Månedens høydepunkt: Øvingshelg med Kor Major! Og Kulturnatten! Månedens nedtur: At det er så overveldende mye og så innmari vanskelig å skaffe seg en fullstendig oversikt over emnene, pensumlitteraturen og innleveringene denne høsten. Ikke minst hva jeg burde lese på til enhver tid og hvilke emner jeg burde fokusere på til enhver uke. Jeg merker jeg nesten mister motet bare ved viten om at jeg ennå ikke har kontroll på dette. Månedens ord: Mat 14,13-20 - hvor Jesus metter 5000. Dette var dagens bibeltekst på en av søndagenes gudstjenester denne måneden, og presten fortalte om ulike undere som enkelte mennesker hadde vært vitne til. Selv mener jeg at jeg opplever å være vitne til Guds under hver eneste dag. For eksempel i det varme fellesskapet med Kor major hvor vi skaper så fin musikk sammen. I alle de gode menneskene som vil tilbringe tid sammen med meg, lytte til meg. Eller i studiesammenheng hvor jeg møter så mange kloke og spennende mennesker som inspirerer meg til å bli den d

Jøje meg, for en innholdsrik - og ikke minst minnerik! - kveld dette ble! Kulturnatten ble feiret med gode mennesker - mennesker som gjør meg godt! Jammen er det viktig å ha slike mennesker i livet sitt! Jeg syklet ned til Oslo S ca. kl. 15:30. Jeg hadde sett meg ut en utstilling på Østbanehallen jeg hadde lyst til å stikke innom. Jeg parkerte sykkelen som vanlig ved Oslo Domkirke, for jeg føler den står trygt der med taxibilene i nærheten, og spaserte ned til Østbanehallen. Lik som min retningssans ligger på 0, ligger visst også evnen til å finne ting også langt ned på denne skalaen, og jeg klarte faktisk ikke å finne utstillingen. Etter å ha tatt en runde på Oslo S for å se om det var andre utstillinger der i forbindelse med Kulturnatten (hvilket jeg ikke fant), stakk jeg ut og gikk videre på Kulturnatten-løypa mi; nå var det på tide å speide etter kumlokk! På tide å lete rundt i Oslo for kumlokk! Dette var kumlokkene jeg lette etter! Det var 20 kumlokk rundt om i Oslo Sentrum som vi

Her om dagen skulle jeg fornye passet mitt. Det gikk ut i april i år, men jeg har ikke hatt noe hastverk med å reise til utlandet, så det har blitt nedprioritert i en ellers hektisk hverdag. Men nå fikk jeg endelig rotet meg til å gjøre det - og det var visst jammen på tide, i følge mannen bak skranken på politistasjonen! Politistasjon er ikke noe sted jeg pleier å henge, og jeg var nervøs for hvordan man egentlig forholdt seg på en politistasjon. Jeg fant meg et sted å sitte og pugget skjermen som viste prosedyren for å fornye pass - jeg ville jo gjøre et godt inntrykk, hehe. Plutselig lyste tallet på kølappen min opp på skjermen, og jeg gikk bort til skranken min. Først måtte jeg levere det gamle passet mitt til fyren bak skranken. Han studerte det nøye over en lengre tid, og jeg skjønte han hadde litt problemer med å se likheten med passbildet og med meg. Jeg kan jo til en viss grad forstå det, jeg hadde afrohår og litt mer bollekinn for ti år siden. Plutselig utbrøt han "det v

I går var jeg hos legen angående disse anfallene jeg har hatt med åndenød og akutte opplevelser av ikke å få kunne puste. Legen ba meg beskrive hvordan de oppstår og hvordan de oppleves: Det skjer alltid noen minutter etter en relativt hard treningsøkt. Det er akkurat som om luftrøret snører seg sammen og jeg får ikke puste. Det er verst og tyngst å puste inn, og jeg hoster, hveser og kaver etter luft. Jeg føler fortetningen ligger i halsen og jeg føler jeg ikke får tilstrekkelig med oksygen ved hvert innpust. Varigheten er cirka 15 minutter og resten av dagen føler jeg meg redusert og slapp. Legen fortalte at hun ikke mistenkte dette som astma, fordi ved astma er det tyngst å puste ut og at det føles tyngst i brystet, ikke i halsen slik som jeg beskrev det. Legen mente dette heller kunne være noe som kaltes "Vocal Cord Dysfunction". Jeg hadde aldri hørt om det før, men det handler altså om at det er stemmebåndene som trekkes sammen under innpust. Legen sa hun ville henvise m

Månedens høydepunkt: Det har vært så mange - egentlig alt som har vært sosialt! Lillehammer-tur til gode venner, studieoppstart og hyggelig (gjen)syn av mine lærere og medstudenter, fellesskapet i Vålerenga Kirke, oppstart av øvelser med Kor Major, MERs aktiviteter og ikke minst de jevnlige og verdifulle samtalene. Listen er nesten uendelig! Det har vært en helt nydelig måned. Månedens nedtur: Jeg har fått tilbake åndenøden igjen, og fått det to ganger i løpet av de siste to ukene. Det var ikke like grusomt som de to første gangene da det hendte tidligere denne sommeren, men likevel får jeg jo følelsen av ikke å få puste.  Månedens latterkick: Hos Andreas og Charlotte - den kvelden hvor den kjære hunden deres, Akira, var overveldende begeistret for meg! Herlighet, som jeg lo og gledet meg over en slik overøsende kjærlighet som Akira viste ovenfor meg! Som katteeier i alle år, har jeg aldri opplevd at et dyr kan være så glad i meg! Månedens modigste øyeblikk: At jeg har deltatt i man

I denne uken har semesteret begynt igjen! Hurra, så spennende! Jeg var med på semesteråpningsgudstjenesten i Fagerborg Kirke, og det gjorde meg så varm i hjertet når jeg tenker over hvor mange flotte mennesker som er i MF-miljøet som er i mitt bekjentskap! Jeg syklet dit alene (husker jeg var spent på hvor ensom jeg ville føle meg under gudstjenesten), men før gudstjenesten hadde begynt hadde allerede krakken min fylt seg med så mange gode folk som ville sitte med meg! Og andre som hilser meg med et oppriktig smil og glede! Jeg har virkelig ikke ord for hvor godt dette miljøet gjør for meg. Dette er virkelig min vei. Program for gudstjenesten. Ellers har det vært litt trått å komme i gang med studiearbeid igjen. Få oversikt over høstens emner og skoledager, lese pensum, se på nettleksjoner... Det kommer nok til å gå seg til - dette er første uken tilbake på skolen, så jeg må bare få kommet meg inn i rutinene igjen! Studiearbeid. Siden Oddo har stukket til Sørlandet på hyttetur denne he

Jeg sitter ved kjøkkenbenken og koser meg med en kopp kaffe fra den nye kaffetrakteren vi fikk fra en annen i borettslaget. Utenfor skinner solen, vinden leker lett med bladene fra trærne, og det yrer av liv fra både joggere og syklister i gatene. Ørene fylles med behagelig og god musikk, og jeg kjenner på hvor godt det er å være meg her og nå. Jeg er sterkere enn jeg tror. Jeg har akkurat lagt bak meg den første uken tilbake i arbeid. Det var, som vanlig, trått å komme i gang igjen, jeg merket at hjernen jobbet tregt og at effektiviteten min var langt fra der den pleier å være. Det gikk seg selvfølgelig bedre til utover uken da arbeidsoppgavene fant sin rette plass i hendene mine og hverdagsrutinene la seg inn under huden igjen. Tiden jeg ikke var på jobb - og ikke sovnet helt utslitt på sofaen etter arbeidsvaktene - fikk jeg brukt til å være vertinne for komiteen som skal planlegge øvingshelgen i koret mitt! Jammen var det gøy å være vertinne igjen - en sjelden glede i denne koronati

Månedens høydepunkt: All tiden jeg brukte i Vålerenga Kirke denne måneden! Og det å møte så mange flotte folk gjennom hele måneden. Månedens nedtur: Det er ikke alle kamper som er verdt å kjempe.  Månedens ord:  På Korsveifestivalen var det Lukas 19;1-10 som var festivalens tema, altså bibelfortellingen om Sakkeus. Sakkeus, en overtoller og som har tatt penger fra sitt folk, gir Jesus oppmerksomhet og vil bruke tid sammen med. Sakkeus svarer at han skal gi halvparten av sine penger til de fattige, og de som han har presset penger fra skal få firedobbelt tilbake. Her kan vi se at i Guds rike er det rom for alle mennesker, og vi kan se hvordan Gud kan virke i et menneske for de som ønsker å ta imot Ham. Månedens gullkorn:   "Her synger man med den stemmen man har. For den stemmen du har er den vakreste stemmen for barnet ditt." - Ingunn, sokneprest for Vålerenga Kirke i forbindelse med Babysang. Månedens latterkick: Dagen etter sommerfesten spilte vi mimespillet "Taushet

Jeg har mye jeg vil vise Stolt av alt det jeg får til Jeg har også det jeg gjemmer Ting som setter alt på spill Gud, hjelp meg å slippe Gi slipp på det ingen får se Hva hvis ikke jeg får til alt Hvis jeg ikke når helt opp? Hva hvis måla blir for høye Hvis det pluts'lig sier stopp? Gud, hjelp meg å elske Meg selv for den som jeg er Du tar meg imot Med alt som er vanskelig å bære Du tar meg imot Med alt som er vanskelig å være Jeg er sett, avslørt og elsket I alt jeg tenker og gjør og er Gud, du går med meg her Jeg har lyst til å se andre Møte dem med kjærlighet Jeg står klar til å ofre Jeg vil se hver mulighet Gud, hjelp meg å møte Hvert menneske med åpent blikk Du tar meg imot Med alt som er vanskelig å bære Du tar meg imot Med alt som er vanskelig å være Jeg er sett, avslørt og elsket I alt jeg tenker og gjør og er Gud, du går med meg her Jeg er sett, jeg er avslørt Jeg er sett, avslørt og elsket Jeg er sett, jeg er avslørt Jeg er sett, avslørt og elsket Jeg er sett, avslørt og el

Dagene denne sommeren har vært rikelig fylt opp, både med jobb og fritid, og jeg har nesten ikke fått det åndelige påfyllet jeg også kjenner jeg har behov for. På mandag, etter en fin hjemreisehelg, fikk jeg planlagt å dra tilbake til Oslo slik at jeg også rakk å stikke innom Åpen kirke i Vålerenga Kirke samme kveld. Vålerenga Kirke som bader i solskinnet på mandag kveld! Vel fremme i Vålerenga Kirke satte jeg meg ned på min cirka faste plass og tok frem notatboken min der jeg skriver ned mine bønner, tanker og følelser som oppstår i meg i øyeblikket. I hverdagenes travle hete er det alltid godt å sette livet på pause og kjenne etter hvordan det er å være meg akkurat her og nå. Dette pusterommet i hverdagen har blitt en verdifull hvilepuls for meg og viktig del av livet mitt. Til min store glede hadde også soknepresten Ingunn kommet tilbake igjen fra ferie, og jeg fikk snakket litt med henne også! Hun er en så hyggelig og varm person, og jeg synes det alltid er like godt å møte henne.

Månedens høydepunkt: AT JEG HAR FULLFØRT FØRSTEÅRET PÅ MASTERGRADEN I DIAKONI!!! Helt ufattelig, uvirkelig, stort og verdifullt! Og det i tillegg til at jeg har jobbet 50 % som sykepleier på sykehjem (altså en hektisk og tøff arbeidshverdag i denne koronatiden)! Jeg tenkte bare at om jeg kom meg gjennom skoleåret og klarte å bestå eksamenene, så skulle jeg være fornøyd. Så mestret jeg å gjennomføre skoleåret med tre B'er og én C, samt å skaffe meg gode erfaringer og verdifulle opplevelser i lærerike praksisperioder! Det er mye mer enn jeg hadde turt å tro for meg selv! Månedens nedtur: Å få tilbake leggstrekken fra 2018 (2019?) som har lagt en demper på løpegleden min denne måneden, samt pusteproblematikken jeg har hatt etter et par treningsøkter. Månedens latterkick: Da Erik fortalte om sine opplevelser som servitør på hotellet han jobbet på da han, Oddo og jeg var ute og spiste på restaurant! Åh, som jeg lo så jeg gråt! Månedens modigste øyeblikk:  Jeg må innrømme jeg følte meg