Lys imot mørketida

Små og lette snøflak dalte ned denne desemberettermiddagen på vei hjem fra skolen. Det har omsider lagt seg et lite hvitt teppe over Oslo, og det lysner opp de mørke gatene rundt i byen. Jeg innbiller meg også at snøen på en snodig måte legger seg som en slags isolasjon over de kalde omgivelsene, og de hutrende minusgradene kjennes ikke like kalde ut som de var før snøen hadde lagt seg. Da jeg spaserte den korte veien hjem fra T-banestasjonen dukket låten "Lys imot mørketida" fra Oslo Gospel Choir opp, og jeg kjente på hvordan tittelen passet så godt til både tiden vi befinner oss i, men også til hvordan jeg har det her og nå.

Herlighet, nå har det blitt ordentlig lenge siden jeg har skrevet. Det har vært et utrolig hektisk semester - jammen er det vanskelig å finne en god balanse mellom skole, jobb og fritid. Det slo meg at hvile burde nok også være med i denne balansen. De siste to ukene har vært forferdelig hektiske. Med skole eller jobb på dagtid og enten jobb eller andre aktiviteter på kveldstid førte til at jeg ikke fikk noe tid til eksamensarbeid i disse ukene. Jeg dro jo hjemmefra rundt 7-8-tiden og kom hjem rundt kl. 22-23-tiden - nesten hver dag i to uker! Jeg jobbet helgen mellom disse to ukene, så da kom jeg iallfall hjem tidligere etter dagvakt, men disse vaktene var også så hektiske og tunge hvor jeg jobbet rundt 1 times overtid hver vakt. Da jeg omsider kom meg hjem var jeg så sliten at det ikke var noe overskudd til eksamensarbeid. Jeg spiste nesten ikke middag i denne to-ukersperioden heller - det ble frokost, kanskje lunsj om jeg rakk det på jobb, og noe form for mat da jeg kom hjem på kvelden. De dårlige matrutinene drasset jeg med meg inn i denne uken også, men mest fordi jeg har mistet matlysten. Jeg tror jeg kjenner veldig på eksamensstresset, og at det er dette stresset som spiser opp sultfølelsen min. Nei, Bella, du er nok ikke så flink til å ta vare på seg selv i tunge eksamensperioder.

Men nå begynner jeg endelig å øyne et håp om å kunne få levert alle eksamenene og den faglige oppgaven i tide. Jeg skjønte med meg selv at jeg var nødt til å bruke denne uken godt til eksamensarbeid. Jeg har stått opp kl. 07 hver morgen og enten jobbet hjemme eller på skolen frem til rundt kl. 17-tiden med enten krise-eksamenen eller med den faglige oppgaven. Deretter stakk jeg hjem igjen om jeg var på skolen og tok en form for pause før jeg fortsatte med den andre eksamenen eller den faglige oppgaven frem til klokken var midnatt, i verste fall kl. 00:30. Det har fungert veldig godt for meg, og det var smart av meg å sette av tid til å jobbe med begge oppgavene hver dag! Da holdt jeg begge oppgavene friskt i minnet og ingen ble ordentlig glemt. 

Jeg fant meg en fast plass på MF denne uken, 

og slik satt jeg og jobbet med eksamensarbeidet.

I dag skulle jeg egentlig ha kollokviearbeid med noen gode medstudenter - men det ble gitt avkall fra alle, så jeg ble sittende alene på MF .... helt til jeg ganske så tilfeldig kom i kontakt med andre som tar samme emnet som meg, men som går på en annen profesjonsutdanning (teologi). De inviterte meg til å sitte med dem, og det var utrolig koselig!! Så snakket vi om spennende temaer og diskuterte fagstoffet og oppgaven, og jeg følte meg så heldig og glad som fikk bli kjent med disse flotte menneskene! Simon skulle jobbe på skolen i morgen, og han sa at jeg måtte stikke innom og hilse på ham om jeg skulle komme tilbake igjen i morgen! Tenk at han ville det! Har nesten lyst til å dra på skolen bare på grunn av det, haha! Neida, jeg studerer helt elendig hjemme, så jeg må på skolen for å jobbe godt. Men jeg burde få satt på noen klesvask og få ryddet litt, for jeg har nedprioritert leiligheten de siste ukene... Jeg får se hva morgendagen bringer!

Oddo har dratt til Vinstra denne helgen, og jeg har dermed leiligheten for meg selv. Helgen kommer nok hovedsakelig til å gå med til eksamensarbeid, men jeg tenkte jeg skulle unne meg en eksamensfri kveld i kveld! Jeg har jo jobbet så godt gjennom hele uken, og det er viktig å gi meg selv litt belønning for alt strevet. Og er det en sultfølelse jeg kjenner på? Eller kjenner jeg bare at jeg er tom i hodet siden jeg ikke har spist siden lunsj for snart ni timer siden? Uansett ser jeg frem til å få i meg litt mat nå også!

Selv om jeg merker jeg er ganske sliten, og at jeg vet det kommer til å bli tungt og mye å gjøre nå i ukene som venter, både på skole- og jobbfronten, er jeg fylt med håp og lettelse. Jeg har endelig fått hodet over vann igjen, og jeg har øynet et håp om å kunne komme i mål med alt før jul! For en deilig følelse, det å kunne se et lys i enden av tunnelen. Et lys imot mørketida.

God adventstid!

Alt godt og god helg!

- Bella