Bella

I formiddag fikk jeg meg en god treningsøkt. Egentlig var beina mine fortsatt slitne etter lørdagens treningsøkt, men likevel mestret jeg å løpe 30 minutter på tredemøllen og tilbakelegge nesten 5 km der! Tatt formen og situasjonen min i betraktning, var jeg veldig fornøyd. Deretter fulgte en halvtime med hard styrketrening for bein, og det var deilig! Jeg var enda mer gåen i beina på vei hjem, og det var jammen meg en god følelse! I ettermiddag hadde jeg fysioterapitime med Henrik. Jeg merket jeg gikk inn dit med blandede følelser. Forrige time hadde han sagt at den neste timen (altså den i dag) ville bli den siste timen med ham, og det føltes rart og tungt. Timen i dag gikk med til å fortelle om beinas situasjon siden forrige gang som faktisk var for rundt to måneder siden, deretter kjente han på begge knærne tilstander før vi snakket sammen mot slutten igjen. "Nå syns jeg du kan gjøre mer lystbetont aktiviteter, utføre trening som du har lyst til" , fortalte Henrik, &q

I går kveld var det duket for en festlighetsaften for å hedre at det var omtrent 21 år siden at Harry Potter, "The Chosen One", vant over mørkets krefter og Voldemort selv! Det var mulighet for å komme utkledd som en av karakterene, og for ei som er glad i kostyme og sminke, ble det en gylden mulighet til å dra den ordentlig ut! Med mitt særdeles krøllete afrohår, tenkte jeg at jeg måtte utnytte dette til det fulle. Og med mitt kallenavn "Bella", var det ikke vanskelig å finne ut at jeg måtte bli Bellatrix! Da var det å hente frem sminken. Jeg fant bilder av Bellatrix på nett, og tips til hvordan jeg skulle sminke meg som henne. Bellatrix. Her ser dere resultatet! Jeg sminket meg slik at jeg fikk mer magert ansikt, tynnere nese og mer slitne øyne. Jeg ble faktisk ganske så fornøyd! Bella som Bellatrix! Så kom det jeg hadde gruet meg mest til; å komme meg på buss og trikk for å komme meg til Gunvor som var vertinnen for festen. Det var så kle

Fredag: Avreise og ankomst Den Norske Sjømannskirken i Belgia! Åh, så kry, spent, lykkelig og nervøs jeg var der jeg trillet bortover med kofferten min mot Starbucks hvor Kor Major hadde oppmøtested. Lykkelig, spent og kry over å kunne tilbringe de neste dagene med noen av de flotteste menneskene jeg vet om, men også nervøs fordi jeg visste hvilket ansvar denne turen ga meg. Som medlem i komiteen som har arrangert absolutt alt for turneen, hvilte det et ansvar på mine skuldre som jeg tok seriøst. Jeg hadde også på forhånd påtatt meg ansvaret for å finne veien til Den Norske Sjømannskirken i All Saints fra flyplassen, så jeg var rimelig spent på om vi ville komme frem i løpet av kvelden. Flyreisen gikk så fint! Jeg satt midt mellom Ingvild og Randi, og jeg hadde det så bra! Vi løste den "megaenkle" krimgåten i flyets Donald Duck-hefte, og Randi og jeg hadde våre geografiske kunnskaper på plass der vi klarte å orientere oss over hvor vi var til nesten enhver tid. Plutselig

Etter en krevende og travel vinter fikk jeg endelig tatt meg en tur hjem til gards - min første tur hjem til mamma og pappa siden nyttårsaften! Det har vært noe å gjøre hver eneste helg i vinter, enten det har vært arbeidshelg, visninger, flytting eller besøk. Jeg merket i alle fall hvor innmari deilig og så sårt etterlengtet det var å kunne komme hjem igjen.  Fredag 05. april: Etter endt arbeidsvakt dro jeg opp til mormor hvor mamma og pappa befant seg. Mormor var i strålende humør og både lo og frydet seg over hennes flotte besøk. Det var en glede å oppleve! Etter hvert kom Stig og Linnie fra jobb, og da begynte vi på hjemreisen. Jeg sovnet i en altfor vond sittestilling i bilen, men plutselig var vi hjemme! I døråpningen på vei inn var det våre kjære to søte katter som stirret på oss med store øyne. Jeg tror de ikke kjente meg igjen, for med én gang jeg fikk tatt av meg ytterklærne hadde Vesla allerede kommet seg ut via verandadøren og Simba funnet seg et gjemmested. Men det gikk

Månedens høydepunkt: Jeg har flyttet til Hasle! Det er jammen deilig å være nærmere ALT MULIG! Det er også deilig at det endelig går mot lysere tider. Varmere i været, lengre dager. Et glimt av håp over livet sprer seg i hele kroppen, det er deilig. Månedens nedtur: At dagene skal være så forbasket hektiske. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde ordentlig hvilepuls i kroppen. Månedens ord: Vel, om ikke månedens ord, men jeg lagde en sangtekst etter å ha fått inspirasjon fra en video der et adoptivbarn møtte igjen sine biologiske foreldre etter mange år. Det var en emosjonell video som satte tanker og følelser i sving inne i meg. Jeg formet en sangtekst og fikk satt ord på tanker jeg har sittet med lenger og dypere enn jeg kanskje var klar over. Sangen kalte jeg  "Husker du meg?" Månedens latterkick: Det var en gang etter jeg hadde vært hos mormor og hadde en telefonsamtale med Linnie. Jeg lo så jeg gråt og måtte stoppe opp og hikste etter pusten! Folk gikk forbi meg, så