Bella

Jøje meg, for en innholdsrik - og ikke minst minnerik! - kveld dette ble! Kulturnatten ble feiret med gode mennesker - mennesker som gjør meg godt! Jammen er det viktig å ha slike mennesker i livet sitt! Jeg syklet ned til Oslo S ca. kl. 15:30. Jeg hadde sett meg ut en utstilling på Østbanehallen jeg hadde lyst til å stikke innom. Jeg parkerte sykkelen som vanlig ved Oslo Domkirke, for jeg føler den står trygt der med taxibilene i nærheten, og spaserte ned til Østbanehallen. Lik som min retningssans ligger på 0, ligger visst også evnen til å finne ting også langt ned på denne skalaen, og jeg klarte faktisk ikke å finne utstillingen. Etter å ha tatt en runde på Oslo S for å se om det var andre utstillinger der i forbindelse med Kulturnatten (hvilket jeg ikke fant), stakk jeg ut og gikk videre på Kulturnatten-løypa mi; nå var det på tide å speide etter kumlokk! På tide å lete rundt i Oslo for kumlokk! Dette var kumlokkene jeg lette etter! Det var 20 kumlokk rundt om i Oslo Sentrum som vi

Her om dagen skulle jeg fornye passet mitt. Det gikk ut i april i år, men jeg har ikke hatt noe hastverk med å reise til utlandet, så det har blitt nedprioritert i en ellers hektisk hverdag. Men nå fikk jeg endelig rotet meg til å gjøre det - og det var visst jammen på tide, i følge mannen bak skranken på politistasjonen! Politistasjon er ikke noe sted jeg pleier å henge, og jeg var nervøs for hvordan man egentlig forholdt seg på en politistasjon. Jeg fant meg et sted å sitte og pugget skjermen som viste prosedyren for å fornye pass - jeg ville jo gjøre et godt inntrykk, hehe. Plutselig lyste tallet på kølappen min opp på skjermen, og jeg gikk bort til skranken min. Først måtte jeg levere det gamle passet mitt til fyren bak skranken. Han studerte det nøye over en lengre tid, og jeg skjønte han hadde litt problemer med å se likheten med passbildet og med meg. Jeg kan jo til en viss grad forstå det, jeg hadde afrohår og litt mer bollekinn for ti år siden. Plutselig utbrøt han "det v

I går var jeg hos legen angående disse anfallene jeg har hatt med åndenød og akutte opplevelser av ikke å få kunne puste. Legen ba meg beskrive hvordan de oppstår og hvordan de oppleves: Det skjer alltid noen minutter etter en relativt hard treningsøkt. Det er akkurat som om luftrøret snører seg sammen og jeg får ikke puste. Det er verst og tyngst å puste inn, og jeg hoster, hveser og kaver etter luft. Jeg føler fortetningen ligger i halsen og jeg føler jeg ikke får tilstrekkelig med oksygen ved hvert innpust. Varigheten er cirka 15 minutter og resten av dagen føler jeg meg redusert og slapp. Legen fortalte at hun ikke mistenkte dette som astma, fordi ved astma er det tyngst å puste ut og at det føles tyngst i brystet, ikke i halsen slik som jeg beskrev det. Legen mente dette heller kunne være noe som kaltes "Vocal Cord Dysfunction". Jeg hadde aldri hørt om det før, men det handler altså om at det er stemmebåndene som trekkes sammen under innpust. Legen sa hun ville henvise m

Månedens høydepunkt: Det har vært så mange - egentlig alt som har vært sosialt! Lillehammer-tur til gode venner, studieoppstart og hyggelig (gjen)syn av mine lærere og medstudenter, fellesskapet i Vålerenga Kirke, oppstart av øvelser med Kor Major, MERs aktiviteter og ikke minst de jevnlige og verdifulle samtalene. Listen er nesten uendelig! Det har vært en helt nydelig måned. Månedens nedtur: Jeg har fått tilbake åndenøden igjen, og fått det to ganger i løpet av de siste to ukene. Det var ikke like grusomt som de to første gangene da det hendte tidligere denne sommeren, men likevel får jeg jo følelsen av ikke å få puste.  Månedens latterkick: Hos Andreas og Charlotte - den kvelden hvor den kjære hunden deres, Akira, var overveldende begeistret for meg! Herlighet, som jeg lo og gledet meg over en slik overøsende kjærlighet som Akira viste ovenfor meg! Som katteeier i alle år, har jeg aldri opplevd at et dyr kan være så glad i meg! Månedens modigste øyeblikk: At jeg har deltatt i man