På veien til svar på åndenødsanfallene mine!

I går var jeg hos legen angående disse anfallene jeg har hatt med åndenød og akutte opplevelser av ikke å få kunne puste. Legen ba meg beskrive hvordan de oppstår og hvordan de oppleves:

Det skjer alltid noen minutter etter en relativt hard treningsøkt. Det er akkurat som om luftrøret snører seg sammen og jeg får ikke puste. Det er verst og tyngst å puste inn, og jeg hoster, hveser og kaver etter luft. Jeg føler fortetningen ligger i halsen og jeg føler jeg ikke får tilstrekkelig med oksygen ved hvert innpust. Varigheten er cirka 15 minutter og resten av dagen føler jeg meg redusert og slapp.

Legen fortalte at hun ikke mistenkte dette som astma, fordi ved astma er det tyngst å puste ut og at det føles tyngst i brystet, ikke i halsen slik som jeg beskrev det. Legen mente dette heller kunne være noe som kaltes "Vocal Cord Dysfunction". Jeg hadde aldri hørt om det før, men det handler altså om at det er stemmebåndene som trekkes sammen under innpust. Legen sa hun ville henvise meg til en lungelegespesialist som kunne undersøke dette nærmere. Hun skrev likevel ut en resept på Ventoline (inhalasjonsmedisin) som jeg kunne bruke dersom jeg skulle få nye anfall før timen hos lungelegen. Hun tvilte på at det ville hjelpe ordentlig siden hun ikke trodde det var astma, men kanskje det likevel kunne hjelpe litt. Til slutt tok jeg en blodprøve før jeg forlot legekontoret.

Da jeg kom hjem igjen måtte jeg raskt søke meg opp på denne diagnosen. Vocal Cord Dysfunction, ofte forkortet til VCD, var blitt underdiagnostisert siden den ble ofte feiltolket som astma. Jeg fant ut at så lenge symptomene kun oppstår ved anstrengelse, var det mer riktig å kalle diagnosen "Exercise Induced Laryngeal Obstruction" (EILO), som i mitt tilfelle. Ellers stemte mitt sykdomsbilde med diagnosen: det snører seg i halsen, tungt ved innpust, hvesing, hosting, hyperventilering og i verste fall følelsen av å besvime (Kilde: statped.no)

Så leste jeg videre om hvordan man setter diagnosen: Ved å legge inn en slange med kamera via nesen og ned i strupen, og deretter løpe på tredemølle for å fremkalle et anfall (NHI.no). Fy flate, og alle hjerter gleder seg. Jeg vet jo ikke engang hva som skal til for å få et anfall, de bare plutselig oppstår (oftest ved lite inntak av næring samme dag og ved relativt hard anstrengelse)! Min første tanke er at jeg må løpe mer i den intensjon av å fremkalle et anfall, slik at jeg vet hva som skal til for å få et anfall. På den måten er jeg trygg på at når jeg først er hos lungelegen, skal jeg klare å fremkalle et nytt anfall. Men å trene kun for å få et anfall er jo ikke innmari fristende heller. Heldigvis står det på disse nettsidene at tilstanden er ufarlig og kan behandles hos logoped. Vi får se hva fremtidens treningsøkter bringer...

Nok om det! Jeg spilte inn en ny sang på Smule i dag, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Shania Twains "From This Moment", ble satt under ilden i dag, du kan høre den HER. 

Øyeblikksbilde, slik jeg stod da jeg sang inn låten på Smule.

Fortsatt god helg!

- Bella.