Fornyelse av pass

Her om dagen skulle jeg fornye passet mitt. Det gikk ut i april i år, men jeg har ikke hatt noe hastverk med å reise til utlandet, så det har blitt nedprioritert i en ellers hektisk hverdag. Men nå fikk jeg endelig rotet meg til å gjøre det - og det var visst jammen på tide, i følge mannen bak skranken på politistasjonen!

Politistasjon er ikke noe sted jeg pleier å henge, og jeg var nervøs for hvordan man egentlig forholdt seg på en politistasjon. Jeg fant meg et sted å sitte og pugget skjermen som viste prosedyren for å fornye pass - jeg ville jo gjøre et godt inntrykk, hehe. Plutselig lyste tallet på kølappen min opp på skjermen, og jeg gikk bort til skranken min.

Først måtte jeg levere det gamle passet mitt til fyren bak skranken. Han studerte det nøye over en lengre tid, og jeg skjønte han hadde litt problemer med å se likheten med passbildet og med meg. Jeg kan jo til en viss grad forstå det, jeg hadde afrohår og litt mer bollekinn for ti år siden. Plutselig utbrøt han "det var på tide å fornye dette passet, ja". Deretter spurte han om jeg hadde bankkort. Jeg skjønte han trengte å se et annet identifikasjonsbilde av meg, men selvfølgelig hadde jeg jo afrohår på bankkortet også. Siden jeg skulle løpe hjem igjen samme kveld hadde jeg tatt håret bak i en stram strikk og hadde dermed en helt annen frisyre (men det er sjelden jeg går med afrohår for tiden). "Kan du se på meg?", spurte han, og jeg rettet meg opp og så ham i øynene mens han holdt passet mitt opp for å sammenlikne. "Jeg kan se at det er deg", sa han nølende til slutt etter en liten pause, og med et ekstra trykk på "kan". 

Passbildet tatt i 2011.

Øyeblikksbilde.

Jeg ville jo selvfølgelig så gjerne at han skulle bli trygg på at jeg var meg. Var det noe jeg kunne gjøre eller hjelpe han med for at han skulle bli det? "Skjer dette ofte, at det er vanskelig å se likheten mellom passbildet og mennesket?", spurte jeg. "Ja, det hender ofte - og hvis det er enda vanskeligere enn som med deg, stiller vi spørsmål fra Folkeregisteret", svarte han. Etter at han fikk tenkt seg litt om, fikk jeg også noen spørsmål fra Folkeregisteret: 'Hva er din folkeregistrerte adresse' og 'Hva er telefonnummeret ditt', noe jeg selvfølgelig ikke hadde vansker med å svare på. 

Omsider så han fornøyd ut og sa at jeg kunne betale før han ga meg litt praktisk informasjon om hvordan passet skulle bli sendt til meg. Det var en litt artig opplevelse av politistasjonen, og jeg fikk et godt inntrykk av plassen.

God uke som venter!

- Bella.