Bella

Dagen begynte egentlig ganske bra! Jeg våknet kl. 9.23, men siden det er vintertid og vi skal skru klokken én time tilbake, kunne jeg med god samvittighet sove litt lenger. Jeg stod opp etter en halvtime da klokken egentlig var 09.03; jeg hadde hele dagen foran meg - for en gangs skyld! Etter å ha spist en god frokost, fortsatte jeg på "teori-oppgavene" jeg har i breddeirett, og leste litt idrett og samfunn. Mens jeg sitter og leser, avbryter mamma meg og ber meg om å gå ned i kjelleren for å finne frem vinterskoene. Jeg som egentlig hadde litt vondt i ryggen etter å ha sittet litt i feilstilling i sofaen, hadde ikke noe særlig problem med å gi meg selv et lite avbrekk i lekselesingen. Mens jeg lette etter skoene i bodene i kjelleren, fant jeg plutselig rullsekøytene mine - de jeg ikke har brukt på seriøst flere år! Da kom mamma med det spontane forslaget at jeg kunne jo bare ta meg en tur med skøytene på veien; "Det er jo endelig blitt fin vei her inne på Østmodum!"

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter å ha solgt vafler, Brownies og kaffe på Nærsenteret i Vikersund sammen med Analin og ei annen venninne av meg. Selv om det ble en del dødtid (-timer...!), syns jeg det har vært en bra dag. Alt blir jo bra sammen med venner, og bare det å vite at pengene går til et godt formål, er jo verdt alt sammen! Vaffelsteking ved Analin! Jeg lager plakaten! Etter at vi hadde stått en stund, kom plutselig en journalist fra Bygdeposten innom Nærsenteret. Han fortalte at han skulle handle lunsj på ICA, og håpet han ville finne noen ungdommer som jobbet for Operasjon Dagsverk på senteret - "...og da hadde jeg flaks!", sa han, så etter at han fikk stilt oss noen spørsmål og at vi ble tatt bilde av, kunne vi vente oss å komme i Bygdeposten i nærmeste fremtid! Men skal si vi fikk mye dødtid også - det virket nesten som om ingen ville kjøpe av oss! Jeg mener; når man vet at pengene går til et godt formål, burde det ikke være noe problem å gi penger. Og når m

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en treningsøkt for mage og rygg på ELIXIA, og jeg merket fort at jeg var kjempestøl i beina (spesielt lysken) under økten. Tidligere i dag trente jeg greit hardt for bryst og armer, så det kommer jeg nok til å kjenne passe bra i morgen. I tillegg har jeg vondt i ribbeina i magen. Jeg er seriøst sliten i kroppen, og det er bare tirsdag! Jeg merker også at jeg har fått noen sykdomssymptomer igjen. Det verste er egentlig sår hals, men har også merket tegn til hodepine ved løping eller mye støy. Selv om jeg har vært flink til å bruke skjerf, jeg har nesten tømt en hel doc-pose bare i dag, og jeg tar c-vitamin-piller - til og med mer enn anbefalt dosering (det er ikke så ille, altså... tror jeg), ser det ikke ut til at noe funker. Immunforsvaret mitt velger å være vrang mot meg. Og da lurer jeg; går det egentlig an å trene opp immuforsvaret til å bli bedre? Jeg har nemlig følelsen av at det ligger ganske langt nede hos meg. I morgen tidlig skal jeg igjen

Da jeg kom hjem til Askerud Gård etter ukens Hønefoss-opphold på fredag, ga mamma og pappa oss posten som hadde kommet til meg i løpet av uken. Det var en brosjyre til en folkehøgskole jeg hadde funnet litt interessant, en konvolutt med skattekortet mitt og en bok. Boken het "Slektenes Håp", og handlet om kristendommen. Hvem var avsenderen? Jeg lette i boka, men det var ingen ting som kunne hjelpe oss å tyde hvem denne boken var fra. Boka kunne jo ha vært til mamma eller pappa også, men siden Analin og jeg har hatt om kristendommen på skolen, valgte vi å tro at den var til oss. Derfor har jeg forhørt meg litt rundt om hvem som kan ha lagt den i postkassen vår. Jeg sendte først melding til Sunniva, ei god venninne av meg, for hun pleier å legge blader i postkassen vår noen ganger. Men jeg trodde egentlig ikke det; hvorfor skulle hun ha gjort det? Jeg fikk senere svar tilbake at det ikke var henne. Hadde jo egentlig regnet med det. Deretter kom Analin og jeg på at vi hadde ko

Fyy flate, så HIMLA kjipt! Denne uka som har vært så fantastisk bra - med herlige treningsøkter og relativt mye søvn - og så skulle det ende opp med noe så surt. Det eneste gode som kom ut av dette, er at jeg har ledd så ufattelig kraftig av det hele; ikke fordi det var så knallmorsomt, men fordi det var så latterlig og uvirkelig at det nesten ikke var til å tro! Da Analin og jeg kom hjem fra en helt grei skoledag, tok vi hybelrengjøringen. Utrolig digg å få tatt den, og når vi er to, går det dobbelt så fort også! Deretter tok jeg en dusj, stelte meg og gjorde meg klar til å dra til Modum igjen, for kveldens gospeløvelse - med god samvittighet i bakhodet om at hele hybelrengjøringen var ferdiggjort. Absolutt ingenting skulle hindre oss i å komme på øvelsen, og absolutt ingenting skulle hindre oss i å ta fra oss gleden ved å synge sammen med resten av gospelkoret! Vi stod på bussholdeplassen (som skulle ta oss med til sentrum før vi tar Drammen-bussen tilbake til Vikersund) allerede 6

Nå sitter jeg på hybelen og bare slapper av; kveldens fotballtrening ble avlyst. Analin dro til kjæresten sin i dag, men jeg skal stikke å trene på ELIXIA snart, og dessuten kommer hun hjem i kveld. En gang i forrige uke da jeg var alene på hybelen hele natten, klarte jeg å sovne på sofaen på kvelden. Jeg hadde mareritt. Da jeg våknet senere på kvelden, var jeg kjemperedd, og kunne gjort hva som helst for å ha hatt selskap. Men Analin var igjen hos kjæresten, så jeg måtte klare meg alene. Det hele endte med at jeg satte meg på Facebook for å få kontakt med omverdenen, hehe. Denne uken har egentlig vært ganske slakk. Vi hadde en prøve i religion og etikk på tirsdag (tør ikke å si noe om den enda), vi fikk tilbake historieprøven jeg har nevnt tidligere (som jeg klarte å bli litt skuffet over, selv om jeg vet veldig godt at jeg ikke burde) og så har vi innlevering i treningslære; skrive øktplan(er) til treningsøktene fremover. Jeg har også hatt helt fantastiske treningsøkter denne uken!

Nå har jeg kommet tilbake fra gospeløvelsen. Og det var seriøst HELT FANTASISK å være der i dag!! - som vanlig, hehe! Det var, som jeg har skrevet før, helt ubeskrivelig - men jeg skal likevel prøve å gjøre et forsøk. I dag var jeg så heldig å møte så mange som jeg ikke hadde sett på en stund også! Analin og jeg kom 30 minutter forsinket - hybelrengjøringen tok noe lengre tid enn vi hadde forventet oss. Da jeg gikk inn i koret, skuet jeg gjennom alle de flotte menneskene som stod på korkrakkene. Det var da jeg la merke til henne; Lioba - fjorårets tyske utvekslingsstudent! Fy flate, så utrolig herlig å se og snakke med henne! Virkelig bra å møte henne igjen. Jeg fikk om litt kommet meg inn i koret og fant fort ut at vi skulle lære en låt vi hadde sunget på gospelen noen år tidligere; nemlig "My Desire" . Helt kongesang å synge til! Plutselig ringer mamma og sier jeg må hente henne og de andre som skulle på en fest - de hadde nemlig punktert (jeg fikk jo bilen etter fotball

Humøret er på topp, selv om jeg er ganske trøtt og sliten etter ukens løp! Jeg sitter i klasserommet og lytter til mine medelevers rolige støy, og bare slapper av foran dataen. Herlig, altså! Denne uken hadde jeg to prøver; en treningslære på onsdag og en historieprøve dagen etter . Jeg mener; hvor var logikken i det?? Jeg leste og pugget flittig til treningslæreprøven, så på onsdag kveld fant jeg fort ut at jeg hadde prioritert treningslærelesing litt for mye i forhold til historie. Heldigvis hadde jeg arbeidet godt med historie-kapitlene da vi gikk igjennom dem (læreren har laget et veldig bra opplegg for oss, syns jeg!), men likevel ble jeg sittende lenge oppe for å lese. Og nei; jeg har ingen planer om å fortelle hvor sent det ble. Jeg syns nemlig det er for flaut å utbringe det offentlig. Jeg følte meg ikke klar for historieprøven da skoleøkten startet, men faktisk syns jeg at jeg klarte meg relativt bra. Jeg gjorde mitt beste, skrev ned det jeg hadde av kunnskap, så jeg skal ik

Høstferien er nå over, og det er bare igjen en liten helg før skolen er i gang igjen. Jeg er utrolig fornøyd med hva jeg har fått utrettet denne lille ferieuken! Helgen etter skoleslutt, gjorde jeg ingenting (altså, jeg hadde ingenting over meg). Flate, det var deilig! Som jeg trengte det. Jeg lærte meg forresten "Dire, Dire Docks" på orgelet den søndagen, noe som jeg faktisk har drevet med hele ferien. Jeg overrasket virkelig meg selv ved å mestre dette! Jeg kan den ikke feilfritt enda, men jeg er ikke ferdig utlært heller - jeg må bare terpe litt mer, hehe. June sminket meg..! Ellers har jeg møtt noen venner jeg ikke har sett på år og dag; mine filippinske venner i Asker; June & Emilie (fra mandag-tirsdag). Ahh, som jeg digger dem! Og så har jeg besøkt mormor (onsdag), og tremenningen min Silje kom over til Analin og meg sist torsdag og overnattet til fredag - utrolig gøy å bli kjent med henne! Å utvide min kjennskap til familiekretsen min sier jeg selvfølgelig ik

Jeg er igjen lei for sen oppdatering, men jeg har nesten ikke vært hjemme i det siste! Fra mandag til tirsdag dro Analin og jeg (ja, bare vi to!!) til Asker og var hos noen fantastiske venner som vi ikke har vært sammen med på år og dag! Og i dag dro mamma, Analin og jeg til Oslo for å besøke mormor. Utrolig koselig å se henne igjen også! Vi kom hjem kl. 21:00-tiden. Jeg hadde egentlig tenkt til å trene, men jeg orket ikke. Kroppen min ble heller dratt til orgelet nede i kjellerstuen, og jeg begynte automatisk å spille. Du skjønner; jeg har begynt å lære meg en ny sang på orgelet! Låten heter " Dire, Dire Docks " og er hentet fra Super Mario 64 . Dette er seriøst en av de fineste låtene jeg noen gang har hørt, og jeg blir aldri lei av den heller! Helt nydelig, rett og slett. Dire, Dire docks - Super Mario 64 Jeg syns i alle fall dette var stort for meg. At JEG har lært meg en slik relativt vanskelig låt på orgel (altså piano), er helt utrolig... Jeg som trodde ikke jeg kunne

Det er så merkelig; helt siden jeg kom hjem fra en treningsøkt på ELIXIA i Hønefoss tidligere i dag, har jeg hatt en følelse av at det er vinter og jul! Jeg har sunget mye på en julesang i det siste (When Christmas comes to town - den vekker så gode minner fra i fjor!), og da det ringte på døra i stad, hadde det ikke forundret meg om det var nabogutten som kom i kjeledress og skulle synge julesanger for oss! Jeg har grublet over hvorfor jeg har fått denne - faktisk gode - følelsen. Jeg som egentlig har sett ned på vinteren og all den kulden som henger med til årstiden. Men nå gir denne følelsen meg en slags glede og varmhet... Uansett; jeg har kommet frem til noen punkter: Jeg er nå kommet hjem til Modum hos mamma og pappa sammen med Analin (noe som har vært en e-evighet siden - har enten bare vært Analin eller meg). Det er så koselig å endelig tilbringe tid sammen med hele familien. Det har jeg virkelig satt stor pris på, og det er kanskje nettopp denne gode følelsen som gjør at jeg