Bella

I dag er det nøyaktig 31 år siden jeg kom til Norge! 31 år siden jeg ble adoptert fra Filippinene sammen med tvillingsøsteren min da vi bare var ni måneder gamle. Hvert år, den 19. februar, synes jeg det er litt ekstra stas å være meg. Når jeg reflekterer over livet mitt - over alle valg og beslutninger som er blitt tatt for at jeg har kommet hit jeg befinner meg den dag i dag - kan jeg nikke tilfreds med  hvor livet har tatt meg med på veien. I løpet av året som har gått siden den 19. februar i fjor, har adopsjon preget mediebildet i mye større grad enn tidligere. Christian Strand lanserte TV-serien " Gitt bort ", som ga samfunnet et mer nyansert bilde av det å være adoptert (noe jeg er takknemlig for), og menneskehandel istedenfor adopsjon viste at det gjennom tidene har foregått ulovlig adopsjon. Midt i januar leste jeg en nyhet om at det ble satt en stopper for utenlandsadopsjon i utvalgte land, deriblant Filippinene: "På Filippinene har barn blitt solgt og fått fals

Månedens høydepunkt: At Oddo og jeg ble forlovet på den dagen det var nøyaktig ti år siden vi hadde vår aller første samtale sammen (27.01.2024)! Månedens nedtur: Trening. Det er et forferdelig slit å drasse med meg kroppen inn på et treningssenter. Jeg er så lei av å trene skadeforebyggende, og etter fysioterapeutens ordre må jeg trene balanse, den kjedeligste formen av dem alle. Innstillingen min er "hvorfor trene, liksom? Selv om jeg har trent så målrettet og disiplinert i grusomt mange år nå, så blir jeg jo aldri ordentlig bra. Jeg har lagt bak meg fire kneoperasjoner; to korsbåndoperasjoner (2008 og 2014), én meniskoperasjon (2020) og én korsbånd- og meniskoperasjon (2017). Knærne mine er elendige, så jeg regner jo bare med at det blir en operasjon til en gang i fremtiden uavhengig av hvor godt jeg trener".   Likevel har jeg hittil mestret to treninger i uken der hver økt er på minst 1 time, men jeg merker at jeg trener kun fordi jeg vet at jeg må - ikke fordi jeg i de