Bella

But still, da har det skjedd med meg også. Jeg som var så fast bestemt på at jeg ikke skulle la det hende! Jeg er blitt bitt av sykdomsviruset. Jeg følte meg helt ille på skoledagen i går. Jeg var så svimmel og hadde en sår og vond hals. Jeg var også kald, samtidig som varm, hvis du skjønner hva jeg mener... Da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg verken orket eller hadde stemme til å dra på gospelen. Jeg hvilte meg heller hjemme og la meg klokken 20.00 (og sovnet omtrent 20.30)! Åh, det var deilig. Jeg våknet uthvilt (for første gang på lenge!) klokken ca. 07.30 etter 11 timers søvn. Jeg følte meg ganske bra om morgenen, men ble bare verre og verre. Til slutt målte jeg temperaturen min, og jeg hadde en svak feber. Jeg måtte derfor droppe dagens treningsøkt OG bursdagsselskapet til Lærke. Og jeg som hadde gledet meg til å bli 'mangafisert'! Så ja, nå ligger jeg i sofaen og fryser, selv om jeg har tre pledd over meg + denne varme dataen. Jeg har ikke fått i meg mer enn ett eple og é

I dag var den årlige dagen der ungdommer over hele Norge mister én skoledag for å hjelpe ungdommer i andre deler av verden til å få skolegang. Pengene fra årets OD-prosjekt går til funksjonshemmet ungdom i Mosambik, Malawi, Uganda og Sør-Afrika for at de skal få den utdanningen de har krav på. I denne anledning sto Analin, Lærke og jeg utenfor (merk: UTENFOR) Spar i Vikersund og solgte kaffe og kaker vi hadde bakt selv til 10 kr. stk. Vi hadde alle tre kledd oss godt, men likevel frøs vi ganske bra! Salget varte fra kl. 10-14, men vi møtte opp en halvtime før. Salget begynte skikkelig dårlig. Vi smilte og spurte folk om de ville støtte Operasjon Dagsverk med å kjøpe kaffe eller kaker, men responsen var at de glatt overså oss eller sa 'nei' og gikk hurtig forbi. Jeg ble utrolig skuffet, og lurte på hvor lenge vi egentlig måtte stå for å nå målet; 300 kr hver. Men da klokken var blitt 10.45, kom vår første store bestilling: 20 kaker - altså 200 kr! Det var en mann jeg kjenner gan

Jeg vet det er mange som lurer på hvordan det egentlig går med kneskaden min for tiden, og jeg er veldig usikker selv! Men jeg skal prøve så godt jeg kan å gi en forklaring. Altså, for de som kanskje ikke vet hva som har skjedd, har jeg røket korsbåndet og fått en sprekk i menisken. Det tar veldig lang tid før man blir helt frisk - som regel omtrent ett år etter operasjon før man kan regne seg frisk nok til å spille fotballkamper (jeg opererte faktisk 1. skoledag på videregående). Men jeg var jo selvfølgerlig dum nok til å starte for tidlig (i mai) - noe som førte til at jeg enda er skadet - ett år og to måneder etter operasjon. Etter skolestart i høst gikk det faktisk veldig bra! jeg trente mye da jeg fikk tid, og treningsøktene var gode og harde. Men så var det løpetest på skolen, en skogsløype på 2100 m. Jeg trodde det ville gå bra, og løp den. Jeg kjente jo for så vidt ingen smerter da jeg løp, men det ble verre i ettertid. Jeg kjente ofte stikkende smerter, og kneet føltes ikke s

Åhh, jeg var så skråsikker på at jeg hadde funnet det nærmeste av det man kunne kalle den PERFEKTE hybel! En natt drømte jeg faktisk at jeg bodde i denne hybelen! Det var bare én ulempe med hybelen - og det ødela alt. Her om dagen tenkte jeg det var lenge siden jeg hadde lagt mer tid på hybeltemaet. Jeg googlet på "hybler i Hønefoss", men forventet ikke noe stort - som vanlig. Men hva var oddsen; det aller første treffet som kom opp, var hybler på Hvalsmoen . Det var mye billigere enn det jeg hadde sett tidligere, mye bedre treningsarenaer i nærheten (joggetursteder, fotballbaner, volleyballbane etc), internettilbud og masse annet! Jeg falt helt for dette, og etter å ha diskutert med familien (som var enige med meg), sendte jeg en e-post til kontaktadressen for å kunne få en visning (det sto forresten ikke noe om når siden ble lagt ut, så den kunne faktisk ha blitt lagt ut for mange måneder siden - kankskje år også!). Høres ikke dette ut som et flott sted å bo? Joda, sett bor

Natt til i dag sov jeg i omtrent 12 timer, men enda føler jeg meg ikke uthvilt! Jeg er født til å være A-menneske, jeg klarer derfor ikke å sove lenger enn til kl. 12:00 (våknet kl. 12:05) - vanligvis egentlig bare til 10... Men jeg skal få lagt meg tidlig i dag da. I går merket jeg at jeg var både trøtt og sliten. I løpet av hele gårsdagen, hadde jeg flere ganger fått en følelse av å miste bakkekontakten, på en måte. I bare noen få sekunder var det som om alt gikk rundt for meg. Det var skikkelig ekkelt! Det skjedde i skoletimene, mens jeg gikk, og til og med da jeg sto og sang på Heggen Gospel-øvelsen! Den sistnevnte var den verste gangen, for da sto jeg øverst på kor-krakkene og holdt på å falle rett forover - jeg holdt på å besvime! Jeg tror grunnen til dette, er at jeg har fått for lite søvn i det siste. Jeg har hatt mange prøver, innleveringer og diverse andre ting denne uken, og jeg har sittet ganske lenge hver dag (natt?)for å få øvd nok på dem. Det viser seg heldigvis på karak

I dag har Analin og jeg instruert klassen i fotball! Vi hadde planlagt økten som skulle vare i 60 minutter ganske nøye, og jeg både gledet meg og var spent på hvordan det ville gå. I hovedtrekk kan jeg si at vi hadde en relativt dårlig oppvarming (bare spesiell, ikke generell oppvarming), men hoveddelen gikk bedre; Vi hadde cup én mot én, fotballspill og aktivitet der vi skulle øve på pasning/mottak (mye aktivisering!). Avslutningen gikk til en vel organisert stafett (selv om det var noen som jukset, hehe) og uttøyning. Alt i alt var jeg fornøyd. Vi fullførte på ganske nøyaktig en time og det lot til at elevene hadde det gøy under gjennomførelsen vår, noe som gledet meg mye. Det var noen som kom bort til oss etter økten og sa det var bra! Men da vi fikk tilbakemelding fra læreren, skjønte jeg at jeg hadde mye mer å gå på. Jeg var ikke spesielt flink til å snakke med elevene; gi dem ros, konstruktiv kritikk eller rettlede dem på det de ikke ikke klarte så bra. Jeg var heller ikke flink

Jeg har valgt å sammenlikne denne dagen med en berg- og dalbane, og hvis du leser videre, vil du forstå hvorfor! Nedtur: Dagen startet med at jeg sto opp som vanlig kl. 5.45, men det var noe hardere i dag. Jeg hadde nok en gang drevet med nattlesing (lekser, naturligvis) natt til i dag. Jeg startet med lekser ved 10-tiden om morgenen og avsluttet litt før klokken 2 om natten! Opptur: Men nok om det. På skolen var det tid for å skrive stil. det varte i tre timer, og jeg satt omtrent helt ut. Deretter hadde vi en idrett og samfunnsprøve på 80 min. Vi fikk den på It's Learning, så jeg kunne se hva jeg hadde avkrysset riktig og galt da jeg fullførte testen. Av alle avkrysningsoppgavene, fikk jeg én feil: 'Når i all verden ble lek alvorlig??' men sett bort ifra det, er jeg faktisk fornøyd med hva jeg fikk utrettet på begge prøvene. Mer vil jeg ikke si, for da blir jeg nok bare skuffet når jeg får resultatet. Nedtur: Etter skolen hadde jeg planlagt å sitte på biblioteket og gjøre

Nå har jeg akkurat fullført en løpetest, som har ført til at astmaen slo til. Jeg hostet konstant i garderoben da jeg skulle dusje, og jeg sliter fortsatt med slim i halsen. Vi løp skogsløypen, for de som vet hvilken jeg snakker om, og den er på 2100 m. Og skal si det var hardt! Jeg løp den på 10.50 sek, noe som tilsvarer 4-. Den dårligste karakteren jeg har fått hittil i 2IDA, og jeg var nest dårligst av alle som løp i den økten! Det var den aller første gangen jeg løp denne testen! Jeg var jo skadet i hele fjor... Men til tross for alt dette, er jeg faktisk fornøyd. Jeg kjente noe smerter i begynnelsen - med en gang vi startet - men det gikk over da jeg kom meg inn i skogen. Dessuten har jeg ikke fått trent mye utholdenhet i det siste, på grunn av skaden, så kondisjonen min er jo ikke så spesielt høy heller. Og alt dette har jo lærerne tatt sikte på. Så nå er det bare å jobbe videre; trene mye utholdenhetstrening! Så jeg til våren kan jobbe meg til å få en bedre karakter. Jeg SKAL kl

Nå har jeg akkurat hjulpet pappa med sitt arbeid i skogen. Vi holdt på i omtrent fire timer, og i starten var det også ganske kaldt, selv om solen skinte. Du tenker kanskje: "Æsj, så kjedelig og lenge!" Men det var ikke det. Jeg hadde gledet meg til denne turen, og den ble faktisk bedre enn planlagt! Jeg visste det var veldig kaldt ute, så jeg kledde godt på meg. Jeg trodde vi sk ulle plante trær, noe som jeg ikke hadde gjort på kanskje to år, så jeg hadde sett litt frem til å gjøre det igjen. Men jeg fant fort ut at det ikke var det vi skulle gjøre. Pappa skulle hugge vekk trær i skogen for å tjene penger. Da måtte vi finne skogsgrensene til våre naboer, og merke hvilke trær som ligger i vårt område og hvilke som ikke var våre blant de som lå i grenseland. Det var helt imponerende å se hvordan pappa fant seg frem i skogen! Ha n visste nøyaktig hvor hver grense-greie var (kan ikke huske navnet for øyeblikket), og selv om denne greia bare sto noen få meter fra meg, hadde jeg p

Dette er siste dagen i høstferien (vel, jeg har jo så klart helgen da...), og jeg lurer på om jeg virkelig har brukt den fornuftig...! Hver dag har jeg dratt på Elixia og trent styrke for knærne mine. Jeg har jo korsbånd- og meniskskade i venstre kne. Forresten! Jeg har fått svar på MR-undersøkelsen. Legen fortalte meg at jeg hadde fått en ujevnhet i brusken (brusken fungerer som støtdempere i kneet), og hun anbefalte meg å ta en kikkhullsoperasjon. Men jeg fortalte henne at jeg allerede hadde fått et slags program av fysioterapeuten min. Da sa hun at hvis jeg ikke fikk noen forbedringer innen én måned var gått, måtte jeg kontakte henne igjen og få en ortoped inn i bildet. Men nok om det. Når jeg trener på Elixia, går egentlig mesteparten av dagen til denne treningen. Jeg kan ta et eksempel fra tirsdag. Jeg dro til Vikersund kl. 11, og rakk Timesekspressen som gikk 11.15. Jeg trente halvannen time på Elixia (kl. 12.00-13.30), tok buss som gikk til Vikersund kl. 14.20 og måtte vente en