MEG OG MITT LIV
Jeg er 30 år gammel som, sammen med tvillingsøsteren min, er blitt adoptert fra Filippinene da vi var ni måneder gamle.
I løpet av barndommen startet jeg på ballett, skøyter (både lengdeløpsskøyter og klappskøyter) og fotball. Men det var fotball som ble min store interesse. Jeg sluttet etter hvert med både dans og skøyter, og satset fullt og helt på fotball. I 7. klasse fikk jeg spille en gjestekamp for jentelaget som var ett år eldre enn meg. Etter kampen fikk jeg forespørsel om å bli fast værende på dette laget som jeg takket ja til, og dette var begynnelsen på en enorm utvikling som jeg fikk som fotballspiller.
Analin og meg
Et skøyteløp med lengdeløpsskøyter.
På ungdomsskolen fikk jeg være med på en fotballkamp for Buskerud kretslag - borte mot Telemark. Det er det beste jeg har prestert i hele mitt liv, og jeg scorte lagets eneste to mål. Kretstreneren kom bort til meg og spurte om jeg hadde lyst til å spille med kretslaget som var to år eldre enn meg, noe jeg selvfølgelig ikke sa nei til! I min gylne fotballperiode spilte jeg på fem ulike lag samtidig: Vikersund klubblag '92 (mitt alderstrinn), Vikersund klubblag '91, bylaget Hønefoss, kretslaget Buskerud '92 og kretslaget Buskerud '90-91. Ungdomsskolen ble en tid med masse fotball - og jeg elsket det!
Jeg interesserer meg også mye for sang, og jeg har vært med i flere gospelkor opp gjennom barndommen min. Jeg begynte i det lokale gospelkoret, Heggen Gospel, i mine første tenår, som på den tiden var Norges største tensing-kor, og der møtte jeg mange fantastiske mennesker! Dette koret hjalp meg til å videreutvikle sangstemmen min og min kristne tro, noe som jeg er utrolig takknemlig for.
Jeg har akkurat våknet fra narkosen etter min første operasjon i 2008.
Året etter videregående følte jeg at jeg måtte ha fri. Fri fra lekser, prøver, prestasjonspress og karakterer. Et år på en folkehøgskole var derfor tingen for meg, og gjett om jeg hadde det fantastisk bra! For første gang på altfor lenge fikk jeg tatt meg tid til å glede meg over hver eneste dag! Året på folkehøyskole ga meg så ufattelig mye lykke og glede i livet, så jeg ønsket et nytt år på samme skolen som stipendiat! Jeg ble blant de fem heldige som fikk tilbudet, og jeg kunne se frem til å dra tilbake til skolen høsten etter!
Så var det på tide å begynne med voksenlivets realitet. Jeg flyttet til Oslo for meg selv og begynte å studere sykepleie på en av Norges beste utdanningsplasser for sykepleie; på Diakonhjemmet Høgskole. Dette var noen utfordrende år, men i løpet av tiden min her i Oslo har jeg lært mye, både om sykepleiefaget, men også om meg selv.
I 2014 ble jeg kjent med André, og han ble min første store kjærlighet! Vi møttes i koret vi synger i her i Oslo; Kor Major på Majorstuen. Etter hvert som vi ble bedre kjent med hverandre, fant vi ut at vi delte mange interesser, samt at interessen for hverandre steg for hver gang vi snakket eller var sammen. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med André, og jeg ser frem til tiden vi nå har foran oss!
I løpet av barndommen startet jeg på ballett, skøyter (både lengdeløpsskøyter og klappskøyter) og fotball. Men det var fotball som ble min store interesse. Jeg sluttet etter hvert med både dans og skøyter, og satset fullt og helt på fotball. I 7. klasse fikk jeg spille en gjestekamp for jentelaget som var ett år eldre enn meg. Etter kampen fikk jeg forespørsel om å bli fast værende på dette laget som jeg takket ja til, og dette var begynnelsen på en enorm utvikling som jeg fikk som fotballspiller.
Analin og meg
Et skøyteløp med lengdeløpsskøyter.
På ungdomsskolen fikk jeg være med på en fotballkamp for Buskerud kretslag - borte mot Telemark. Det er det beste jeg har prestert i hele mitt liv, og jeg scorte lagets eneste to mål. Kretstreneren kom bort til meg og spurte om jeg hadde lyst til å spille med kretslaget som var to år eldre enn meg, noe jeg selvfølgelig ikke sa nei til! I min gylne fotballperiode spilte jeg på fem ulike lag samtidig: Vikersund klubblag '92 (mitt alderstrinn), Vikersund klubblag '91, bylaget Hønefoss, kretslaget Buskerud '92 og kretslaget Buskerud '90-91. Ungdomsskolen ble en tid med masse fotball - og jeg elsket det!
Jeg interesserer meg også mye for sang, og jeg har vært med i flere gospelkor opp gjennom barndommen min. Jeg begynte i det lokale gospelkoret, Heggen Gospel, i mine første tenår, som på den tiden var Norges største tensing-kor, og der møtte jeg mange fantastiske mennesker! Dette koret hjalp meg til å videreutvikle sangstemmen min og min kristne tro, noe som jeg er utrolig takknemlig for.
Analin og jeg synger duett med sangen "Breakeven"
på en skoleonsert i Tyskland med Heggen Gospel!
på en skoleonsert i Tyskland med Heggen Gospel!
Jeg kom inn på 1. valget mitt på videregående; toppidrettslinjen fotball, og jeg vet ikke om jeg kunne ha blitt mer fornøyd! Det var jo derfor veldig kjipt at jeg skulle få min første korsbåndskade som preget hele 1. klasse, og ble starten på et skademareritt som virker som om ingen ende tar. 2. klasse var det hardeste året med tanke på skolearbeid, før 3. klasse satte i gang, og det var klart for siste innspurt før de siste standpunktkarakterene ble satt. Vi dro også på mange fine klasseturer; både harde ski- og sykkelturer, mislykket snøhuletur, en fantastisk opplevelsestur og den beste avslutningen på idrettslinje-årene med en treningsleir i Portugal!
Jeg har akkurat våknet fra narkosen etter min første operasjon i 2008.
Året etter videregående følte jeg at jeg måtte ha fri. Fri fra lekser, prøver, prestasjonspress og karakterer. Et år på en folkehøgskole var derfor tingen for meg, og gjett om jeg hadde det fantastisk bra! For første gang på altfor lenge fikk jeg tatt meg tid til å glede meg over hver eneste dag! Året på folkehøyskole ga meg så ufattelig mye lykke og glede i livet, så jeg ønsket et nytt år på samme skolen som stipendiat! Jeg ble blant de fem heldige som fikk tilbudet, og jeg kunne se frem til å dra tilbake til skolen høsten etter!
Musikaloppsetning med klassen: her har jeg
en av hovedrollene som guden Hunaphu.
en av hovedrollene som guden Hunaphu.
Så var det på tide å begynne med voksenlivets realitet. Jeg flyttet til Oslo for meg selv og begynte å studere sykepleie på en av Norges beste utdanningsplasser for sykepleie; på Diakonhjemmet Høgskole. Dette var noen utfordrende år, men i løpet av tiden min her i Oslo har jeg lært mye, både om sykepleiefaget, men også om meg selv.
I 2014 ble jeg kjent med André, og han ble min første store kjærlighet! Vi møttes i koret vi synger i her i Oslo; Kor Major på Majorstuen. Etter hvert som vi ble bedre kjent med hverandre, fant vi ut at vi delte mange interesser, samt at interessen for hverandre steg for hver gang vi snakket eller var sammen. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med André, og jeg ser frem til tiden vi nå har foran oss!
André og meg.
Etter at sykepleierutdanningen var over, jobbet jeg i et sommervikariat på hjerte- og lungemedisinsk sengepost på Diakonhjemmet sykehus, før jeg fikk fast stilling på sykehjem i Oslo hvor jeg trives med mange flotte, dyktige og trivelige kolleger.
I 2020 fant jeg ut at jeg ville ta en master i diakoni, og samme høst ble jeg plutselig fulltidsstudent samtidig som jeg jobber 50 % på sykehjemmet i tillegg. Det er en hektisk, tung og krevende tid jeg befinner meg i, men herlighet, så mange spennende utfordringer, varme opplevelser, flotte mennesker livet mitt byr på!
- Bella.
- Bella.
Kuli! Dette var morsomt å lese!
SvarSlettMen hvordan klarte du å få flere sånne dingser??