Bella

Klokken er halv ti, og jeg har vært våken i to timer allerede. Lyset begynner sakte, men sikkert å ta seg inn gjennom vinduets rullgardiner her i Sandnes, og André ligger så rolig og fredelig i en lett søvn ved siden av meg. Ofte finner meg selv betrakte ham mens han ligger her ved siden av meg; ansiktstrekkene hans eller hvordan han krøker seg sammen i den andre halvdelen av sengen. Da merker jeg at jeg blir fylt med en slags følelse av lettelse, glede og ordentlig ro, akkurat som om brikkene endelig har falt sammen på plass. Jeg er hos André. Alt annet blir mindre betydelig. I hans trygge omfavnelse er det bare han og meg i verden. Ingenting annet spiller noen rolle. Og så, så diskré som mulig, stryker jeg fingrene mine gjennom håret hans mens jeg smiler for meg selv ved tanken på hvor lykkelig jeg er sammen med ham. Togturen til Sandnes gikk fint. Det var en mann som hadde tatt setet mitt da jeg omsider fant setenummeret mitt, men siden han spurte så pent om vi skulle bytte plass -

I går var det korridorkveld med de andre jentene her, og det er helt utrolig hvor bra jeg hadde det! Jeg husker jeg gledet meg til å tilbringe kvelden med disse herlige jentene - ja, de er faktisk så herlige, alle sammen! - og jeg hadde bygd opp store forventninger til kvelden. Og gjett hva; kvelden stod  faktisk til alle forventningene mine - om ikke mer! Kvelden startet med at vi stakk opp til Vinderen for å handle inn til kvelden; ingredienser til hjemmelaget pizza og salat - og selvfølgelig snacks til film. Det var lenge siden jeg hadde vært på Vinderen, jeg har ofte handlet på vei hjem fra koret eller fra praksisvakten denne høsten. Jeg merket det var koselig å være på Rema 1000 igjen, jeg må bli flinkere til å handle her! Turen og handlingen gikk strålende! Det var så hyggelig å gå sammen med dem! Da vi kom oss tilbake, var det matlaging på gang. Mens April og Sarah-Louise tok seg av pizzaen, lagde Linda og jeg salaten. Denne gangen var jeg faktisk flink til å ta noen bilder,

I dag våknet jeg i godt humør! Jeg sov i over ti timer i natt, og det merket jeg at jeg virkelig trengte! Jeg spiste frokost sammen med ei annen i korridoren, og det var kjempehyggelig! Det går så lenge mellom hver gang jeg ser de andre i korridoren, så det er utrolig koselig når vi først møter på hverandre! Apropos korridorvenner; det flytter faktisk inn en eller annen i naborommet! Jeg har ingen anelse om hvem denne personen er, så det blir spennende! Etter en god frokost var det tid for å vaske rommet mitt. Herlighet, hvor deilig det var!! For første gang på lenge så jeg ikke på romvaskingen som et ork eller at jeg hadde en "ufornuftig tisbruk som jeg burde ha brukt til skolearbeid"-holdning - jeg gledet meg virkelig over å vaske rommet! Det sier nok likevel ikke så mye om meg dessverre, men heller hvor forferdelig rommet mitt har vært i det siste. Men nå er det ryddig, rent og pent her inne! Endelig! Se, så fint! Nå kan jeg få ro nok i sjelen til å drive  med sko

Dårlig med blogging i det siste, gitt! Nå skal jeg på skolen og arbeide mer med eksamenen, og i kveld skal jeg spise ute sammen med min kjære onkel! Jeg gleder meg veldig til å møte ham igjen! Jeg ville egentlig bare si at det fortsatt er liv i bloggen, hehe. Snart er det jul, dere! Minner om at koret mitt skal synge på lysmessen i Majorstuen Kirke på søndag! Møt opp klokken 18, så skal vi i Kor Major gjøre vårt beste på å hente frem julestemningen i deg! Jeg kan love deg at det blir mange koselige julesanger som venter på døren :-) Øyeblikksbilde. Peace and love! - Bella.

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter å ha sett på kinofilmen "Interstellar" sammen med André og hans søster og kusine. For en nydelig og rørende film, jeg har ikke ord! Jeg satt og gråt - eller, for å sitere André; hikstet - meg omtrent gjennom hele filmen! Hvis du ikke har sett den, anbefaler jeg på det varmeste å se den. Filmen fikk meg også til å sette ting i et annet perspektiv. Hva er det som egentlig er viktig i livet? Selv har jeg en stor tendens til å leve i min egen lille sykepleierstudie-boble, og hele livet mitt går ut fra denne boblens eksamener, praksis og skolearbeid. Men i det store og det hele, er det dette livet handler om? Er det dette jeg har lyst til å huske og se tilbake til om 30 år? Jeg mener at mennesker er avhengige av hverandres nærvær. Vi trenger hverandre for å styrke livskvaliteten. Kjærlighet . Det er nemlig dette som driver oss til å ville leve videre. Kjærlighet til de menneskene som står oss nærmest. Hvor verdifullt er det ikke å våkne opp

Øyeblikksbilde. Nå er jeg halvveis i praksisperioden. Tenk det - allerede! Praksis er utrolig spennende og lærerikt, og i løpet av de siste vaktene har jeg også endelig kjent på følelsen av mestring. Det betyr så mye. Dessuten virker de andre sykepleierne fornøyde med meg. De forteller meg i alle fall at jeg er flink med oppriktighet, og jeg merker det betyr verden for meg. Jeg hadde faktisk midtevaluering i går, og da fikk jeg vite at sykepleierveilederen min var mer fornøyd med meg enn det jeg trodde. Det var virkelig hyggelig! Og - tro det eller ei! - jeg har vitnet en operasjon! Hvem skulle trodd at JEG skulle klare det! Jeg besvimte ikke engang! Og gjett hva: jeg føler meg klar for å se en ny en! Dette hadde aldri i livet 9 år gamle Bella noen gang trodd at hun ville ha sagt om 13 år! Men herlighet, som livet i praksis er slitsomt! Dagen begynner kl. 5:30, og jeg kommer sliten hjem igjen en gang mellom kl. 16:30 og 17:00, det kommer an på hvilken bane jeg rekker. Da må jeg la

God, help me get away Break the chains and set me free From the other side of me I am my own worst enemy I caught a glimpse in my rearview mirror Of an old familiar face Blurry image coming in clearer Of a past I can’t erase I could’ve sworn I put him in the ground But looks like he’s found his way out God, help me get away Break the chains and set me free From the other side of me I can’t fight this fight alone I’ll never make it on my own Lord Jesus, rescue me From my own worst enemy I’ll take a step and it’s right behind me Always fighting for control There’s a war that’s raging inside me I feel the battle for my soul It’s like my shadow is dragging me around And You are my only way out God, help me get away Break the chains and set me free From the other side of me I can’t fight this fight alone I’ll never make it on my own Lord Jesus, rescue me From my own worst enemy Lord, help me feed the life I’m trying to live And starve the life

Følelsesladet morgen, men nå er jeg i gang med friskt mot og klar for en ny uke med nye utfordringer! I går var det konsert med Kor Major, og det gikk strålende! Min kjære familie og fantastiske slektninger fylte opp omtrent hele fremste benk, og jeg ble både så rørt og glad for at de ønsket å bruke sin søndagskveld til å komme for å høre koret mitt synge! Det betydde enormt mye for meg. Jeg går også stadig rundt og tenker over hvor heldig jeg er som har André i livet mitt. Han betyr så uendelig mye for meg! Jeg blir nesten på gråten bare ved den verdifulle tanken om at jeg kan få lov til å være hans. Denne gangen er det min tur til å skrive et dikt til ham (med hans tillatelse fikk jeg lov til å dele det her på bloggen min)! Vil du være min, slik som jeg vil være din? Vil du stråle mine dager som den vakreste rubin? Du trenger ikke endre noe, du gjør det dag og kveld, du trenger kun å tenke at du bare er deg selv :) André og meg i vakre Paris! I natt skal jeg på na

Min kjære tvillingsøster, Analin, skal studere et semester i Frankrike til våren og er på utkikk etter noen å framleie rommet sitt til. Hun bor i Bergen. Hvis noen er interessert eller vet om noen som er interessert, er det bare å ta kontakt. :-) Spre ordet! Du kan finne linken til annonsen hennes her:  http://www.finn.no/finn/realestate/lettings/object?editAd=true&finnkode=52866327  - Bella.

Kom, kom og hør! Dette blir en strålende konsert med et fullspekket repertoar for alle og enhver! Vi vil synge alt fra salmer til dagens poplåter - vi prøver oss til og med på spennende afrikanske sanger som, jeg vil si, vi mestrer å synge utrolig flott! Vi synger noen låter med band og andre à cappella. Det helt spesielle med Kor Major er at vi har egne arrangement på sangene vi synger! Med det menes at vår versjon av den mer eller mindre kjente sangen har du garantert ikke hørt før så lenge du ikke har vært med på en av våre tidligere konserter! Dette kommer til å bli verdig opplevelse som jeg anbefaler dere ikke å gå glipp av! Tid:  søndag 26. oktober kl. 19:00. Sted: Majorstuen Kirke. Jeg kommer! Kommer du? - Bella.

Øyeblikksbilde! Lite blogging i det siste, det beklager jeg! Orker ikke å oppdatere det siste som har hendt, men jeg legger ved noen bilder ved et senere innlegg - det har hendt mye i det siste! Nå vil jeg bare fortelle om denne kvelden! Vi hadde høstfest på skolen i kveld, med åpen mikrofon. Ei venninne av meg fra sosionomklassen, Charlotte, oppfordret meg veldig til å delta, og etter litt om og men bestemte jeg meg til slutt for å kjøre på. Jeg valgte å synge låten "White Flag" av Dido, og med Fernanda, Stine og beste André som mine gode støtter, visste jeg at kvelden uansett ikke kunne ende dårlig! Jeg valgte å gå først ut, for at jeg på den måten ble fort ferdig med det. Jeg husker jeg grugledet meg litt til å synge. Som student er jeg veldig sjenert og tilbaketrukket, litt redd for å ta plass. Nå kunne jeg på en kanskje litt rar måte vise mer av den jeg er. At det også befinner seg noe frimodig bak denne usikre jenta. Charlotte introduserte meg, og jeg hadde s

Øyeblikksbilde. Da var jeg endelig ferdig med den andre eksamenen - den i medisinske emner! Fy flate, hvor utrolig deilig det er! Jeg beklager dårlig eksamensoppdateringer den siste tiden, men jeg har virkelig ikke hatt tid! Med eksamensjobbing fra jeg går ut av døren hjemmefra til jeg kommer sliten og svimmel (for sykdommen som kom snikende inn på meg måtte jeg bare la være å gi oppmerksomhet!) tilbake igjen på kvelden, blir det ikke mye tid til blogging. Jeg har vært gjennomsnittlig over 12 timer på skolen de siste dagene! Men til tross for sykdomsfølelsen var jeg jammen flink til å jobbe på. Det var forresten både Fernanda og jeg - vi var jo rene sykestua, haha! Jeg kunne merke hendene dirret da jeg fant en pult ganske langt foran i eksamensrommet. Jeg syns alltid det er litt betryggende å ha noen jeg kjenner i nærheten av meg, og til min store glede var det heldigvis to studenter som jeg følte ga meg en god og mental trygghet som satt rundt meg. Jeg satte meg ned tittet bort

Nei nei NEI! Sykdomssymptomene blir ikke bedre! I tillegg til sår hals og rennende nese føler jeg meg tiltakende slapp og svimmel. Jeg får dynke i meg C-vitaminer og varm te med honning (eventuelt honning med te), så får jeg prøve å ikke la sykdommen overta styringen på meg. Dette har jeg virkelig ikke tid til! Gårsdagen gikk greit. Jeg jobbet iherdig hele dagen, men likevel ble jeg ikke ferdig med tema 5. Det var mye mer enn jeg trodde. Etter en ny vurdering har jeg funnet ut at jeg må gjøre om arbeidet nok en gang, og jeg tror det vil funke greit. Det er i alle fall det jeg rekker å gjøre nå når eksamenen kun er fire dager unna. Plan: - Jobbe med Fernanda fra klokken 9 til ett-eller-annet; gjennomgå de første temaene. - Lese ferdig tema 5, skrive notater. - Bella.

- Lage notater til "spesiell farmakologi", tema 4. (lungesykdommer) - Lage notater til tema 5 (sykdommer og lidelser i nyrer og urinveier) - Korrekturlese gjennom Analins oppgave. Siden jeg skal reise tilbake til Oslo i dag og treffe Iselin på kvelden, blir det litt mindre tid til eksamensarbeid. Tema 5 er nok også et av de tyngste temaene å komme seg igjennom for min del, så jeg blir bare storfornøyd hvis jeg klarer å nå disse målene. - Bella.

Klokken har snodd seg over midnatt, og nå er hodet mitt så slitent at jeg ikke orker mer skolearbeid for i dag. Siden mesteparten av dagen har gått med til skolearbeid, har jeg fått lite stimuli i dag, og jeg merker det ikke er bra med slike dager i lengden. Jeg må derfor fokusere på dagenes lyspunkter. Bare det at jeg er hjemme er en god og viktig faktor i seg selv! I tillegg fikk jeg også et hyggelig svar på en bursdagsmelding jeg skrev til en venn av meg. Jeg levde på den positive energien denne meldingen ga meg resten av kvelden. I tillegg tror jeg at jeg brygger på en forkjølelse nå. Det produseres mye slim i luftveiene, jeg har sår hals og tett nese, føler meg groggy (har muligens også noe med at jeg er sliten og har ikke gjort mye annet enn eksamensarbeid i dag) og jeg har fortsatt den evinnelige frysetendensen. På den gode siden er det jo kanskje ikke noe galt med sirkulasjonssystemet mitt likevel! Likevel ble jeg ikke helt ferdig med planen. Det tok overraskende lang tid å

* Lage notater til: - Tema 1: klinisk legemiddelhåndtering (generell farmakologi og legemiddelhåndtering inkludert lovverk) - Tema 2: smerteopplevelse, -vurdering og -lindring og -behandling (spesiell farmakologi) - Tema 3: pasienter med hjerte- og karsykdommer (spesiell farmakologi) - Tema 4: pasienter med lungesykdommer (sykdomslære og spesiell farmakologi) - Tema 5: pasitenter med lidelser i nyrer og urinveier (sykdomslære og spesiell farmakologi. * Lese igjennom Analins skriveoppgave. God lørdag! - Bella.

Flate, jeg rakk ikke hele planen. Jeg tenkte jeg skulle ha lest på bussen, men jeg ble helt grusomt reisesyk, så da gikk to timers reisevei bort til "ingenting". Etter å ha kommet hjem sammen med mamma og pappa, spist, sett den fantastiske oppussingen og ommøbleringen av hjemmet, spist kveldsmat og snakket om Frankriketuren og vist bildene, var det omsider på tide å komme i gang med skolearbeidet like før kl. 22. Det varte og det rakk, og jeg jobbet egentlig relativt bra - vil jeg si! - i tre timer. Da var jeg ferdig med de planlagte studiespørsmålene (herlighet, de var mye mer omfattende enn jeg hadde trodd; måtte "gjøre rede for" og "beskrive" en omtrent endeløs (føltes det som) rekke legemidler), kom jeg ikke i mål før klokken var 1 om natten. Jeg rakk altså ikke: - Besvare raskt studiespørsmålene til tema 1: legemiddelhåndtering; felleskatalogen. - Lage kortere notater til  studiespørsmålene til tema 1 (selve eksamensnotatene): både  til generell fa

I dag hadde jeg siste skoledag før selve eksamensrushet som vil pågå i 13 dager! Det er to store eksamener med én på fredag neste uke, og den siste på torsdag om 13 dager.  I dag hadde jeg en tung dag med mye dansk, men den ene lærerinnen vi hadde, klarte faktisk å berolige meg med hennes råd og veiledning til eksamen. Og som uttrykket jeg holder meg fast ved sier: "enten så går det bra - eller så går det over", så vil alt gå seg til til slutt. Så begynte vi å diskutere i plenum om hvordan man skal forberede seg de neste dagene før eksamen, og det ene forslaget var å sette opp en plan om morgenen over hva man ønsker å komme seg igjennom i løpet av dagen. Det syntes jeg var en god plan! Det blir altså ikke mye blogging for tiden fremover, men dette tenkte jeg at jeg kunne prøve å dele med dere hver dag, samt vurderingen på kvelden! Jeg tror det kan være en god motivasjon for min del også! Jeg vet likevel ikke om jeg får lagt ut planen hver dag, men her er iallfall dag 1, så da

Klokken er halv tre på natten, og det er stille og rolig her på Oslo Lufthavn. I løpet av den siste halvtimen begynner folk å innta området, og det fylles sakte, men sikkert opp med behagelig støy rundt meg. På en måte er det ganske spennende å sitte her for meg selv og se hvordan flyplassen våkner til live. Selv sitter jeg på en kafé og nipper til min tredje kopp kaffe denne natten med studiespørsmålene for pensum til eksamenen om to uker som mitt trivelige selskap. Turen hit gikk fint. Jeg stakk hjemmefra like etter kl. 23:00, spiste en mindre god burger og pommes frites (rakk ikke å spise før jeg dro) på flytoget og fant veien inn på lufthavnen. Etter at den forvirrende Bella brukte tid på å hente ut billett (med god hjelp av André på telefon, hehe) og finne ut at innsjekkingskoffertsgreia ikke begynte før kl. 3., kom jeg i samtale med en hyggelig mann som hjalp meg med å feste bagasjelappen til kofferten min. Sammen pratet vi om alt og livet. Jeg syns det er spennende å møte nye m

I dag er det nøyaktig tre måneder siden korsbåndsoperasjonen i høyrekneet mitt. Knestatus? Fortsatt stivt, smertefullt å gå ned trapper, ustabilt til en viss grad, og det å bare kunne gå har jeg enda ikke fått automatikk i - altså at jeg slipper å tenke på å gå riktig mens jeg går. I tillegg har kneet en tendens til å riste om natten også, interessant nok. Men det blir selvfølgelig feil å klage, dette er jo min egen feil. Dessuten er det ikke noe å gjøre med det nå. Det gjelder derfor å fokusere på fremtiden og hva jeg kan gjøre med den! Jeg var hos fysioterapeuten i dag. Jeg la frem knesituasjonen min for ham og fortalte om smertene og ustabiliteten, samt hvordan jeg hadde trent i det siste. Fysioterapeuten beroliget meg med at jeg fortsatt var i riktig retning og hadde fått en progresjon både siden første time hos ham og fra forrige time. "Dette tar tid, du må bare være tålmodig" , fortalte han meg med sin rolige og vennlige stemme. Jeg merket det gjorde meg utrolig godt.

For én gangs skyld har jeg endelig vært flink til å dokumentere helgen! Så nå kommer helgen i bilder! André og jeg lager middag med oppskrift fra Linda, ei jente jeg bor i korridor sammen med. Vi hadde ikke lag den før så vi var veldig spente på hvordan det ville bli! Middagen velger vi derfor å kalle "Grateng à la Linda"! Her har dere iallfall oppskriften: Først skulle vi steke opp alle grønnsakene i en panne. Vi hadde løk, mais, broccoli, gulrøtter, paprika, purre og sikkert noen grønnsaker jeg har glemt for øyeblikket. mot slutten putter vi oppi en boks med finhakkede tomater og lar alt gryte i 2-3 minutter. Deretter legger vi hele "vellingen" i en ildfast form... ....og strør fiskebiter over. Vi brukte laks, men her kan man jo selv velge hva man vil ha. Deretter blander du creme fraîche med en boks med revet ost.... ....før du putter det over hele greia. Det var vel rundt denne tiden det gikk opp for André og meg at dette ble en

I dag har det vært så fint vær! Hva er vel bedre å bruke dagen til enn trening, skolearbeid og kvalitetstid med André? I dag sov jeg uten alarm og våknet ikke før klokken 8! Tror jeg sov en time til etter det også! Jammen er det deilig å føle seg relativt uthvilt ved denne tiden siden jeg vanligvis står opp mellom 6 og 6:30 i hverdagene! Ved formiddagstider stakk André og jeg og trente på ELIXIA. Jeg hadde slags gavekort på senteret, så han kan trene der nå og de to neste dagene også! Kjekt, det er jo hyggelig å ha noen å trene sammen med. De to andre korjentene jeg trente med i vårsemesteret, Birte og Kari, har avsluttet medlemsskapet der nå, så nå er det bare meg og ELIXIA igjen. Og André de to neste dagene, hehe. Treningen gikk veldig fint! Jeg trente en del styrke for viktige muskelgrupper, og det var så godt!  Selv om vondt-smerteterskelen ble nådd og forbigått, er det bare bra i følge fysioterapeuten - så lenge smertene ikke vedvarer til i morgen. Og etter erfaring fra tidlige

I dag hadde jeg nok en treningsøkt! Jeg føler meg faktisk flink til å trene til tross for at det er så mye skolearbeid å fylle dagene med! I det siste har jeg hatt ganske vondt i operasjonskneet. I tillegg har jeg også fått følelsen av at venstrekneet er ustabilt. Derfor valgte jeg å ta en restitusjonsøkt; jeg syklet rolig i 25 minutter, rodde i andre 5 minutter og trente balanse og moderat styrke for viktige muskelgrupper (er det nå jeg kan briefe med å fortelle hvilke muskler jeg trente? blant annet m. gluteus minimus og m. gluteus medius!). Jeg fikk en utrolig god treningsøkt. I motsetning til forrige trening hvor hadde jeg en del smerter - ikke sliten-smerter, men ordentlige vondt-smerter - hadde jeg nå en god opplevelse av økten. I tillegg merket jeg at humøret lettet og sinnet lysnet. Jeg fikk koblet ut av hverdagenes tunge tanker og krav og bare leve helt inn i en slags parallell verden som bare tar stilling til meg selv her og nå. Jeg merket det gjorde meg utrolig godt. Nå h

Nå sitter jeg og venter på banen som skal ta meg med tilbake til skolen. Morgenen begynte hos André, og det var veldig fint, selv om det var en veldig tidlig morgen for oss begge to, hehe. Selv om det er hardt å stå opp relativt tidlig, er det utrolig deilig å få utnyttet mye av dagens timer! Forresten; på vei til banen fra Andrés leilighet, må jeg alltid krysse veien ved et fotgjengerfelt. I dag stod det to barn på hver sin side av veien med refleksvester. Da jeg gikk over veien, holdt de opp skiltene sine for å stoppe bilene da jeg gikk over veien! Herlighet, jeg ble helt rørt! Så nydelige de var som ville passe på at jeg kom meg trygt over veien! Jeg ble så glad inne i meg. For en god start på dagen! Dagen videre kommer også til å bli fin. Nå skal jeg på skolen og jobbe i kollokvie sammen med Fernanda. Vi skal gå gjennom studiespørsmålene vi har gjort hittil (innenfor temaene 1, 2, 5, 9 og 10), og så var det en oppgave i medikamentregningen Fernanda ville ha litt hjelp til. Stine

Gratulerer så mye med dagen, min kjære, vakre, fine André! Du betyr så utrolig mye for meg, og jeg er så glad jeg kan få være en del av livet ditt! Måtte dagen din gi deg mange gode opplevelser og minner du kan se tilbake på med smil og glede! Håper også jeg kan være med på å bidra til det. :-) André og meg en vakker sommerdag i år. Beste klemmer fra din Bella*

Nok en studiedag (altså ikke skoledag, men hjemmedag) startet dagen både hos og sammen med André. Da han stakk på jobb, ble jeg værende igjen i leiligheten hans hvor jeg tok for meg medikamentregning. Jeg regnet gamle eksamener, og det overrasket meg hvor enkle de var! Det kan hende det var fordi jeg regnet de eldste, og at de dermed er utdaterte, men likevel; det ga meg en ganske god følelse. Til tross for disse relativt enkle oppgavene, mestret jeg å regne feil. KJIPE, slurvefeil. Jeg leste ikke oppgaven nøye nok, så istedenfor å regne en legemiddeldose hvor legen hadde rekvirert 8 mg/kg/døgn og pasienten veide 72 kg, klarte jeg å lese at pasienten veide 75 kg. Er det mulig, jeg kan ikke gjøre slike slurvefeil! Denne eksamenen krever at alt er 100 % riktig for at jeg ikke skal stryke, og da er det skamfullt å gjøre slike feil! Men hodet mitt blir jo selvfølgelig mer skjerpet på selve eksamensdagen. Slik regning i trygge omgivelser hjemme (jeg tilbringer jo mye tid hos André, så jeg

Månedens høydepunkt: det å kunne gå i møte med høsten sammen med André. Det å vite at jeg ikke er alene. Månedens bibelvers: Jeg er ikke helt sikker på hvor i Bibelen det står, men André fortalte meg dette, og det gikk rett inn til hjertet mitt! Jeg klarer ikke å sitere, så jeg skriver det med egne ord: Ikke tro at du er mislykket. Ikke tro at du ikke duger. Gud skapte deg i sitt bilde, og da må jo også du være et verdifull menneske! Og hvorfor skulle Han lage noe som ikke var bra eller godt nok? Hvis du vet eksakt hvor i Bibelen dette er hentet fra, fortell meg det gjerne! Månedens pinligste hendelse: Da jeg var billettør under Maridalsspillet skulle jeg sette meg på en stol i et ulendt terreng - som endte med at både stolen og jeg veltet bakover mens beina mine føk til værs! Det må ha sett helt komisk ut, men jeg ble faktisk ikke så flau som jeg fort kunne ha blitt, hehe. Månedens gullkorn: Åh, jeg tror jeg sa ganske mye latterlig og dumt i går. André lo iallf

- Bella.

What a beautiful day! Dagen begynte både hos og sammen med André - som alltid er en god begynnelse på dagen. Jeg kysset ham adjø før han stakk på jobb, og passet fortet hans med skolearbeidet som mitt videre selskap. Jeg begynte klokken 8 og fikk besvart noen studiespørsmål på det jeg hadde lest kvelden i forveien, før jeg rundt 9:30 begynte med medikamentregningen. Det varte og det gikk, og jeg lekte flittig student der jeg la bak meg nok en oppgave løst og forstått. Jeg konsentrerte meg mest om infusjonshastighetsregning, noe jeg fant ut at jeg trengte å jobbe litt grundigere med. Jeg syns jo matematikk er gøy, så regning er noe jeg trives i. Joda, så dukker det opp noen vanskelige oppgaver, men jo tøffere de er, desto større blir gleden og mestringsfølelsen hvis jeg får den til! Klokken 15 fant jeg min vei ut av min kjæres rede og tok banen hjem til min kjære lille hybel. Jeg varmet opp middagsrestene fra gårsdagen og spiste den til en underholdende Friends-episode: "Hey

I dag hadde jeg min første time hos min nye fysioterapeut i Oslo! Spent som jeg selvfølgelig var, tok jeg sykkelen ned til Majorstuen før jeg møtte opp til timen. Det var en hyggelig middelaldrende mann med snilt ansikt og vennlige øyne som skal hjelpe meg videre i den postoperative fasen frem til jul. Vi tok opp faktainformasjon og slikt før jeg la meg på benken og han skulle kjenne hvordan kneet mitt var. I det siste har jeg følt at det er veldig stivt, og det fikk jeg hermed bekreftet. Altfor stivt. Men det var ikke noe problem - det skulle han hjelpe meg med! Som sagt, så gjort; han tok et fast grep rundt kneet og strakk det så godt han kunne. Fy flate, hvor vondt det gjorde. Jeg merket jeg utøvde mye motstand mot styrken hans - jeg var sikker på at kneleddet ville brekke av hvis jeg ikke gjorde det! Herlighet, det var helt forferdelig smertefullt, jeg klarte rett og slett ikke å slappe av! Midtveis kjente jeg til og med tårene presse på i øyekroken, men jeg klarte heldigvis å

Jeg vil gjerne komme med en beklagelse for forrige depressive innlegg. Jeg hadde gjort skolearbeid hele ettermiddagen og kvelden samme dag, hatt skoledag på skolen, i tillegg til at flere timer av helgen hadde også gått med til skolearbeid. Men mer enn nok om det:  I dag hadde jeg praksis på skolens øvingssenter - den første dette semesteret! Vi skulle øve på opptrekk av legemidler i sprøyte. Jeg hadde lest pensum, besvart alle studiespørsmålene til temaet og lest gjennom prosedyren opptil flere ganger på forhånd, så jeg følte meg teoretisk sett forberedt til timene. Men når man kommer til øvingssenteret og får sprøyten og kanylen i hånden - da er det lett at all fornuft tar seg turen ut mens den klønete siden erstatter plassen, hehe. Men det gikk seg selvfølgelig til. Det var jo kjempespennende å gjøre dette for min aller første gang! Selv om jeg sølte som en gris med injeksjonsvæsken, følte jeg en viss mestringsfølelse! Vi skal på øvingssenteret i morgen også, og da skal vi blande

Sliten........mye å gjøre, lese, regne, kunne, vite......så mange krav og forventninger.... Skoleåret er i gang igjen - det har den vært i to uker allerede. Mye tid har gått med til skolearbeid, men jeg har jammen vært flink til å gjøre ting utenom også! Jeg har jobbet som frivillig billettør på Maridalsspillet som min kjære kusine Linn har produsert i år - gjett om jeg er stolt av henne! Jeg har møtt kjæresten min, André, ganske så ofte, og andre i familien og venner. Forrige uke var knall og innholdsrik, men også veldig tettpakket og dermed liten mulighet til å finne ro i meg selv. Denne uken ser litt roligere ut, så jeg får bruke tiden godt. Men hva vil det egentlig si for meg? Å bruke den rolige tiden godt? Etter å ha stoppet skriveriet mitt for en liten stund, fant for min del vil det si å gjøre mer skolearbeid, vedlikeholde hybelen og dens plikter og gi meg selv den søvnen jeg trenger for å være opplagt til hver en ny dag med nytt pensumstoff å komme meg igjennom. De første

I dag våknet jeg da jeg hørte Sarah Louise gå inn på badet ute i korridoren omtrent kl. 8:30. Sarah Louise er ei ny jente som har flyttet inn i korridoren, og hun er ei utrolig søt og hyggelig jente! Hun skal begynne på det første året i sykepleien på Diakonhjemmet, så da har jeg fått æren av å hjelpe henne med litt råd og slikt angående skoleåret og området rundt her. Det er fantastisk å kunne føle meg til nytte! Anyway, øynene mine var så trøtte på grunn av ukens tidligere "ranglerier", så jeg orket ikke å komme meg opp med det første. Da det hadde gått en halvtime forstod jeg at jeg ikke ville komme til å klare å sove mer uansett, så jeg stod opp. Jeg skulle jo presentere Sarah Louise for Vinderen og alle dens kjekke butikker! Etter en god yoghurtfrokost turet vi av gårde, Sarah Louise og jeg. Det var lett overskyet, men været var varmt og deilig. Stolt gikk jeg der, ved siden av henne som er blitt min skoleårets første nye venninne, klar for å vise henne alt det flott