Oppdatering på Bellas front!

Øyeblikksbilde.

Nå er jeg halvveis i praksisperioden. Tenk det - allerede! Praksis er utrolig spennende og lærerikt, og i løpet av de siste vaktene har jeg også endelig kjent på følelsen av mestring. Det betyr så mye. Dessuten virker de andre sykepleierne fornøyde med meg. De forteller meg i alle fall at jeg er flink med oppriktighet, og jeg merker det betyr verden for meg. Jeg hadde faktisk midtevaluering i går, og da fikk jeg vite at sykepleierveilederen min var mer fornøyd med meg enn det jeg trodde. Det var virkelig hyggelig!

Og - tro det eller ei! - jeg har vitnet en operasjon! Hvem skulle trodd at JEG skulle klare det! Jeg besvimte ikke engang! Og gjett hva: jeg føler meg klar for å se en ny en! Dette hadde aldri i livet 9 år gamle Bella noen gang trodd at hun ville ha sagt om 13 år!

Men herlighet, som livet i praksis er slitsomt! Dagen begynner kl. 5:30, og jeg kommer sliten hjem igjen en gang mellom kl. 16:30 og 17:00, det kommer an på hvilken bane jeg rekker. Da må jeg lage meg middag og gjøre skolearbeid. Likevel pleier jeg å være så sliten på kvelden etter vakten på sykehuset at jeg ikke orker lekser, så jeg bruker kvelden til bare å eventuelt forberede meg på det viktigste til dagen derpå. Eller bare til omtrent å sovne på skrivepulten og dynke meg selv i dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å lese atter en side av de drøyt tunge pensumbøkene.

Novembermåneden er en mørk og tung tid, så jeg prøver å lyse opp med refleksvesten min! Jeg bruker den hver dag - det er jo mørkt når jeg drar på jobb, og når jeg skal hjem etter vakten. Jeg merker jeg nesten er stolt av meg selv når jeg bruker vesten. Nå har det til og med blitt en vanesak å bruke den at jeg føler meg naken hvis den ikke er på! Det er skuffende mange som ikke ønsker å bli sett i trafikken, jeg møter dem daglig på banen og langs veien. Jeg husker som bilist hvor irritert jeg ble over menneskene som ikke brukte refleks i trafikken. Det er skremmende hvor usynlig man blir uten refleks! Dermed bestemte jeg meg for at jeg ikke ville være den personen jeg irriterte meg selv over. Det er bedre å synes én gang for mye enn én gang for lite.

Men nå er det endelig helg! Denne dagen har gått med til å skrive ukens innlevering og til trening. Men i morgen!! I morgen har jeg lovet meg selv å ta helt fri for skole og praksis, og det skal jeg prøve å holde! Selv om jeg kan garantere at samvittigheten min ikke vil være glad for avgjørelsen min, vet jeg at jeg trenger det så sårt. Jeg trenger det for å holde ut videre og gi meg selv en effektiv uke neste uke.

Søndagen vil bli tilbrakt sammen med min kjæreste og mest verdifulle André, og vi skal ha vår første søndagstur på flere måneder sammen i Bogstadveien, og senere spise middag og se på kinofilmen "Interstellar" med søsteren hans! Det skal bli kjempehyggelig å møte henne igjen, jeg merker jeg gleder meg veldig!

- Bella.

"For everything you have lost, you have gained something else."