Livet i riktig perspektiv.
Nå har jeg akkurat kommet hjem etter å ha sett på kinofilmen "Interstellar" sammen med André og hans søster og kusine. For en nydelig og rørende film, jeg har ikke ord! Jeg satt og gråt - eller, for å sitere André; hikstet - meg omtrent gjennom hele filmen! Hvis du ikke har sett den, anbefaler jeg på det varmeste å se den.
Filmen fikk meg også til å sette ting i et annet perspektiv. Hva er det som egentlig er viktig i livet? Selv har jeg en stor tendens til å leve i min egen lille sykepleierstudie-boble, og hele livet mitt går ut fra denne boblens eksamener, praksis og skolearbeid. Men i det store og det hele, er det dette livet handler om? Er det dette jeg har lyst til å huske og se tilbake til om 30 år?
Jeg mener at mennesker er avhengige av hverandres nærvær. Vi trenger hverandre for å styrke livskvaliteten. Kjærlighet. Det er nemlig dette som driver oss til å ville leve videre. Kjærlighet til de menneskene som står oss nærmest. Hvor verdifullt er det ikke å våkne opp til en ny dag og vite at det fins andre der ute i verdenen som er glade for at nettopp du er til? Størst av alt er kjærligheten. Det er det som fortsatt vil bety noe om 30 år.
Ta vare på de sterke båndene du har knyttet til menneskene du har kjær. Ikke la de glemmes i hverdagenes stress, slit og krav - det er faktisk ikke verdt det. Bruk dagene til å tenke over alt du burde være takknemlig for, ikke alt som går deg imot. Livet er for kort til å bekymre seg, sutre eller la mørke tanker overrumple deg. Nyt hvert sekund du har med de du er glad i, som du elsker. Lev et liv fylt med godhet og varme sammen med menneskene du setter pris på. Det er nemlig dette du vil komme til å se tilbake til med glede om 30 år.
Et knippe av de viktigste menneskene i livet mitt her og nå.
- Bella.
"Everyone dies. But not everyone really lives."
Filmen fikk meg også til å sette ting i et annet perspektiv. Hva er det som egentlig er viktig i livet? Selv har jeg en stor tendens til å leve i min egen lille sykepleierstudie-boble, og hele livet mitt går ut fra denne boblens eksamener, praksis og skolearbeid. Men i det store og det hele, er det dette livet handler om? Er det dette jeg har lyst til å huske og se tilbake til om 30 år?
Jeg mener at mennesker er avhengige av hverandres nærvær. Vi trenger hverandre for å styrke livskvaliteten. Kjærlighet. Det er nemlig dette som driver oss til å ville leve videre. Kjærlighet til de menneskene som står oss nærmest. Hvor verdifullt er det ikke å våkne opp til en ny dag og vite at det fins andre der ute i verdenen som er glade for at nettopp du er til? Størst av alt er kjærligheten. Det er det som fortsatt vil bety noe om 30 år.
Ta vare på de sterke båndene du har knyttet til menneskene du har kjær. Ikke la de glemmes i hverdagenes stress, slit og krav - det er faktisk ikke verdt det. Bruk dagene til å tenke over alt du burde være takknemlig for, ikke alt som går deg imot. Livet er for kort til å bekymre seg, sutre eller la mørke tanker overrumple deg. Nyt hvert sekund du har med de du er glad i, som du elsker. Lev et liv fylt med godhet og varme sammen med menneskene du setter pris på. Det er nemlig dette du vil komme til å se tilbake til med glede om 30 år.
Et knippe av de viktigste menneskene i livet mitt her og nå.
Mine kjære foreldre; mamma og pappa. Hvor glad jeg er i dere.
Min beste tvillingsøster. Hva skulle jeg ha gjort uten deg?
Min elskede André. Jeg kan virkelig ikke tenke meg et liv uten deg.
- Bella.
"Everyone dies. But not everyone really lives."
Kjempeflott innlegg! :)
SvarSlett<3
Tusen takk, kjære deg :)
SlettFlott innlegg! Viktig å tenke på det som betyr noe. Du er adoptert i fra Filippinene. Tenker du noe på det i blant, eller er dette helt fjernt for deg? Hva med når du møter filippinere på gaten, har du noe forhold til de, går du rundt å kjenner på noe? Hvordan har det for deg å vært adoptert? Vet ikke om du har skrevet noe om dette før, men det hadde vært interessant å lest noe mer om dette.
SvarSlettTusen takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg mener jeg har skrevet litt om adopsjon tidligere, men jeg har aldri lagt stort fokus på det. Adoptivbarnet inne i meg er - i alle fall for meg - et spennende tema som dukker opp i tankene mine en gang i blant, og det er jo hyggelig at flere også hadde syntes det kunne ha vært interessant å ha lest mer om :) Jeg skal se hva jeg får til å skrive om dette senere når anledningen byr seg!
Slett