Reunion med Haugetun FHS 11/12!

Så var tiden kommet for å få besøk fra fjorårets kull på Haugetun Folkehøyskole - det kullet jeg ble kjent med da jeg startet her på Haugetun for første gang! Selv om jeg selvfølgelig gledet meg til å se igjen vennene mine som jeg ble kjent med i fjor, var blant annet komplikasjonen som hadde skjedd over Facebook med på å drepe gleden noen hakk. Men med blandende følelser visste jeg at jeg hadde noen spennende dager i vente!

FREDAG 18.01 - Første møte med fjorårets kull!
Dagen begynte som vanlig linjefagstimer med SSS-klassen min. Mens vi øver på turnérepertoaret vårt, banker det på døren, og jeg kan høre døren åpner seg. I all rolighet tenker jeg at det er Linken som kommer for å høre på oss, noe jeg alltid syns er like koselig. Jeg snur meg for å se det gode ansiktet hennes, men istedenfor å øyne Linken, ser jeg rett på Sondre, klassekameraten min fra i fjor! "Sondre?!" utbryter jeg i all begeistring, og uten å tenke over denne avbrytelsen i klassetimen vår, spretter jeg opp fra stolen min og gir ham en klem. Mens Berit snakker litt med Sondre, klarte jeg ikke å la være å smile og ta øynene mine vekk fra ham. Det var så uvirkelig å se ham igjen - jeg har jo ikke sett ham siden folkehøyskoleåret avsluttet den 13. mai i fjor (vent; lurer på om jeg tilfeldig traff ham i Oslo i sommerferien?)!  Selv om årets klassekamerater mildt ertet meg over denne voldsomme begeistringen som sprutet ut av meg ved dette "lille og ubetydelige" møtet med Sondre, prøvde jeg ikke å bry meg så mye om det. Jeg tror nemlig det var da jeg så ham at det virkelig gikk opp for meg at reunion med fjorårets kull ventet Haugetun like rundt hjørnet! Sondre og den lille gjengen han hadde slått følge med hit til 'deres tidligere hjem' hadde campet i kapellet og brukte de neste timene på å sove siden de hadde kommet med nattoget. Resten av skoletimene gikk til å delvis være tilstede i klasserommet, og delvis la tankene svirre både rundt spørsmålet "hvor mange har allerede kommet?" og rundt mimring av fjorårets opplevelser.

Da skoletimene var endt, begynte det å samle seg noen av fjorårets elever i peisestuen. Vel, de inntok så å si hele peisestuen, og årets kull trakk seg stille og beskjedent bort fra fellesarealet for å la 'de gamle' få sin plass. Sakte, men sikkert ble peisestuen fylt opp av mennesker jeg ikke hadde sett på en stund, og selv om jeg ikke sa så mye mens ungdomsmassen ble større og større jo flere som kom, syntes jeg det var koselig å se igjen alle sammen.

Likevel må jeg innrømme det ble mest moro da de venninnene jeg ble mest kjent med i fjor kom. Jeg lurer på  om det var Monika og Maiken som kom først, før jeg så Lise, Henriette, Guro og Heidi. Jeg ble så glad da jeg så dem igjen, og jeg spratt opp og fikk meg en god klem av dem alle. For et gjensyn; det at vi ikke hadde sett hverandre på flere måneder ble ikke til noe hinder for den flotte stemningen som bredte seg i rommet; det var som om vi hadde sett hverandre hver dag siden. Jeg ble med dem bort til gymsalen så de fikk lagt fra seg tingene, og da vi var på vei tilbake til skolen, møtte vi også Ida! Hun slo følge med oss der jeg fikk den gode æren av å ta dem med meg på en liten vandring gjennom skolen. Selv om dette var helt alminnelig tur for min del, må den ha betydd mye for de andre - forståelig nok. Det kommer til å bli vemodig å ikke traske rundt i disse korridorene til neste år.

Snarvisitt innom internatrommet!
Fv: Meg, Guro, Monika, Maiken, Lise, Henriette og Ida.

Så var det tid for den årlige natturneringen på Haugetun; fotballkamper var satt opp borte i Østfoldhallen i hele natt, og finalene ville bli spilt ved 4-tiden. Som stipendiat fikk jeg også forespørsel om jeg kunne hente maten vi skulle spise, noe jeg selvfølgelig ikke hadde noe imot. Med Idas selskap tok jeg rødbussen, kjørte tilbake til skolen, hentet både maten og nattevakten før vi kjørte til Østfoldhallen igjen. Etter at vi hadde rigget oss til med maten og fått mettet noen sultne sjeler, tok jeg rødbussen igjen og kjørte nattevakten tilbake til skolen samt et par skyttelbusser for de som ville dra hjem og legge seg. Men jeg hadde ingen planer om å legge meg enda! Det er jo ikke hver dag man får slikt et stort og fint besøk her på skolen. Jeg ble derfor værende der noen timer til og fikk med meg de siste kampene. I hallen møtte jeg også Kris og Marianne, og det var så koselig å se dem igjen.

Søte jenter! Fv: Lise, Ida og Heidi.

Et par av de flotte klassekameratene jeg hadde i fjor. Haha, linselus, jo!

Fv: Hanna Serine, meg og Karoline (og Guro, da, hehe).

Storkoser oss på natturnering!

BV: Lise, Heidi, Guro, meg og Henriette. FV: Hanna Serine og Karoline

Fortsatt en søt linselus, hehe!
Anders og meg.

Omsider var det tid for gutte- og jentefinalen, og det viste seg at de ville bli spilt av fjorårets kull på guttesiden og årets kull på jentesiden. I det store ønsket av å få med meg mest mulig av begge kampene, prøvde jeg å kaste et blikk i hver retning av kampenes store hete. Jeg syns det fungerte veldig bra, og Haugetun klarte å ta med seg gullpokalen både i gutte- og jenteklassen. Da ble den trøtte, men stolte stippeBella glad, og det var endelig tid for å legge seg da klokken var rundt 5.

LØRDAG 19.01 - Let's party!

Denne formiddagen var det satt opp en bildepresentasjon av fjorårets skoleår i Amfi, og avslutningscd'en ble spilt av mens bildene ble vist - dermed også de to sangene jeg spilte inn på slutten av skoleåret i fjor: "Who am I" og "Time after time". Da jeg hørte Karoline synge sangen "Homecoming Son", ble jeg virkelig på gråten. I tillegg til at det er en utrolig vakker sangtekst, synger hun den så nydelig også. Bildene var fine, og det satte i gang mye mimring og latter blant oss alle elever da de gode opplevelsene knyttet til hvert bilde kom opp på skjermen.

Da bildepresentasjonen var over, begynte de fleste å stikke til Fredrikstad for å innta hotellene sine. Jeg ble igjen på skolen sammen med en liten annen gjeng som satte i gang volleyball i gymsalen (fikk overraskende lite vondt i knærne!) og fikk med oss måltidene her på skolen. Jeg merket fort hvor utslitt jeg var da brødmåltidet ble satt på bordet. Jeg orket ingenting, og jeg bare lå som en slakt over bordet. Da fant jeg ut at jeg måtte sove for å være opplagt til i natt; da det var tid for å stikke ut på byen med fjorårets kull - i edru tilstand for min egen del selvfølgelig. Og som sagt, så gjort; jeg la meg nedpå og våknet ikke før Karoline vekket meg igjen kl. 19:30. Da følte jeg mer uthvilt enn jeg hadde vært tidligere på dagen!

Jeg tok meg en god dusj og stelte meg før jeg stakk ned til de andre. Vi spiste kveldens middag - bestående av en god taco - før vi tok oss turen til Fredrikstad for å møte våre venner på deres vors. Vi samlet oss på et hotellrom, og det var så hyggelig å være sammen med dem! Her gikk det også opp for meg hvor godt kjent jeg har blitt med Malin dette skoleåret. Jeg kjente henne nemlig ikke så veldig godt i fjor, men i løpet av dette året har vi styrket vennskapsbåndet vårt, noe jeg er helt ufattelig glad og takknemlig for. Malin er ei fantastisk jente, alltid så sprudlende og glad, og hun er så god mot meg. Tenk at jeg fikk den gode æren av å bli hennes roomie i år! Hvordan hadde dette året vært hadde jeg ikke bodd sammen med Malin? Hun har støttet meg gjennom mine tøffeste dager, sett meg når jeg ikke har det så bra, og gledet seg sammen med meg i mine lykkelige stunder. Jeg er så glad i henne, og jeg skulle ønske jeg hadde tatt meg mer tid til å bli kjent med henne i fjor.

Vors på hotellet.

Fv: Lise, Heidi, Karoline og Guro.

Sengekos!

Fv: Helle, Monika og Maiken.

Hyggestund med flotte folk!

Fv: Karianne, Henriette og Ragnhild.

Har det bra!

Fv: Marianne, Kris, Ida og meg.

Livet er herlig når man har gode venner. BV: Lise, Karoline, Guro.
MV: Marianne, meg, Heidi, Malin og Karianne. Foran: Kris.

Så stakk vi til et lokale som het Buddha, og det var her resten av kullet befant seg. Den første som møter meg ved inngangen, var Johan! Han kom bort til meg og sa: "Anabel, før jeg blir ordentlig full, vil jeg si noe til deg: Du er den mest ordentlige jenta jeg noen gang har møtt!" Jeg regnet med at han mente det i positiv forstand, så jeg smilte og takket, hehe. Ellers danset jeg litt med Anders - eller rettere sagt; han danset med meg. Det fantes jo ingen grenser for hvordan han svingte meg rundt hit og dit, og folk både stirret og måtte trekke seg tilbake for at denne voldsomme dansingen kunne få plass. Etter at jeg hadde vært der i rundt 1-2 timer, var jeg lei. Jeg er virkelig ikke en partyjente, så da jeg fikk høre at noen jenter skulle tilbake til hotellrommet, var jeg ikke sen om å slå følge med dem. Vel tilbake på hotellrommet begynte vi å snakke sammen og oppdatere hverandre om våre nye liv utenfor Haugetun - eller om mitt nye forhold til Haugetun. Det var også dette jeg syntes var koseligst fra hele kvelden. Jeg hadde jo lyst til å treffe igjen og snakke sammen med de jeg ble mest kjent med i fjor! Hvorfor må man sette alkoholen inn i bildet sammen med festing som man ville glemme dagen etter? Hvorfor kunne vi ikke bytte ut alkoholen med latter og samtaler som vi kunne se tilbake til med gode følelser som vi i alle fall ville ha husket? Æsj, det er sikkert bare jeg som er merkelig. Jeg ble uansett fornøyd med natten (jeg hadde det jo maks koselig tilbake på hotellrommet), og det virket som om de andre også hadde det hvor enn de var i F-town.

SØNDAG 19.01 - Farvel.

Så var reunion over for denne gang. Det var noen som likevel stakk innom skolen for et siste farvel med oss igjenværende. Jeg hadde ansvaret for å kjøre ELIXIA-bussen denne dagen, og da jeg skulle hente de siste elevene, dukker plutselig Kris og Anders opp fra en bil på parkeringsplassen ved senteret. De hadde vært på skolen, men jeg var jo ikke der. Da hadde noen fortalt dem at jeg var på ELIXIA, og de kjørte derfor strake veien bort for å møte meg. Skal si jeg strålte da jeg så dem! Jeg ble rørt over at de kjørte til ELIXIA bare for å møte meg. Mens Sindre tok sin egen bil, satte Kris og Anders på med meg og rødbussen tilbake til skolen. Da vi ankom skolen igjen, møtte vi en liten annen gjeng. De ble en liten stund igjen på skolen før de alle begynte på hjemreisen. Jeg var trøtt og sliten etter en lang helg med bare rangling - jeg er virkelig ikke vant til å legge meg så sent som ved 4-5-tiden om....morgenen! Og når jeg i tillegg ikke mestrer å sove lenge om morgenene heller, går ikke denne søvnkabalen helt opp. Så selv om det var helt fantastisk - og nesten litt magisk, vil jeg si! - å møte mine gode venner fra fjorårets kull, var det godt å endelig kunne slappe ordentlig av samme kveld og de neste dagene.

- Bella.