Rørt og takknemlig.

Følelsesladet morgen, men nå er jeg i gang med friskt mot og klar for en ny uke med nye utfordringer! I går var det konsert med Kor Major, og det gikk strålende! Min kjære familie og fantastiske slektninger fylte opp omtrent hele fremste benk, og jeg ble både så rørt og glad for at de ønsket å bruke sin søndagskveld til å komme for å høre koret mitt synge! Det betydde enormt mye for meg.

Jeg går også stadig rundt og tenker over hvor heldig jeg er som har André i livet mitt. Han betyr så uendelig mye for meg! Jeg blir nesten på gråten bare ved den verdifulle tanken om at jeg kan få lov til å være hans. Denne gangen er det min tur til å skrive et dikt til ham (med hans tillatelse fikk jeg lov til å dele det her på bloggen min)!

Vil du være min, slik som jeg vil være din?

Vil du stråle mine dager som den vakreste rubin?

Du trenger ikke endre noe, du gjør det dag og kveld,

du trenger kun å tenke at du bare er deg selv :)

André og meg i vakre Paris!

I natt skal jeg på nattevakt, så jeg driver og forbereder meg nå - leser litt om hva jeg skal igjennom på vakten, om CADD-pumper (smertepumper), hvordan sette antibiotika intravenøst via treveiskran og slikt. Spennende lesning, og enda mer spennende blir det å oppleve det i praksis!

- Bella.