Hyggelig møte med venn fra USA!
Jeg vil gjerne komme med en beklagelse for forrige depressive innlegg. Jeg hadde gjort skolearbeid hele ettermiddagen og kvelden samme dag, hatt skoledag på skolen, i tillegg til at flere timer av helgen hadde også gått med til skolearbeid.
Men mer enn nok om det: I dag hadde jeg praksis på skolens øvingssenter - den første dette semesteret! Vi skulle øve på opptrekk av legemidler i sprøyte. Jeg hadde lest pensum, besvart alle studiespørsmålene til temaet og lest gjennom prosedyren opptil flere ganger på forhånd, så jeg følte meg teoretisk sett forberedt til timene. Men når man kommer til øvingssenteret og får sprøyten og kanylen i hånden - da er det lett at all fornuft tar seg turen ut mens den klønete siden erstatter plassen, hehe. Men det gikk seg selvfølgelig til. Det var jo kjempespennende å gjøre dette for min aller første gang! Selv om jeg sølte som en gris med injeksjonsvæsken, følte jeg en viss mestringsfølelse! Vi skal på øvingssenteret i morgen også, og da skal vi blande legemiddel (føler meg like teoretisk forberedt til denne timen også, hehe)! Håper jeg klarer å søle mindre væske da.
Senere på ettermiddagen skulle jeg møte en venn av meg. En venn jeg ikke har truffet på over et år, og som jeg også kun har møtt bare noen få sjeldne ganger. Han bor ikke i Norge - ikke i Europa heller! Jeg ble nemlig kjent med ham da folkehøyskolen min var på linjetur til USA, til New Orleans; selveste TC! Han var nemlig på turné her i Norge og bodde på et hotell i Oslo. Så han kontaktet meg og spurte om vi skulle møtes en gang! Gjett om jeg ble overrasket og glad da jeg så meldingen hans! Så utrolig hyggelig.
TC og jeg møttes ved Nationaltheatret og stakk til Egon for å spise. Her oppdaterte jeg ham om mitt liv som sykepleierstudent, mens han fortalte om sitt liv som artist. To helt ulike livsperspektiver, han fikk meg virkelig til å tenke over mitt eget liv og hvor mye i livet jeg har å være takknemlig for. TC ga meg også en cd med låter han hadde laget selv, samt en annen han hadde 'recorded'. For et privilegium! For en ære! Jeg merker jeg gleder meg veldig til å lytte på den!
I løpet av møtet fortalte han meg også om hans fantastiske møte med Norges hutrende vinter en kald februardag for noen år siden. Han er jo ikke så vant med dette klimaet sammenliknet med New Orleans' høye luftfuktighet, hehe. Jeg lo seriøst høyt mens han fortalte, og det var ute i offentligheten i selveste Karl Johan! Det var jammen godt å le hjertelig igjen.
Nå er jeg nødt til å legge meg! I morgen har jeg planlagt å treffe André, for nå merker jeg at jeg savner ham. Skikkelig. (Selv om jeg overnattet hos ham dagen til i går og fikk dermed sett ham før jeg stakk til skolen). Det er jammen godt å ha noen man kan savne, det er da man merker hvor mye en betyr for meg. Da var nok en innholdsrik og "fornuftig" dag over! Får håpe jeg klarer å bruke dagen likedan i morgen også.
- Bella.
"Jeg vet || at jeg vet med sikkerhet || at jeg ikke vet alt || om det jeg vet." - Ragnhild Bakke Waale.
Men mer enn nok om det: I dag hadde jeg praksis på skolens øvingssenter - den første dette semesteret! Vi skulle øve på opptrekk av legemidler i sprøyte. Jeg hadde lest pensum, besvart alle studiespørsmålene til temaet og lest gjennom prosedyren opptil flere ganger på forhånd, så jeg følte meg teoretisk sett forberedt til timene. Men når man kommer til øvingssenteret og får sprøyten og kanylen i hånden - da er det lett at all fornuft tar seg turen ut mens den klønete siden erstatter plassen, hehe. Men det gikk seg selvfølgelig til. Det var jo kjempespennende å gjøre dette for min aller første gang! Selv om jeg sølte som en gris med injeksjonsvæsken, følte jeg en viss mestringsfølelse! Vi skal på øvingssenteret i morgen også, og da skal vi blande legemiddel (føler meg like teoretisk forberedt til denne timen også, hehe)! Håper jeg klarer å søle mindre væske da.
Senere på ettermiddagen skulle jeg møte en venn av meg. En venn jeg ikke har truffet på over et år, og som jeg også kun har møtt bare noen få sjeldne ganger. Han bor ikke i Norge - ikke i Europa heller! Jeg ble nemlig kjent med ham da folkehøyskolen min var på linjetur til USA, til New Orleans; selveste TC! Han var nemlig på turné her i Norge og bodde på et hotell i Oslo. Så han kontaktet meg og spurte om vi skulle møtes en gang! Gjett om jeg ble overrasket og glad da jeg så meldingen hans! Så utrolig hyggelig.
TC og jeg møttes ved Nationaltheatret og stakk til Egon for å spise. Her oppdaterte jeg ham om mitt liv som sykepleierstudent, mens han fortalte om sitt liv som artist. To helt ulike livsperspektiver, han fikk meg virkelig til å tenke over mitt eget liv og hvor mye i livet jeg har å være takknemlig for. TC ga meg også en cd med låter han hadde laget selv, samt en annen han hadde 'recorded'. For et privilegium! For en ære! Jeg merker jeg gleder meg veldig til å lytte på den!
I løpet av møtet fortalte han meg også om hans fantastiske møte med Norges hutrende vinter en kald februardag for noen år siden. Han er jo ikke så vant med dette klimaet sammenliknet med New Orleans' høye luftfuktighet, hehe. Jeg lo seriøst høyt mens han fortalte, og det var ute i offentligheten i selveste Karl Johan! Det var jammen godt å le hjertelig igjen.
Nå er jeg nødt til å legge meg! I morgen har jeg planlagt å treffe André, for nå merker jeg at jeg savner ham. Skikkelig. (Selv om jeg overnattet hos ham dagen til i går og fikk dermed sett ham før jeg stakk til skolen). Det er jammen godt å ha noen man kan savne, det er da man merker hvor mye en betyr for meg. Da var nok en innholdsrik og "fornuftig" dag over! Får håpe jeg klarer å bruke dagen likedan i morgen også.
Dagens (trette) øyeblikksilde!
- Bella.
"Jeg vet || at jeg vet med sikkerhet || at jeg ikke vet alt || om det jeg vet." - Ragnhild Bakke Waale.
Kommentarer
Legg inn en kommentar