Oppsummering august 2014.

Månedens høydepunkt: det å kunne gå i møte med høsten sammen med André. Det å vite at jeg ikke er alene.

Månedens bibelvers: Jeg er ikke helt sikker på hvor i Bibelen det står, men André fortalte meg dette, og det gikk rett inn til hjertet mitt! Jeg klarer ikke å sitere, så jeg skriver det med egne ord:

Ikke tro at du er mislykket. Ikke tro at du ikke duger. Gud skapte deg i sitt bilde, og da må jo også du være et verdifull menneske! Og hvorfor skulle Han lage noe som ikke var bra eller godt nok?

Hvis du vet eksakt hvor i Bibelen dette er hentet fra, fortell meg det gjerne!

Månedens pinligste hendelse: Da jeg var billettør under Maridalsspillet skulle jeg sette meg på en stol i et ulendt terreng - som endte med at både stolen og jeg veltet bakover mens beina mine føk til værs! Det må ha sett helt komisk ut, men jeg ble faktisk ikke så flau som jeg fort kunne ha blitt, hehe.

Månedens gullkorn: Åh, jeg tror jeg sa ganske mye latterlig og dumt i går. André lo iallfall mye MED meg! Jeg var lav på energi og søvn, så praten fosset nok ut om alt mulig tull, haha! Det var iallfall noe med en sangtekst som jeg misforstod pretty much, hehe.

Månedens latterkick: Det må være TC's historie om sitt første møte med Norges vinter! Haha, han var helt genial, og jeg knakk sammen i latter der vi trasket rundt på Karl Johan mens han fortalte historien sin! Jeg tror ikke det hadde vært særlig fint gjort av meg å dele den her, så den får bare bli i minnet mitt, hehe.

Månedens mest spilte låter: Courageous av Casting Crowns og Hope av Yiruma.

Månedens bilde: 

Utsikten jeg fikk som billettør på Maridalsspillet! Jeg føler meg beæret og stolt over å kunne føle meg som en del av dette oppsettet som min kjære kusine har vært produksjonsleder for!!

I morgen begynner årets første høstmåned. Jeg syns høsten er en veldig fin årstid, med alle dens farger og koselige kvelder. Med stearinlys, varmt pledd og en god kopp te skal de mørke og regntunge kveldene nytes over en fin pensumbok. Jeg tror høsten vil bli både fin og skummel på én og samme tid. Da er det verdifullt at André bare er en telefon (og en halvtimes banetur!) unna meg - og at jeg også klarer å tro på det selv.

      

      - Bella.