En fin dag på hybelen!
I dag våknet jeg da jeg hørte Sarah Louise gå inn på badet ute i korridoren omtrent kl. 8:30. Sarah Louise er ei ny jente som har flyttet inn i korridoren, og hun er ei utrolig søt og hyggelig jente! Hun skal begynne på det første året i sykepleien på Diakonhjemmet, så da har jeg fått æren av å hjelpe henne med litt råd og slikt angående skoleåret og området rundt her. Det er fantastisk å kunne føle meg til nytte!
Anyway, øynene mine var så trøtte på grunn av ukens tidligere "ranglerier", så jeg orket ikke å komme meg opp med det første. Da det hadde gått en halvtime forstod jeg at jeg ikke ville komme til å klare å sove mer uansett, så jeg stod opp. Jeg skulle jo presentere Sarah Louise for Vinderen og alle dens kjekke butikker!
Etter en god yoghurtfrokost turet vi av gårde, Sarah Louise og jeg. Det var lett overskyet, men været var varmt og deilig. Stolt gikk jeg der, ved siden av henne som er blitt min skoleårets første nye venninne, klar for å vise henne alt det flotte vi har her i nærområdet på vestkanten av byen. Mens vi gikk rundt der, merket jeg at vi faktisk har vi mye av det mest nødvendige på Vinderen. Der finnes apotek, daglivarebutikker, Nille, koselige kafeer, Vita og noen andre småbutikker. I tillegg syns jeg stedet også har sin egen sjarm. Finest er Vinderen når det er bart og solen titter frem i gatene. Jeg minnes en av mine ukentlige handlerunder på vårparten en gang at jeg måtte stoppe opp og nyte hvor fin Vinderen var. Virkelig et fint lite sted! Mens Sarah Louise og jeg trasket rundt der, foreslo hun at vi måtte spise på en kafé her sammen en gang. Utrolig hyggelig, jeg merker jeg gleder meg allerede!
Da vi kom tilbake til hyblene våre, gikk jeg i gang med litt skolearbeid. Jeg måtte bli ferdig med ukens leksjoner. Jeg merket det var litt småtungt å begynne på igjen etter en lang sommerferie. Hodet klarte ikke å fokusere veldig lenge før det ble trøtt og slitent. Jeg kommer nok inn i det etter hvert, det hjelper jo selvfølgelig at det er et spennende stoff!
Etter en stund banket Sarah Louise på døren min igjen og spurte om jeg ville spise lunsj med henne. Jeg var så å si ferdig med skolearbeidet, så jeg takket ja med glede. Vi begge hadde hørt at det var flere i korridoren enn oss, og vi forstod at det var enda en fersking som skulle flytte inn i korridoren vår. Etter en hyggelig og sosial lunsj fikk vi hilst på vår nye korridor-buddy; det var Linda! Hun skulle også begynne på førsteåret her på Diakonhjemmet! Å, herlighet, vi kommer til å få det så fint her i korridoren! Jeg merker jeg gleder meg noe vanvittig til å bli bedre kjent med dem!
Etter hvert skilte vi lag. Linda måtte fortsette utpakkingen, Sarah Louise skulle i bursdagsselskap, mens jeg måtte fullføre skolearbeidet. Det var heldigvis en veldig smal sak, så jeg fant veien til ELIXIA ikke lenge etter! Hvor godt det var å komme i gang med trening igjen. Nå kan jeg jo faktisk sykle! Jeg syklet på ergometersykkelen i en halvtime med lav-moderat styrke - jeg holdt meg under smerteterskelen. Deretter rodde jeg intenst i fem minutter og tilbakela en distanse på 1000 m. Det var tungt! Men det føltes godt. Til slutt tok jeg litt balansetrening for å styrke stabiliteten i kneet (og ankelen) før kneet var så slitent og skjelvende at jeg fant det rimeligst å avslutte mens enden fortsatt var god.
På vei tilbake møtte jeg faktisk på - hold deg fast! - Didrik fra idrettsklassen min på videregående! Mens jeg gikk mot banen fordypt i musikken jeg hadde i ørene, så jeg plutselig at en gutt jevnaldrende med meg smilte til meg. Det tok selvfølgelig ikke lang tid før jeg kjente ham igjen, og jeg fikk en klem av ham før vi oppdaterte hverandre om livene våre. Så hyggelig! Han hadde vært et år i Bali og skulle nå bo i Oslo. Han har også den fabelaktige rabatten fra videregående, så han skulle faktisk bort dit og trene selv! Helt utrolig, jeg føler jeg møter folk fra idrettslinjen hele tiden! Til og med i Sandnes! Jeg syns det er så koselig at de fortsatt husker meg og vil snakke med meg når de ser meg.
Da jeg kom hjem på hybelen igjen, tok jeg meg en god dusj, spiste litt mat og slappet av. Nå venter jeg egentlig bare på at min kjære venninne Iselin skal sende meg en melding. Hun flytter nemlig til Oslo i dag (I DAG!!), så jeg vil så gjerne være med og hjelpe henne med å rigge ut. Selv om det nå blir litt sent, legger selvfølgelig ikke det kjepper i hjulene for at jeg kommer på besøk til Iselin! Det er viktig for meg å vise at jeg er her for henne nå i Oslo, at hun vet jeg ønsker å være sammen med henne. Iselin er jo så viktig for meg, så jeg vil gjøre det jeg kan for at hun vil trives her i Oslo. Jeg tenkte å sykle bort til henne, og jeg merker jeg er spent på om jeg finner veien! Jeg har endevendt Google Maps, så jeg satser på at det går bra, tross min elendige retningssans. Nå plinger det vel snart inn en melding på mobilen, så jeg får stikke og gjøre meg klar for avsykling!
Fortsatt god aften!
- Bella.
"Pay attention to the little things, sometimes they are what matter most."
Anyway, øynene mine var så trøtte på grunn av ukens tidligere "ranglerier", så jeg orket ikke å komme meg opp med det første. Da det hadde gått en halvtime forstod jeg at jeg ikke ville komme til å klare å sove mer uansett, så jeg stod opp. Jeg skulle jo presentere Sarah Louise for Vinderen og alle dens kjekke butikker!
Etter en god yoghurtfrokost turet vi av gårde, Sarah Louise og jeg. Det var lett overskyet, men været var varmt og deilig. Stolt gikk jeg der, ved siden av henne som er blitt min skoleårets første nye venninne, klar for å vise henne alt det flotte vi har her i nærområdet på vestkanten av byen. Mens vi gikk rundt der, merket jeg at vi faktisk har vi mye av det mest nødvendige på Vinderen. Der finnes apotek, daglivarebutikker, Nille, koselige kafeer, Vita og noen andre småbutikker. I tillegg syns jeg stedet også har sin egen sjarm. Finest er Vinderen når det er bart og solen titter frem i gatene. Jeg minnes en av mine ukentlige handlerunder på vårparten en gang at jeg måtte stoppe opp og nyte hvor fin Vinderen var. Virkelig et fint lite sted! Mens Sarah Louise og jeg trasket rundt der, foreslo hun at vi måtte spise på en kafé her sammen en gang. Utrolig hyggelig, jeg merker jeg gleder meg allerede!
Da vi kom tilbake til hyblene våre, gikk jeg i gang med litt skolearbeid. Jeg måtte bli ferdig med ukens leksjoner. Jeg merket det var litt småtungt å begynne på igjen etter en lang sommerferie. Hodet klarte ikke å fokusere veldig lenge før det ble trøtt og slitent. Jeg kommer nok inn i det etter hvert, det hjelper jo selvfølgelig at det er et spennende stoff!
Etter en stund banket Sarah Louise på døren min igjen og spurte om jeg ville spise lunsj med henne. Jeg var så å si ferdig med skolearbeidet, så jeg takket ja med glede. Vi begge hadde hørt at det var flere i korridoren enn oss, og vi forstod at det var enda en fersking som skulle flytte inn i korridoren vår. Etter en hyggelig og sosial lunsj fikk vi hilst på vår nye korridor-buddy; det var Linda! Hun skulle også begynne på førsteåret her på Diakonhjemmet! Å, herlighet, vi kommer til å få det så fint her i korridoren! Jeg merker jeg gleder meg noe vanvittig til å bli bedre kjent med dem!
Etter hvert skilte vi lag. Linda måtte fortsette utpakkingen, Sarah Louise skulle i bursdagsselskap, mens jeg måtte fullføre skolearbeidet. Det var heldigvis en veldig smal sak, så jeg fant veien til ELIXIA ikke lenge etter! Hvor godt det var å komme i gang med trening igjen. Nå kan jeg jo faktisk sykle! Jeg syklet på ergometersykkelen i en halvtime med lav-moderat styrke - jeg holdt meg under smerteterskelen. Deretter rodde jeg intenst i fem minutter og tilbakela en distanse på 1000 m. Det var tungt! Men det føltes godt. Til slutt tok jeg litt balansetrening for å styrke stabiliteten i kneet (og ankelen) før kneet var så slitent og skjelvende at jeg fant det rimeligst å avslutte mens enden fortsatt var god.
På vei tilbake møtte jeg faktisk på - hold deg fast! - Didrik fra idrettsklassen min på videregående! Mens jeg gikk mot banen fordypt i musikken jeg hadde i ørene, så jeg plutselig at en gutt jevnaldrende med meg smilte til meg. Det tok selvfølgelig ikke lang tid før jeg kjente ham igjen, og jeg fikk en klem av ham før vi oppdaterte hverandre om livene våre. Så hyggelig! Han hadde vært et år i Bali og skulle nå bo i Oslo. Han har også den fabelaktige rabatten fra videregående, så han skulle faktisk bort dit og trene selv! Helt utrolig, jeg føler jeg møter folk fra idrettslinjen hele tiden! Til og med i Sandnes! Jeg syns det er så koselig at de fortsatt husker meg og vil snakke med meg når de ser meg.
Da jeg kom hjem på hybelen igjen, tok jeg meg en god dusj, spiste litt mat og slappet av. Nå venter jeg egentlig bare på at min kjære venninne Iselin skal sende meg en melding. Hun flytter nemlig til Oslo i dag (I DAG!!), så jeg vil så gjerne være med og hjelpe henne med å rigge ut. Selv om det nå blir litt sent, legger selvfølgelig ikke det kjepper i hjulene for at jeg kommer på besøk til Iselin! Det er viktig for meg å vise at jeg er her for henne nå i Oslo, at hun vet jeg ønsker å være sammen med henne. Iselin er jo så viktig for meg, så jeg vil gjøre det jeg kan for at hun vil trives her i Oslo. Jeg tenkte å sykle bort til henne, og jeg merker jeg er spent på om jeg finner veien! Jeg har endevendt Google Maps, så jeg satser på at det går bra, tross min elendige retningssans. Nå plinger det vel snart inn en melding på mobilen, så jeg får stikke og gjøre meg klar for avsykling!
Dagens øyeblikksbilde!
Fortsatt god aften!
- Bella.
"Pay attention to the little things, sometimes they are what matter most."
Kommentarer
Legg inn en kommentar