Åndelig påfyll og medhjelper i Babysang!

Dagene denne sommeren har vært rikelig fylt opp, både med jobb og fritid, og jeg har nesten ikke fått det åndelige påfyllet jeg også kjenner jeg har behov for. På mandag, etter en fin hjemreisehelg, fikk jeg planlagt å dra tilbake til Oslo slik at jeg også rakk å stikke innom Åpen kirke i Vålerenga Kirke samme kveld.

Vålerenga Kirke som bader i solskinnet på mandag kveld!

Vel fremme i Vålerenga Kirke satte jeg meg ned på min cirka faste plass og tok frem notatboken min der jeg skriver ned mine bønner, tanker og følelser som oppstår i meg i øyeblikket. I hverdagenes travle hete er det alltid godt å sette livet på pause og kjenne etter hvordan det er å være meg akkurat her og nå. Dette pusterommet i hverdagen har blitt en verdifull hvilepuls for meg og viktig del av livet mitt. Til min store glede hadde også soknepresten Ingunn kommet tilbake igjen fra ferie, og jeg fikk snakket litt med henne også! Hun er en så hyggelig og varm person, og jeg synes det alltid er like godt å møte henne. Ingunn fortalte at hun skulle holde Babysangen på onsdag (i dag), noe som vanligvis diakonen Nina pleier å holde. Jeg husker jeg hadde lyst til å si at hun bare måtte si fra om hun trengte hjelp, men så tenkte jeg at hun sikkert hadde alt planlagt allerede. Likevel bet jeg i meg usikkerheten og sendte Ingunn en melding samme kveld og tilbød meg å hjelpe henne. Ingunn virket takknemlig for initiativet mitt, og vi ble enige om at jeg kunne være med som medhjelper!

Dette var så skikkelig stas! Jeg ble inkludert og nevnt i 

bildeteksten på Vålerengas hjemmeside på Facebook!! Hvilken ære!

Herlighet, som jeg gledet meg til dette! Gjennom tirsdagens kveldsvakt på sykehjemmet gikk jeg rundt og gledet meg til formiddagen dagen etter hvor jeg skulle være med på Babysang sammen med soknepresten Ingunn! Så stas å kunne tilbringe formiddagen med kjære Ingunn, og å kunne skape liv og glede gjennom sang og tilstedeværelse for babyene og deres foreldre!

Jeg møtte Ingunn i god tid i forkant før den første timen med Babysang begynte, og vi forberedte rommet med gode smitteverntiltak. Etter hvert som det kom inn mødre og fedre med sine små babyer, kjente jeg hvordan jeg ble tatt med tilbake til menighetspraksisen i fjor høst. Det var et nydelig tilbakeblikk! Babysangstundene gikk kjempefint, og sammen fikk vi laget gode og meningsfulle øyeblikk - ikke bare mellom foreldre og babyene, men også i fellesskapet som vi skapte sammen. Jeg synes Babysang er et virkelig vakkert arrangement, nettopp fordi den kan bidra til å styrke foreldre-barn-relasjonen gjennom en kommunikasjonsform som er helt unik og spesiell for den enkelte relasjonen. Som Ingunn så fint sa: "Her synger man med den stemmen man har. For den stemmen du har er den vakreste stemmen for barnet ditt".

Alt klart for Babysang!

Jeg fortalte til Ingunn at hun måtte bare ta kontakt igjen om det var noe jeg kunne hjelpe til med senere også, og hun sa at jeg kunne settes opp på listen over å kunne være tekstleser og kirkevert på søndagsgudstjenestene ved behov. Av det siste årets erfaring vet jeg at når skoleåret sparkes i gang igjen, samtidig med hektiske arbeidsdager på sykehjemmet, kommer jeg ikke til å bli så tilgjengelig. Likevel merker jeg hvor stor glede i sjel og sinn det gir meg å være i en kirke, og som gir meg mye energi og overskudd i livets hektiske og til tider tunge hverdager. Det å prioritere slik frivillighetsarbeid i kirken er derfor både viktig og meningsfullt for meg. Dette er noe som jeg ønsker å bruke tiden min på og som jeg ønsker å fylle livet mitt med.

- Bella.