Helg med familie, venner og Gud.

Til tross for en relativt rolig dagvakt - jeg skriver relativt, for i realiteten er en sykepleiers arbeidsdag egentlig aldri rolig - lå jeg som en slakt på sofaen da jeg kom hjem igjen, og jeg sovnet i en kald fosterstilling der jeg var for energitappet for reise meg opp og hente mer klær. Jeg har hatt en ekstra lang langhelg (turnusfri på fire dager!), og det ble litt mange inntrykk og mye å hente seg inn i igjen da jeg kom tilbake på jobb. Langhelgen har ikke blitt brukt til å ligge på latsiden, men jeg har brukt mye tid med sang, familie, venner og ikke minst Gud. Jeg gleder meg til å fortelle dere om livet mitt igjen!

Lørdag: høstkonsert med Kor Major!

Til min store glede tok hele familien min, samt Huguette og Oddo, seg turen for å komme på konserten vår! De satte seg på første benkerad, og med min tvillingsøster sittende der, ga det mye forvirring blant kormedlemmene, haha! Kommentaren "var du ikke med og sang på konserten i dag?" fikk jeg høre, og det var flere som måtte spørre meg om jeg hadde en søster som kom på konserten min. Da de fikk bekreftet at det var tvillingen min, utbrøt de "ja, for hun liknet deg en prikk!". Hehe, jeg syns det er koselig! Rett før konserten, mens Linnie og jeg pratet sammen, kom faren til Sølve (tidligere dirigent i Kor Major) bort til oss og hilste oss med en klem! Utrolig koselig! Analin kjenner ham best som lærer på SUFH, og det var jo der jeg også møtte ham for første gang - på mitt overraskelsesbesøk der oppe! Åh, herlighet, det bringer frem mange gode minner....den tiden.. Ok, ikke drøm deg bort, Bella.

Konserten gikk kjempefint! Fy flate, vi er flinke om jeg kan få sagt det selv! Dirigenten vår, Magnus, gjør en imponerende jobb og enorm innsats, og klarer å hente frem det beste i oss! Denne kalde og mørke høstkvelden ble fort forvandlet til både glede og varme med vårt nydelige og varierte repertoar! Jeg er virkelig så glad og takknemlig for at jeg har blitt en del av noe så godt som Kor Major!

Etter å ha ryddet og rigget ned etter konserten satt Oddo og jeg på med mamma og pappa hjem til gården igjen. Åh, det er ingenting som kan måle seg med å komme hjem igjen til mor og far! Det er ingen andre steder hvor jeg kan slappe mer av enn hos dem!

Søndag: Hviledag og ungdomsgudstjeneste!
Søndagen begynte som den alltid gjør hjemme: med en ordentlig og real søndagsfrokost samlet. Skikkelig koselig altså! Etter frokost fikk vi tid til litt tv-spilling, og Oddo valgte spillet Super Mario 64. Vi begynte helt fra begynnelsen, og fikk samlet over 30 stjerner. Det er jo ikke vanskelig når man vet nøyaktig hvor alle stjernene befinner seg hen. Jeg merket at Mario fortsatt ligger i hendene mine, og det er moro å føle total mestring på et område!

Superuklart, men ett bilde er vel bedre enn ingen, hehe.

Jeg har satt som mål fremover å være med på en kristen samling hver uke, for jeg merker hvor godt det gjør meg. Ukentlig påfyll med Gud og Jesus gir meg styrke til å mestre livets utfordringer. Da jeg fikk høre at Linnie skulle være forsanger og solist på ungdomsgudstjenesten i Åmot Kirke, var det ikke vanskelig å velge ukens gudstjeneste. Oddo ble også med, og det var hyggelig.

Gudstjenesten var fin. Presten har jeg selv jobbet mye sammen med tidligere, både som leder på konfirmantleir og som forsanger og solist på en rekke gudstjenester rundt om i Modums kirker. Etter nattverden kunne hver enkelt vandre rundt i kirken for diverse små-aktiviteter for å nærme oss Gud. Jeg bruker alltid å skrive en bønn til Gud, og det pleier å ta hele "sangen". I denne bønnevandringen kunne man også trekke en lapp med en tekst fra Bibelen. Til min store overraskelse og glede trakk jeg et av yndlingsversene mine!! Var det virkelig mulig?! Det var virkelig Guds måte å fortelle meg at Han er her sammen med meg. Verset var hentet fra Filipperne 4:13: "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk".

Kvelden gikk til å kjøre Oddo til Asker siden han skulle på jobb dagen etter, mens jeg kunne drøye den til dagen etter - jeg hadde fortsatt langfri. Sengen ble plutselig ikke så full lenger, men jeg lå fortsatt ikke alene. Det er utrolig hvor mye selskap jeg får i disse gode og søte dyrene her, altså!

Nattahilsen fra Bella!

Mandag: trening og tilbake til Oslo.
Ettersom det er skuffende hvor lenge siden det var at jeg hadde siste treningsøkt, tenkte jeg det jammen var på tide igjen! Og hva får vel motivasjonen høyere opp enn høstvakker naturlandskap langs Tyrifjorden? Jeg løp meg en liten tur langs veien og trente styrke hjemme. Perfekt comeback: helt overkommelig å gjenta igjen om et par dager! Keep it up, Bella!

Deretter var det tid for roadtrip til Liertoppen for shopping med mamma og pappa! De skulle ordne flere julegaver, og jeg fikk kjøpt meg nye sko da de andre sorte skoene mine er blitt omtrent utslitte. Vel fremme i Asker spiste vi på en koselig kinarestaurant før jeg måtte toge videre til Oslo. Tusen takk for en varm og nydelig helg!

Kvelden videre gikk til en ny øvelse med Kor Major, med julerepertoar for lysmessen i slutten av november. Vi sang kjente, gamle sanger, og jeg merket hvordan minner og følelser blusset opp i meg som de alltid gjør ved disse tider. Noen ganger kan det være overveldende, men i kveld gikk det fint. Fra og med neste uke SKAL ODDO OGSÅ VÆRE MED PÅ ØVELSENE FREM TIL JUL!!! Snurre meg, hopp og hei, og hurra meg rundt!! Det gleder jeg meg veldig til!


I skrivende stund:
Nå ringte Oddo meg, og han er på vei hjem fra kveldsvakt nå. Våre typiske uker er at vi jobber motsatt, og denne uken kommer det ekstra tydelig frem: jeg jobber dagvakt når han jobber kveldsvakt, og han jobber dag når jeg jobber kveld. Vi ser derfor hverandre ikke før sent på kveld eller grytidlig om morgenen før vi haster av sted til jobb. Så nyter jeg frikvelden nå før jeg ser frem til tre kveldsvakter på rappen. Jeg merker jeg er spent hvordan resten av uken vil bli.

Ønsker dere en riktig god kveld videre! Jeg skriver plutselig igjen - heller før enn siden.

Øyeblikksbilde: jeg har fått på meg varmere klær!

Stor høsthilsen fra Bella.