God 1. søndag i advent!

For en helt FANTASTISK herlig helg dette har vært, inkludert fredagen! Skoledagen gikk bra - jeg var litt aktiv i timene, og det pleier jeg alltid å rose meg selv for. Deretter trente jeg utholdenhet på ELIXIA, og dro tilbake til Modum for fredagens øvelse med Heggen Gospel. Fredag den 10. desember skal Heggen Gospel ha konsert med Mosaic; et utrolig bra band som kunne visstnok måles med Oslo Gospelkor! Dette er stort for Heggen Gospel, og det gleder meg å kunne være en del av det!

Natt til lørdag sov jeg i rundt 14 timer (00:00-14:00). Helt syykt! Jeg pleier jo egentlig å være et type A-menneske, så det at jeg sov til over tolv om formiddagen var helt overraskende! Men greit digg med tanke på at jeg visste jeg skulle være lenge våken neste natt.

Bare noen få timer senere begynte Analin og jeg å pakke og stelle oss til Amalies bursdagsselskap. Der møtte jeg mange kjente fjes, ukjente fjes, og fjes jeg ikke hadde sett på årevis! Vi spiste deilig mat og kaker, og lekte en ny og spennende lek tatt fra tv-serien Gossip Girl i Vikersund sentrum; det var om å gjøre å drepe hverandre (selvfølgelig ikke på ordentlig - bare i leken, hehe)! Jeg gikk for det meste alene. Jeg inngikk en halvveis pakt med Analin og Lina om å ikke drepe hverandre, men så bare stakk de fra meg, så jeg bare fortsatte for meg selv (like greit, kanskje, for de ble drept før meg, haha). Plutselig rotter Nicholas og Ole seg sammen for å drepe meg, men det endte faktisk med at jeg drepte Nicholas, og under duellen med Ole klarte vi bare å drepe hverandre. Vi kom på delt fjerde plass av mulige nesten 30 stk. Litt stolt da!

Analin og meg!

Analin og jeg måtte dra litt tidligere fra dette selskapet, for vi måtte til Åmot Kirke. Vi skulle nemlig være ledere for arrangementet Lys Våken for 11-åringer! Vi ankom ved 21:30-tiden; akkurat tidsnok til å ha ansvar for hver våre stasjonsaktiviteter. Jeg skulle sette barna til å lage to malerier; ett der de tre vise menn følger Julestjernen for å finne Jesusbarnet, og et annet der Jesus rir inn på et esel til Jerusalem. Det gikk veldig greit - konfirmantene var så dyktige og kreative!

Så gikk det mot kvelden, og Analin og jeg sang nattasanger for dem (noe som for min del gikk fullstendig fiasko til tross for at presten sa det var noe som visstnok var en forbedring siden i fjor!) før de skulle legge seg. Jeg hadde egentlig ikke trengt å være nattvakt i det hele tatt, for det var allerede nok på alle settene! Men jeg satte meg på likevel; jeg hadde fått for dårlig samvittighet med meg selv hvis jeg hadde sovet hele natten mens de andre hadde vært våkne.

Jeg satte meg opp som nattvakt fra 1.00-3:00 sammen med Emil, Dina og Nora, og det var da barna var mest urolige. I første delen av vakten, tok jeg ansvaret alene med å være inne hos barna og prøve å roe dem ned. Men seriøst; det var vanskeligere tenkt enn gjort. Selv hvor mye jeg hysjet, hvisket til dem at de måtte være stille og prøve å sove, eller at jeg stod ved dem til de ble rolige (som funket i en liten stund, vel å merke!), klarte de ikke å være stille. Kommentarer som "jeg prøver å være stille, men jeg får det ikke til!" eller "Sshj til deg også." hørte jeg ofte. Etter omtrent en time, og det fortsatt ikke var tegn til at de var trøtte, begynte jeg å miste håpet. Hva kunne jeg ha gjort bedre for å få dem til å være stille? Heldigvis kom Emil og hjalp meg. De var fortsatt like urolige, men det var så godt med litt støtte! Kl. 02:30 ble det endelig stille, og da var det bare en halvtime igjen av vakten vår. Kl. 3 tok vi soveposen vår og la oss oppe der hvor presten vanligvis står, og jeg sov helt til alarmen til Emil vekket oss kl. 07:30.

Den morgenen var det tid for nye arbeidsoppgaver, og alt jobbet seg opp til gudstjenesten som skulle bli holdt denne morgenen. Jeg hadde fullt kjør helt frem til gudstjenesten, så jeg rakk ikke å spise frokost engang. Rett før gudstjenesten, la jeg plutselig merke til en utrolig koselig lærer jeg hadde på barneskolen! Jeg fikk pratet litt med ham om fotballsituasjonen min (som by the way alltid er kleint...) og takket ham for bursdagsgratulasjonen han ga meg via SMS helt random i år! Tenk; jeg har ikke hatt noe kontakt med denne læreren siden 3. klasse på Vikersund barneskole - og jeg er ganske sikker på at jeg ikke har sett ham siden heller - og så plutselig sender han meg en bursdagshilsen i år! Det var jo bare helt utrolig rørende da, og gjett om jeg satte pris på den! Når sant skal sies, har han bursdag dagen etter meg, så det var kanskje ikke så vanskelig å huske dagen min. Men likevel; den lille meldingen betydde så mye for meg!

Gudstjenesten var helt fantastisk! Og det at den ble spritet opp med sang fra "Lys Våken"-gjengen og barnegospelen og speideren, satte jo et enda større og et mer gripende preg på gudstjenesten. Prekenen of Runar var helt nydelig, og fikk meg til å smile flere ganger! Det er så bra hvordan han får med egne tanker og opplevelser som kan knyttes til Gud og Jesus (husker ikke helt korrekt sitert, men hovedbudskapet kommer frem):

"Hvem heier på et fotballag? [Publikum roper ja.] Hvem heier på Norges kvinnelandslag i håndball? [Publikum roper ja.] Hvem heier på Jesus? [Publikum nøler mer, og svarer ikke med det første.] Ja, det kan være vanskelig å heie på Jesus, rett og slett fordi det kanskje ikke er så populært å gjøre det. Men se her... [noe bli vist på power-pointen hans - ja, det er moderne gudstjenester her i Modum!] Yeahsus (haha, jeg måtte skjerpe meg for å ikke le så høylytt - det var så BRA!). Okei, nå kan alle være med meg og løfte opp armen og rope Yeahsus, akkurat som om vi heier på ham: YEAHSUS!"

Etter gudstjenesten var det tid for å dra hjem igjen. Analin og jeg fikk en siste samtale med presten Runar før vi stakk. Jeg ville så gjerne rose ham for gudstjenesten, "Lys Våken"-arrangementet, og hvilket herlig menneske han er! Men før jeg rakk å fortelle ham dette, begynte han å rose Analin og meg for at vi hadde vært med på dette arrangementet. For eksempel at han takket meg for den positive villigheten jeg hadde for å gjøre arbeidsoppgaver under arrangementet, og at han fortalte oss at vi var noen helt spesielle personer. Det rørte ved meg. Virkelig! Å få høre så mye godt om meg selv, betydde så utrolig mye! Jeg fikk altså fortalt det jeg ville si til ham i slutten av samtalen, men det kom på en måte ikke frem like bra som jeg ønsket; jeg hadde blitt så overveldet av alt han hadde sagt! Han fortalte forresten at han ville gi Analin og meg en gave som takk for at alle gangene vi har vært med på hans konfirmantleire, gudstjenester som forsangere og solister og ev. andre arrangement neste gang vi møttes, som trolig nok vil være på juleavslutningen med Heggen Gospel. Han nevnte noe rundt en cd han likte veldig godt. Som jeg gleder meg!!

Heier du på Yeahsus?

Ta vare på deg selv!
~ Bella.

"Tenk å få være med, å tilhøre slikt et sted. Der barna er størst, de små kommer først." - Begynnelsen av "Lys våken"-sangen.