Reunion med Haugetun Folkehøyskole 12/13!
Da var jeg kommet hjem fra en herlig reunion på Haugetun Folkehøyskole - for andre gang! Hvor minnerikt det var å komme innenfor Haugetuns kjente vegger og møte alle mine gode og kjære venner igjen. Det var ikke vanskelig å nyte tiden på skolen da alle de gode minnene kom friskt tilbake i sinnet mitt og fikk meg til å huske hvor bra jeg hadde det som elev på skolen!
Jeg hadde sikret meg plass i Evas bil fra Oslo til Fredrikstad. Eva og jeg gikk sammen på musikklinjen i fjor, og hun er ei utrolig omtenksom og glad jente. For et sammentreff - nå hører jeg akkurat på sangen hennes på avslutningscd'en vi lagde! Jeg fikk lov til å sitte foran på grunn av min evinnelige reisesyke, og i det gode selskapet med Eva, gikk bilturen som en drøm!
Det var noen som hadde kommet før oss, og vi slo oss ned i peisestuen sammen med dem. Årets elever hadde trukket seg inn på rommene sine - i tradisjonen tro - og vi som kom på tilbake etter over et halvt års dvale fikk endelig muligheten til å finne vår rette plass i sofaene. Akkurat som om ingenting var forandret, alt var som før. Det var herlig å kjenne på denne følelsen igjen.
Etter en stund ønsket jeg å stikke innom personalkontorene. For meg som har gått her i to år, både som elev og som stipendiat, er det jo bare personalet som har fulgt meg opp igjennom hele min tid på Haugetun. De betyr derfor også mye for meg. Jeg fant meg veien innom flere av kontorene, og jeg fikk meg mange gode og fine samtaler med de flotte arbeiderne her. For noen herlige mennesker de er! Det var virkelig godt å se dem alle igjen.
Jeg stakk deretter opp til Maren og Malin og snakket med dem før middag. Denne gangen var det tikka masala, og det var så deilig! Vi kapret tilsynsbordet og nøt god Haugetun-middag over hverdagslig snakk, akkurat som "i gamle da'r". Jeg kan huske hvordan jeg nå og da bare satt der og nøt nuet. Hvordan jeg speidet rundt i matsalen etter alle mine kjente ansikter, tittet på den fredelige vinteren utenfor og gledet meg over å kunne være tilstede med mine nærmeste venner fra dette Haugetunåret. Kvelden var enda ung, og jeg merket jeg var spent på hvordan resten av døgnet ville bli!
Da klokken ble rundt 20-tiden begynte de første skyttelbussene å kjøre til Østfoldhallen. Her var fotballkampene allerede godt i gang. Tiden ble flittig brukt til å snakke med flere av mine gode Haugetun-venner, butikkbesøk med T-Char og Miriam og heiing på fotballagene som var fra elevkullet vårt. Til min store overraskelse kom en av Haugetuns nattevakter, Charles, innom, og jeg fikk en god samtale med ham også. Vi snakket blant annet om Sodoma-historien. Jeg hadde jo lest denne Bibelhistorien for ikke mange dagene siden, og jeg har funnet den veldig spennende. Nå fikk jeg i tillegg ordentlig innblikk i hva denne fortellingen egentlig forteller. Det var godt å få snakket med ham om kristne verdier, det er ikke ofte jeg får mulighet til det i løpet av min sykepleierstudents travle hverdager. Klokken dro seg langt over min indre klokkes leggetid, og etter å ha nesten sovnet på hallens kunstgressmatte fikk Miriam og jeg skyss av May-Britt tilbake til skolen. Dette hadde vært en utrolig fin natt bestående av flotte mennesker og godt samhold.
Dagen etter klarte jeg faktisk å sove til over kl. 10! Selv om det var langt utpå natt før jeg kom meg inn i soveposen min, overrasket jeg meg selv ved å klare å sove så lenge uten å våkne regelmessig i forkant. Jeg stod opp, stelte meg og leste litt i Bibelen før vi stakk bort til peisestuen og slo oss ned med de andre som også allerede hadde stått opp. Her fikk jeg pratet med Cristina, og det var koselig å få snakket med henne igjen. Etter frokost var det tid for bildefremvisning fra året vårt. Hvor moro det var å se igjen disse bildene! Dessuten kom det opp flere bilder av meg selv som jeg tror jeg ikke hadde sett før......og det var kanskje like greit, egentlig, hehe. Det var koselig, minnerikt og rørende å se igjen bildene fra året vårt sammen, og med bakgrunnsmusikk bestående av avslutningscd'en som musikklassen min hadde laget, merket jeg hvordan følelsene presset seg på ettersom jeg ble tatt med ett år tilbake da jeg selv var elev her. Det var herlig å la meg selv være med på denne tankereisen.
Så var bildeserien ferdig, og reunion var over for denne gang. Flere begynte å vende snuten mot Fredrikstad for å sjekke utelivet, men jeg hadde planer om å dra tilbake til Oslo igjen. Etter å ha tatt farvel med mine nydelige venner, bega Eva, Ragnhild og jeg oss på hjemreisen. Jeg merket humøret var trøtt og slitent etter nattens spetakkel, men sinnet var fylt med positiv energi etter hva det siste døgnet hadde gitt meg. Takk for en flott reunion, kjære Haugetun Folkehøyskole! Det er alltid like godt å komme tilbake til dere.
Jeg hadde sikret meg plass i Evas bil fra Oslo til Fredrikstad. Eva og jeg gikk sammen på musikklinjen i fjor, og hun er ei utrolig omtenksom og glad jente. For et sammentreff - nå hører jeg akkurat på sangen hennes på avslutningscd'en vi lagde! Jeg fikk lov til å sitte foran på grunn av min evinnelige reisesyke, og i det gode selskapet med Eva, gikk bilturen som en drøm!
Det var noen som hadde kommet før oss, og vi slo oss ned i peisestuen sammen med dem. Årets elever hadde trukket seg inn på rommene sine - i tradisjonen tro - og vi som kom på tilbake etter over et halvt års dvale fikk endelig muligheten til å finne vår rette plass i sofaene. Akkurat som om ingenting var forandret, alt var som før. Det var herlig å kjenne på denne følelsen igjen.
Etter en stund ønsket jeg å stikke innom personalkontorene. For meg som har gått her i to år, både som elev og som stipendiat, er det jo bare personalet som har fulgt meg opp igjennom hele min tid på Haugetun. De betyr derfor også mye for meg. Jeg fant meg veien innom flere av kontorene, og jeg fikk meg mange gode og fine samtaler med de flotte arbeiderne her. For noen herlige mennesker de er! Det var virkelig godt å se dem alle igjen.
Jeg stakk deretter opp til Maren og Malin og snakket med dem før middag. Denne gangen var det tikka masala, og det var så deilig! Vi kapret tilsynsbordet og nøt god Haugetun-middag over hverdagslig snakk, akkurat som "i gamle da'r". Jeg kan huske hvordan jeg nå og da bare satt der og nøt nuet. Hvordan jeg speidet rundt i matsalen etter alle mine kjente ansikter, tittet på den fredelige vinteren utenfor og gledet meg over å kunne være tilstede med mine nærmeste venner fra dette Haugetunåret. Kvelden var enda ung, og jeg merket jeg var spent på hvordan resten av døgnet ville bli!
Da klokken ble rundt 20-tiden begynte de første skyttelbussene å kjøre til Østfoldhallen. Her var fotballkampene allerede godt i gang. Tiden ble flittig brukt til å snakke med flere av mine gode Haugetun-venner, butikkbesøk med T-Char og Miriam og heiing på fotballagene som var fra elevkullet vårt. Til min store overraskelse kom en av Haugetuns nattevakter, Charles, innom, og jeg fikk en god samtale med ham også. Vi snakket blant annet om Sodoma-historien. Jeg hadde jo lest denne Bibelhistorien for ikke mange dagene siden, og jeg har funnet den veldig spennende. Nå fikk jeg i tillegg ordentlig innblikk i hva denne fortellingen egentlig forteller. Det var godt å få snakket med ham om kristne verdier, det er ikke ofte jeg får mulighet til det i løpet av min sykepleierstudents travle hverdager. Klokken dro seg langt over min indre klokkes leggetid, og etter å ha nesten sovnet på hallens kunstgressmatte fikk Miriam og jeg skyss av May-Britt tilbake til skolen. Dette hadde vært en utrolig fin natt bestående av flotte mennesker og godt samhold.
Fotballkamp: fjoråret mot årets!
T-Char og meg! Jeg gleder meg til å henge
masse med deg når du kommer tilbake til Oslo!
Noen av mine herlige venninner: Ragnhild og Miriam!
Dagen etter klarte jeg faktisk å sove til over kl. 10! Selv om det var langt utpå natt før jeg kom meg inn i soveposen min, overrasket jeg meg selv ved å klare å sove så lenge uten å våkne regelmessig i forkant. Jeg stod opp, stelte meg og leste litt i Bibelen før vi stakk bort til peisestuen og slo oss ned med de andre som også allerede hadde stått opp. Her fikk jeg pratet med Cristina, og det var koselig å få snakket med henne igjen. Etter frokost var det tid for bildefremvisning fra året vårt. Hvor moro det var å se igjen disse bildene! Dessuten kom det opp flere bilder av meg selv som jeg tror jeg ikke hadde sett før......og det var kanskje like greit, egentlig, hehe. Det var koselig, minnerikt og rørende å se igjen bildene fra året vårt sammen, og med bakgrunnsmusikk bestående av avslutningscd'en som musikklassen min hadde laget, merket jeg hvordan følelsene presset seg på ettersom jeg ble tatt med ett år tilbake da jeg selv var elev her. Det var herlig å la meg selv være med på denne tankereisen.
Så var bildeserien ferdig, og reunion var over for denne gang. Flere begynte å vende snuten mot Fredrikstad for å sjekke utelivet, men jeg hadde planer om å dra tilbake til Oslo igjen. Etter å ha tatt farvel med mine nydelige venner, bega Eva, Ragnhild og jeg oss på hjemreisen. Jeg merket humøret var trøtt og slitent etter nattens spetakkel, men sinnet var fylt med positiv energi etter hva det siste døgnet hadde gitt meg. Takk for en flott reunion, kjære Haugetun Folkehøyskole! Det er alltid like godt å komme tilbake til dere.
Øyeblikksbilde: trøtt, men glad!
- Bella.
Klem til deg fra Cristina <3
SvarSlettAww, skjønne Cristina! Stoor klem tilbake:)
SvarSlettDu er fin :)
SvarSlett:-) Det er jammen meg du også!
SvarSlett