Forsmak på turnélivet!
"I am the mountain, I am the seaaa, you can't take that away from me....."
Nå sitter jeg nede på rommet mitt og hører på sangene vi skal ha med på turné. I går var det en ny øvelse med Heggen Gospel, og nå er det full terping på sangene til turneen! Og det var også nå jeg merket virkelig hvor dårlig an jeg ligger med å kunne repertoaret!
Vel, jeg har jo vært på folkehøyskole i løpet av dette skoleåret, så jeg har ikke fått vært med på de ukentlige øvelsene. Men det vil si at jeg har mye å lære i løpet av de neste ukene; jeg må pugge sangtekst, lære stemmen, og eventuelt også lære sangen hvis jeg ikke har hørt dem før. Vi gikk igjennom sangen "You can't stop the beat" i går, og det er jammen litt av en sang! Jeg hadde jo hørt den før, jeg har jo sett musikalen (Hairspray), men jeg kan ikke synge den. Frida, en av våre fantastiske dirigenter, sa vi skulle pugge sangtekst, og da skjønte jeg at det måtte være mye å lære. Frida gikk "sakte" igjennom sangen første gang, og jeg slet nok med å henge med på å si det jeg skulle synge selv om sangteksten lyste opp foran meg. Deretter gikk vi igjennom teksten runder på runder litt fortere. Det gikk bedre og bedre, merket jeg - helt til vi plutselig skulle dekke for teksten. Jeg skal innrømme jeg hang ganske bra med - til å ikke ha et snev av sangteksten for bare noen minutter siden - men jeg merket jeg datt av halvveis. Da jeg fikk tanken om at dette var overkommelig, kom selvfølgelig et nytt vers med flere nye ord og like hastig tempo. Jeg kan godt si jeg må sette av mye tid for meg selv til å lære meg sangene, ja, hehe!
Men dette vil jo selvfølgelig være så verdt det! Turneen er helt fantastisk; du skulle bare visst hvordan vi blir tatt imot der nede! Med våre tyske venner som heier på oss og henger med på våre daglige utflukter, de drøyt gjestfrie vertsfamiliene som virkelig får oss til å føle oss som hjemme, og alle som kommer for å høre oss på konsertene og gir oss gaver, mat og vennlighet, rett og slett fordi vi er Heggen Gospel - og det HVERT år - det er faktisk helt fantastisk! Og da er det jo det minste vi faktisk kan gjøre å kunne sangene vi skal ha med på turneen!
I forrige uke var det vår tur til å få besøk av tyskerne, og da de kom på fredagens øvelse fikk jeg virkelig turnéfølelse! Jeg kom omtrent en time for sent pga MR-undersøkelse samme dag, men gjett om jeg fikk en varm velkomst likevel! Dette var jo min første øvelse etter jeg kom hjem fra folkehøyskolen, og det er alltid like koselig å komme inn på menighetssenteret, for jeg blir alltid tatt så godt imot! Aller først møtte jeg en av de tyske guttene, og selv om jeg egentlig ikke kjenner ham så veldig godt, kom han bort til meg og ga meg en klem. Da jeg kom videre inn der vi sang så jeg alle de herlige ungdommene som stod på korkrakkene og sang, både de norske og de tyske, og Frida kom med én gang bort og ga meg en klem. Iselin smilte og hilste på meg, samt sopranene på den andre siden vinket til meg. Det gjør meg så godt, altså, du aner ikke! Jeg husker da jeg satt på korkrakken i pausen med Iselin og noen av de andre vennene mine rundt meg, begynte jeg å se tankefullt rundt meg. Alle ungdommene som snakket og lo om hverandre. Som tok vare på hverandre i dette herlige fellesskapet. Med ett ble jeg fylt med en utrolig god og trygg følelse, og jeg nøt øyeblikket akkurat der og da. Det er faktisk helt utrolig hva dette gospelmiljøet gjør med meg!
Da Iselin og jeg ankom gårsdagens øvelse, var den første vi møtte på Arild, selve overhodet i Heggen Gospel - og mitt største forbilde! Han er helt fantastisk, rett og slett! Måten han tar vare på alle ungdommene i dette miljøet, og egentlig alle menneskene rundt seg, er utrolig beundringsverdig! Da Arild så oss komme, pekte han på oss, som i "er dere også her?" (i all positiv forstand!) og ga oss en klem. Hvordan hadde gospelen vært uten Arild? Jeg er glad jeg slipper å tenke på det.
Da vi skulle hjem den kvelden fikk jeg med meg alle Østmoingene (eller ikke? haha, såå intern!) i bilen og tok turen hjemover igjen etter nok en vellykket øvelse. Som skrevet; det er faktisk helt utrolig hva dette gospelmiljøet gjør med meg! Likevel blir dette nesten ingenting sammenliknet med turneen! Herlighet, jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å dra til Tyskland igjen! Det er faktisk bare to fredagsøvelser igjen til vi drar - BARE TO!!! Insane. Så skal vi ha konsert her i Norge før vi drar videre til Tyskland. Har du lyst til å komme og høre oss, er du absolutt hjertelig velkommen! Du kan bestille billetter HER!
- Bella.
Nå sitter jeg nede på rommet mitt og hører på sangene vi skal ha med på turné. I går var det en ny øvelse med Heggen Gospel, og nå er det full terping på sangene til turneen! Og det var også nå jeg merket virkelig hvor dårlig an jeg ligger med å kunne repertoaret!
Vel, jeg har jo vært på folkehøyskole i løpet av dette skoleåret, så jeg har ikke fått vært med på de ukentlige øvelsene. Men det vil si at jeg har mye å lære i løpet av de neste ukene; jeg må pugge sangtekst, lære stemmen, og eventuelt også lære sangen hvis jeg ikke har hørt dem før. Vi gikk igjennom sangen "You can't stop the beat" i går, og det er jammen litt av en sang! Jeg hadde jo hørt den før, jeg har jo sett musikalen (Hairspray), men jeg kan ikke synge den. Frida, en av våre fantastiske dirigenter, sa vi skulle pugge sangtekst, og da skjønte jeg at det måtte være mye å lære. Frida gikk "sakte" igjennom sangen første gang, og jeg slet nok med å henge med på å si det jeg skulle synge selv om sangteksten lyste opp foran meg. Deretter gikk vi igjennom teksten runder på runder litt fortere. Det gikk bedre og bedre, merket jeg - helt til vi plutselig skulle dekke for teksten. Jeg skal innrømme jeg hang ganske bra med - til å ikke ha et snev av sangteksten for bare noen minutter siden - men jeg merket jeg datt av halvveis. Da jeg fikk tanken om at dette var overkommelig, kom selvfølgelig et nytt vers med flere nye ord og like hastig tempo. Jeg kan godt si jeg må sette av mye tid for meg selv til å lære meg sangene, ja, hehe!
You can't stop the beat - Hairspray.
Men dette vil jo selvfølgelig være så verdt det! Turneen er helt fantastisk; du skulle bare visst hvordan vi blir tatt imot der nede! Med våre tyske venner som heier på oss og henger med på våre daglige utflukter, de drøyt gjestfrie vertsfamiliene som virkelig får oss til å føle oss som hjemme, og alle som kommer for å høre oss på konsertene og gir oss gaver, mat og vennlighet, rett og slett fordi vi er Heggen Gospel - og det HVERT år - det er faktisk helt fantastisk! Og da er det jo det minste vi faktisk kan gjøre å kunne sangene vi skal ha med på turneen!
I Untersontheim sammen med våre
tyske venner! Klarer du å finne meg?
I forrige uke var det vår tur til å få besøk av tyskerne, og da de kom på fredagens øvelse fikk jeg virkelig turnéfølelse! Jeg kom omtrent en time for sent pga MR-undersøkelse samme dag, men gjett om jeg fikk en varm velkomst likevel! Dette var jo min første øvelse etter jeg kom hjem fra folkehøyskolen, og det er alltid like koselig å komme inn på menighetssenteret, for jeg blir alltid tatt så godt imot! Aller først møtte jeg en av de tyske guttene, og selv om jeg egentlig ikke kjenner ham så veldig godt, kom han bort til meg og ga meg en klem. Da jeg kom videre inn der vi sang så jeg alle de herlige ungdommene som stod på korkrakkene og sang, både de norske og de tyske, og Frida kom med én gang bort og ga meg en klem. Iselin smilte og hilste på meg, samt sopranene på den andre siden vinket til meg. Det gjør meg så godt, altså, du aner ikke! Jeg husker da jeg satt på korkrakken i pausen med Iselin og noen av de andre vennene mine rundt meg, begynte jeg å se tankefullt rundt meg. Alle ungdommene som snakket og lo om hverandre. Som tok vare på hverandre i dette herlige fellesskapet. Med ett ble jeg fylt med en utrolig god og trygg følelse, og jeg nøt øyeblikket akkurat der og da. Det er faktisk helt utrolig hva dette gospelmiljøet gjør med meg!
På konsert i Tyskland!
Da Iselin og jeg ankom gårsdagens øvelse, var den første vi møtte på Arild, selve overhodet i Heggen Gospel - og mitt største forbilde! Han er helt fantastisk, rett og slett! Måten han tar vare på alle ungdommene i dette miljøet, og egentlig alle menneskene rundt seg, er utrolig beundringsverdig! Da Arild så oss komme, pekte han på oss, som i "er dere også her?" (i all positiv forstand!) og ga oss en klem. Hvordan hadde gospelen vært uten Arild? Jeg er glad jeg slipper å tenke på det.
Da vi skulle hjem den kvelden fikk jeg med meg alle Østmoingene (eller ikke? haha, såå intern!) i bilen og tok turen hjemover igjen etter nok en vellykket øvelse. Som skrevet; det er faktisk helt utrolig hva dette gospelmiljøet gjør med meg! Likevel blir dette nesten ingenting sammenliknet med turneen! Herlighet, jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å dra til Tyskland igjen! Det er faktisk bare to fredagsøvelser igjen til vi drar - BARE TO!!! Insane. Så skal vi ha konsert her i Norge før vi drar videre til Tyskland. Har du lyst til å komme og høre oss, er du absolutt hjertelig velkommen! Du kan bestille billetter HER!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar