Oppsummering september 2018.
Månedens høydepunkt: Øvingshelgen med Kor Major! Alle de flotte og gode menneskene som er med i dette koret, som jeg både kjenner fra før og som jeg ble kjent med på turen! Hvor heldig jeg er som er omringet av så mange flotte folk!
Månedens nedtur: At motivasjonen for trening er skikkelig langt nede for tiden.
Månedens stolteste øyeblikk: At Oddos bursdag og all planleggingen til det gikk som forventet: Oddo visste ikke at jeg hadde byttet fra kveldsvakt til dagvakt, jeg fant diskret ut hvor i byen han befant seg da jeg var ferdig på jobb, og møtte ham der! Han ble fullstendig overrasket over å se meg når han trodde han ville være alene hele ettermiddagen og kvelden!
At jeg fikk overveldende mye skryt for min ligretto-spilling på øvingshelgen med koret! Det var også veldig stas da Magnus, dirigenten for koret, spurte om jeg ville ta ansvar for å lære inn stemmegruppen min noen av sangene fra i fjor da han ikke kunne komme på en av øvelsene!
Månedens ord: Vi blir ikke bedre kristne av hvor mye kunnskap vi har, og Gud prioriterer ikke de som kan eller vet mest om Ham. Kunnskapen i seg selv imponerer ikke Gud. Men når kjærligheten setter preg på kunnskapen og leder til handlinger, først da har kunnskapen en verdi.
Månedens modigste øyeblikk: Jeg fikk muligheten til å gjøre alvor ut av noe jeg har tenkt lenge på, og jeg kjørte på! Det var skummelt siden jeg ikke helt vet hva jeg har i vente, men jeg må bare stole på meg selv. Jeg lener meg tilbake på sitatet jeg fant i Larvik i mai: "Take the first step in faith. You don't have to see the whole staircase, you just take the first step."
Månedens latterkick: Denne gangen var det ikke jeg som stod for latterkicket. Det var en sen dag i september hvor jeg var på besøk hos mormor sammen med mamma, pappa og Oddo. Vi begynte å synge på sanger som mormor kjente til for mange år siden, og mormor koste seg og lo så hjertelig mens hun gjorde et tappert forsøk på å synge sangteksten! Både mamma og jeg lo med henne, og det gjorde meg så varm i hjertet å høre mormor så glad og frydefull.
Månedens komplimenter:
"Åh, nå ble Anabel med, da har ikke vi noen sjanse til å vinne." (ligretto)
"Jeg så på Anabel da hun spilte, og hun har jo oversikt over alle andres kort! Og så er hun så rask i bevegelsene!" (ligretto)
"Det er jo så fint å jobbe med deg! Du ser det som må gjøres, og gjør det!"
"Det er noen strenger i deg som gir en helt spesiell klang og som gjør deg til et unikt, spennende og veldig fint menneske."
Månedens bilde:
- Bella.
Månedens nedtur: At motivasjonen for trening er skikkelig langt nede for tiden.
Månedens stolteste øyeblikk: At Oddos bursdag og all planleggingen til det gikk som forventet: Oddo visste ikke at jeg hadde byttet fra kveldsvakt til dagvakt, jeg fant diskret ut hvor i byen han befant seg da jeg var ferdig på jobb, og møtte ham der! Han ble fullstendig overrasket over å se meg når han trodde han ville være alene hele ettermiddagen og kvelden!
At jeg fikk overveldende mye skryt for min ligretto-spilling på øvingshelgen med koret! Det var også veldig stas da Magnus, dirigenten for koret, spurte om jeg ville ta ansvar for å lære inn stemmegruppen min noen av sangene fra i fjor da han ikke kunne komme på en av øvelsene!
Månedens ord: Vi blir ikke bedre kristne av hvor mye kunnskap vi har, og Gud prioriterer ikke de som kan eller vet mest om Ham. Kunnskapen i seg selv imponerer ikke Gud. Men når kjærligheten setter preg på kunnskapen og leder til handlinger, først da har kunnskapen en verdi.
Månedens modigste øyeblikk: Jeg fikk muligheten til å gjøre alvor ut av noe jeg har tenkt lenge på, og jeg kjørte på! Det var skummelt siden jeg ikke helt vet hva jeg har i vente, men jeg må bare stole på meg selv. Jeg lener meg tilbake på sitatet jeg fant i Larvik i mai: "Take the first step in faith. You don't have to see the whole staircase, you just take the first step."
Månedens latterkick: Denne gangen var det ikke jeg som stod for latterkicket. Det var en sen dag i september hvor jeg var på besøk hos mormor sammen med mamma, pappa og Oddo. Vi begynte å synge på sanger som mormor kjente til for mange år siden, og mormor koste seg og lo så hjertelig mens hun gjorde et tappert forsøk på å synge sangteksten! Både mamma og jeg lo med henne, og det gjorde meg så varm i hjertet å høre mormor så glad og frydefull.
Månedens komplimenter:
"Åh, nå ble Anabel med, da har ikke vi noen sjanse til å vinne." (ligretto)
"Jeg så på Anabel da hun spilte, og hun har jo oversikt over alle andres kort! Og så er hun så rask i bevegelsene!" (ligretto)
"Det er jo så fint å jobbe med deg! Du ser det som må gjøres, og gjør det!"
"Det er noen strenger i deg som gir en helt spesiell klang og som gjør deg til et unikt, spennende og veldig fint menneske."
Månedens bilde:
Slora Gård, bilde tatt i slutten av joggeturen min. Dette stedet, i lag med så mange flotte folk, gir meg mange varme følelser og tanker.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar