Høstens første innlegg
I dag har jeg gått rundt og hørt på albumet "Les Misérables" (sangene fra filmeversjonen fra 2012), og det tok meg med i en parallell verden fylt med sterke følelser. Selv om jeg gikk rundt på Majorstuen eller Furuset, trasket i butikk eller satt på banen, så gliste jeg med tårer i øynene der jeg befant meg i Frankrike i det 19. århundre. Les Misérables (2012) er blant de beste filmene jeg noen gang har sett, og kanskje den filmen jeg har sett flest ganger. Når jeg hører på sangene fra denne musikalen, klarer jeg å se for meg scenene i filmen og ansiktsuttrykkene til karakterene når de synger. Det er helt fantastisk! Nå har det faktisk allerede gått et år siden jeg har sett filmen, så nå er det jammen på tide å se på den igjen!
I formiddag var jeg hos fysioterapeuten min, og denne gangen skulle jeg gjennom en fysisk test. Siden jeg fikk vite om den, gledet jeg meg helt vilt til testen! Jeg vet med meg selv at jeg har trent hardt, målrettet og ofte, og nå fikk endelig fysioterapeuten mulighet til å se det også! Men i morges ble jeg litt mer nervøs da tvilen på meg selv fylte meg. Jeg kjente igjen den samme nervøsiteten fra videregåendes idrettslinje da jeg også skulle utføre fysiske tester; det var ingenting å kunne forberede, jeg måtte bare stole på all den treningen jeg hadde gjort i forkant.
Selve testen hos fysioterapeuten gikk bra! Jeg løp rolig på mølla i 8 minutter i svak oppoverbakke og fikk kjørt meg på en rekke styrke- og stabiliserende øvelser. Fysioterapeuten syns det var en positiv økt. Han var fornøyd med at stabiliteten i beina var likestilt, men at styrken i høyrekneet fortsatt må bli større. Jeg var storfornøyd med økten selv, og det var så utrolig gøy å ha en treningspartner! Jeg hadde egentlig tenkt til å trene på treningssenter etter testen, men så merket jeg at beina skalv da jeg gikk ned trapper og at beina var slitne da jeg generelt gikk. Jeg fant ut at det får holde med trening i dag, så tar jeg heller en lenger økt i morgen.
Ellers har vi allerede kommet oss til årets første høstmåned, og skillet fra en sommer preget av mye varme, glede, bading og latter til en kaldere høst har vært om lag større i år. Eller var det bare fordi at fjorårets sommer var så kjip at overgangen ikke var så stor? Likevel føler jeg at jeg har en god høst i vente. Jeg syns det er godt å komme tilbake til hverdagens rutiner fylt med jobb, kor, tid med Gud og gjensyn med gode venner. Livet er virkelig verdifullt! Takk, Herre, for at du lar meg innse dette hver dag.
- Bella.
I formiddag var jeg hos fysioterapeuten min, og denne gangen skulle jeg gjennom en fysisk test. Siden jeg fikk vite om den, gledet jeg meg helt vilt til testen! Jeg vet med meg selv at jeg har trent hardt, målrettet og ofte, og nå fikk endelig fysioterapeuten mulighet til å se det også! Men i morges ble jeg litt mer nervøs da tvilen på meg selv fylte meg. Jeg kjente igjen den samme nervøsiteten fra videregåendes idrettslinje da jeg også skulle utføre fysiske tester; det var ingenting å kunne forberede, jeg måtte bare stole på all den treningen jeg hadde gjort i forkant.
Selve testen hos fysioterapeuten gikk bra! Jeg løp rolig på mølla i 8 minutter i svak oppoverbakke og fikk kjørt meg på en rekke styrke- og stabiliserende øvelser. Fysioterapeuten syns det var en positiv økt. Han var fornøyd med at stabiliteten i beina var likestilt, men at styrken i høyrekneet fortsatt må bli større. Jeg var storfornøyd med økten selv, og det var så utrolig gøy å ha en treningspartner! Jeg hadde egentlig tenkt til å trene på treningssenter etter testen, men så merket jeg at beina skalv da jeg gikk ned trapper og at beina var slitne da jeg generelt gikk. Jeg fant ut at det får holde med trening i dag, så tar jeg heller en lenger økt i morgen.
Ellers har vi allerede kommet oss til årets første høstmåned, og skillet fra en sommer preget av mye varme, glede, bading og latter til en kaldere høst har vært om lag større i år. Eller var det bare fordi at fjorårets sommer var så kjip at overgangen ikke var så stor? Likevel føler jeg at jeg har en god høst i vente. Jeg syns det er godt å komme tilbake til hverdagens rutiner fylt med jobb, kor, tid med Gud og gjensyn med gode venner. Livet er virkelig verdifullt! Takk, Herre, for at du lar meg innse dette hver dag.
Øyeblikksbilde.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar