Månedsoppsummering (og bildedryss) mai 2022

Månedens høydepunkt: Da jeg fikk jobbtilbud på diakonstillingen jeg ønsket!! (Og hallo, jeg fikk faktisk ikke bare ett jobbtilbud gjennom jobbsøkingsprosessen min heller - men det får bli et annet blogginnlegg!) Jeg var i ekstase den dagen, og jeg fant meg selv danse alene hjemme i stuen til sangen "Raise your glass" av P!nk! At JEG danset!! Det var en helt ellevill opplevelse - tenk at jeg kunne føle meg attraktiv på arbeidsmarkedet!

Det var også deilig å få levert masteroppgaven, selv om jeg ikke fikk den lykkelighetsfølelsen som jeg trodde jeg ville kjenne på. Den kommer nok ikke før jeg får vite hvordan det egentlig gikk - når sensuren foreligger. Uansett har jeg kjent på at det har vært ubeskrivelig godt å ta dagene med ro uten å få dårlig samvittighet for det!

Månedens latterkick: Har en følelse at jeg lo godt med Linnie, Stig og Oddo, men klarer ikke å huske hva det var for noe igjen.. Linnie pleier å være flink til å skrive slike øyeblikk ned, så jeg får prøve å bli flinkere på det selv.

Månedens stolteste øyeblikk: Det blir vel det jeg nevnte i månedens høydepunkt: både å få jobbtilbud og å levere masteroppgaven! 

Månedens komplimenter:
"Du har jo fått skrevet så mye bare på de siste dagene! Du må jo ha sittet dag og natt for å ha gjort et slikt arbeid!"

"Så godt å se deg igjen."

"Det er imponerende hvordan du har jobbet med masteroppgaven i alt du har stått i."

"Det er så rart å tenke på at vi har fått jobbtilbud! Vel, jeg synes det ikke er så rart for deg da."

"Du er alltid så blid og glad, og det er så hyggelig å prate med deg."

Jeg har dilla på: Å lese sommerroman, se på koselige (Disney-)filmer, og å ta livet helt med ro! Det er helt fantastisk å tillate dette for meg selv etter seks måneders slit med masteroppgaven (og egentlig etter hele diakonistudiet!).

Månedens mest spilte låt: Om ikke den mest spilte, men den som har betydd litt ekstra for meg denne måneden.

"Raise Your Glass" av P!ink

Månedens bilder:

Periodevis slet jeg med motivasjon for å jobbe med masteroppgaven. Selv om dette både var en søndag og 1. mai. Masteroppgaven tok selvfølgelig ikke stilling til helger eller røde dager - hver dag var en dag for masteroppgaven.

Kaffe ble min gode venn siden det ble ganske mye nattjobbing og likevel opp igjen (relativt) tidlig neste dag for mer jobbing med masteroppgaven.

Hver dag kom jeg meg nærmere en ferdigstilling av masteroppgaven!

Satt ofte på Deichman med Linnie på ettermiddag og kveld, og da tok vi en matbit på Oslo S før vi begynte arbeidsøkten inn i kvelden. Det ble jammen en hyggelig vane!

Åå, hvor glad jeg var denne dagen!! Herlighet, ubeskrivelig deilig følelse!

Her er jeg på kafé med Oddo og feirer min siste dag i 20-årene med en deilig kopp caramel latte og gulrotmuffin før jeg dagen etter ble 30 år.

Oddo tok meg med ut på en deilig og velsmakende afternoon tea på Hotel Bristol på 30-årsdagen min! Det var helt nydelig!

Både jobbtilbud og begynnelsen på 30-årene var virkelig store milepæler i livet, men jeg måtte likevel finne ro og konsentrasjon til å fullføre masteroppgaven også.

Jeg visste jeg måtte på skolen og rette opp et par småting på innleveringsdagen, men i tilfelle dataen skulle krasje eller noe uforberedt skulle skje, tenkte jeg det var smart å ha levert noe natten før.

Da jeg fikk ordnet det jeg hadde planlagt, fikk jeg endelig levert masteroppgaven - og det fire timer før innleveringsfristen!!

Deretter ventet latmannslivet - som jeg følte var både nødvendig og velfortjent! Jeg begynte på en ny sommerroman som jeg fikk av min kjære fetter Christopher til jul for et par år siden, og tar livet med ro. Det er helt ubeskrivelig deilig å ha lite å fylle dagene med og bare ta livet i et rolig tempo!

Men trening må selvfølgelig til, og det var godt å klare runden på rundt den samme tiden som jeg løp da jeg var i form i mars! Nå er det bare å holde utholdenheten vedlike - og å få trent litt styrke, for det kjennes ut som om jeg nesten ikke eier muskler lenger.

Så var det tilbake til vakter på sykehjemmet, og det var så fint å se igjen kolleger og beboerne igjen! Men jammen ble det en pangstart på tilbakekomsten med en "actionfylt" arbeidshelg, hehe.

Når jeg har arbeidsvakter på sykehjemmet eller sykler (som jeg gjør så å si daglig) har jeg håret bak i strikk. Men jeg har likevel prøvd å ha håret mer utslått i masteroppgaveperioden. Det er uvant og litt skummelt (jeg brukte jo mange år på å akseptere krøllene mine), men jeg føler jeg skylder håret mitt det. Min krøllete og naturlige hårsveis har vært uvant for de fleste, men jeg har fått hyggelige tilbakemeldinger, og det varmer godt.

Her kommer krøllene mine enda tydeligere frem.

Jeg jobbet kveldsvakt på sykehjemmet i går, og etter litt forviklinger måtte vi finne en vikar for den opprinnelige nattevakten (helsefagarbeider) da kveldsvakten egentlig allerede var ferdig. Da tilbød jeg meg å jobbe overtid inn i natten for at vikaren skulle rekke å komme på vakt! Ble derfor en litt senere natt enn vanlig, og det er godt å ha fri og ingen planer for resten av dagen!

God torsdag videre!
- Bella