Seks dager til innlevering av masteroppgaven!

Herlighet, for en dag med så mange inntrykk!! Jeg har vært så sprekkeferdig glad at jeg nesten har begynt å gråte, jeg har vært nervøs for tanken på hva jeg har begitt meg ut på, trist og redd for det trygge jeg forlater, og ikke minst spent for og stolt av det som venter. Det bobler over av følelser innvendig, og jeg kan nesten ikke fatte at jeg har kommet så langt som jeg har gjort! Dette er det første skrittet mot en ny milepæl i livet!

Nok om det - det blir et annet innlegg. I går (les: i natt) leverte jeg mitt første utkast av hele det 86-siders lange masteroppgaven (inkludert vedlegg, men allikevel!!) til veileder for at hun kunne lese gjennom for siste gjennomgang. Da spurte jeg også eksplisitt om hun trodde jeg kunne levere en oppgave som ville bli godkjent, og til det svarte hun: "Din oppgave vil helt sikkert bli godkjent!!!!!!" Jeg holdt på å gråte på lesesalen i Iladalen Kirke! Jeg som har jobbet og slitt med denne oppgaven og vært så langt nede da jeg har følt at jeg har hengt bakpå hele veien, men nå!! Nå har jeg endelig fått igjen for strevet! Veileder hadde bare noen småting her og der som jeg måtte endre på, men jeg trenger ikke å sitte oppe natt og dag for å fullføre resten. Åå, jeg er så ufattelig stolt og glad! En oppgave som nesten virket uoverkommelig i januar, er nå på randen til å være innleveringsklar!

Det gjelder likevel å ha beina godt plantet på jorden - den er jo ikke helt ferdig ennå. Oppsummeringen måtte endres på, jeg må ta et ekstra blikk på noen av kildereferansene mine, og det er visst et liite styr med de overordnede strukturene til masteroppgaven. Meeen det tar jeg i morgen! Jeg har fortsatt seks dager igjen til innleveringsfristen! Jeg håper likevel jeg får til å bli så godt som ferdig med oppgaven i løpet av de neste par dagene, slik at jeg kan bruke 30-årsdagen min til å fokusere på andre ting enn masteroppgaven. Tenk det, jeg går inn i mine siste dager i 20-årene! Det er iallfall rart å tenke på!

Dette var nok et merkelig innlegg - mer følelser enn tekst, hehe. Dere får bære over med meg.

Bildet er tatt i forrige uke.

Ønsker dere en fortsatt god uke!
- Bella.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

MUNTLIG EKSAMEN!

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget &
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer