Vel installert i sokkelleilighet på Smestad.
Det er stille og fredfullt rundt meg. Kun brannvarsleren som piper hvert halve minutt er det eneste jeg hører. Jeg befinner meg i en sokkelleilighet på Smestad, hvor jeg skal bo denne helgen. Selv om jeg har et grufullt selskap av Monsemann, føler jeg meg mer alene enn noen gang før. Likevel skal jeg ikke klage når jeg vet hvor mye Jesus led i sitt offer for oss på akkurat denne dagen for mange år siden.
Altså. På grunn av T-bane-styret (stengt mellom Helsfyr-Tøyen), tar det ekstra lang tid for meg å komme meg til jobb. Denne helgen jobber jeg lørdag aften og søndag dag, så jeg hadde vært heldig om jeg hadde fått fem timers søvn mellom disse vaktene - men jeg regner med det hadde blitt nærmere fire timer. Når man skal være opplagt på jobb, noe som er viktig i mitt yrke som sykepleier, kreves det optimalt med søvn. Det er aberet med å bo langt ute på østkanten.
Men hurra meg rundt; "svogeren" min, Stig, har en sokkelleilighet på Smestad! Siden han likevel er hjemme i Florø i disse vakre påskedager, fikk jeg lov til å bruke sokkelleiligheten hans som mitt tilholdssted denne helgen. Han fortalte at han ikke hadde vært der ordentlig på flere måneder (han bor mest hos Linnie for tiden), så han unnskyldte i forkant det rotet som ville møte meg. Men jeg var bare glad til for at jeg hadde et sted jeg kunne oppholde meg for å sove. Så jeg dro hit i dag for å installere meg og bli kjent med veien fra Smestad-krysset og til hans leilighet.
Jeg fikk adressen av Stig, men Linnie tilbød seg å ha meg på tråden da jeg var på vei for å hjelpe meg å finne frem. Etter ti noenlunde raske minutter var jeg vel fremme! Leiligheten hans befant seg i kjelleren av et hus, og trappen ned var isete og glatt. Men det verste som jeg fryktet var likevel å vente. For der ja!! Rett innenfor leiligheten vår det en diger og feit edderkopp! Argh, hvordan jeg skrek og bar meg i flere minutter! Edderkopper er virkelig noe av det verste jeg vet.
Leiligheten bar preg av at ingen hadde vært der på lenge, og det var tomt og forlatt. Det var kun edderkoppen, meg og en brannvarsler som pep hvert halve minutt, i sin lengsel etter å få skiftet batteri. I noen minutter merket jeg hvordan selvmedlidenheten overtok hele meg, og jeg tok meg sammen og sa høyt til meg selv: "Jeg kan velge å bruke resten av kvelden til å synes synd på meg selv, eller jeg kan ta grep og lage en god kveld for meg selv". Jeg kjente det hjalp på ensomheten å se spor av min tvillingsøster i leiligheten. Linnie hadde en del klær liggende igjen her, så jeg tok på meg litt varmere klær. Så ga jeg edderkoppen navnet Monsemann for å avskrekke den, og har lagd en avtale med ham om at hvis han holder seg i kroken sin og BLIR DER, så skal også jeg la han være i fred. Deretter lagde jeg meg en rask og lettvinn middag bestående av nudler før jeg leste om den stille uken i evangeliet etter Matteus. Det er faktisk litt deilig å ha det stille rundt seg og være alene i seg selv en gang iblant. Jeg tror det er viktig for å bli bedre kjent med seg selv.
Nå skal jeg legge meg og se frem til en ny dag i morgen! Lørdag formiddag er åpen, og med et solfylt vær, trasker jeg vel litt rundt i området her før kveldsvakten begynner. Jeg ønsker dere en riktig god helg! Langfredag er over og det verste har passert; nå venter gledelige dager på oss når Jesus står opp fra de døde!
- Bella.
Altså. På grunn av T-bane-styret (stengt mellom Helsfyr-Tøyen), tar det ekstra lang tid for meg å komme meg til jobb. Denne helgen jobber jeg lørdag aften og søndag dag, så jeg hadde vært heldig om jeg hadde fått fem timers søvn mellom disse vaktene - men jeg regner med det hadde blitt nærmere fire timer. Når man skal være opplagt på jobb, noe som er viktig i mitt yrke som sykepleier, kreves det optimalt med søvn. Det er aberet med å bo langt ute på østkanten.
Men hurra meg rundt; "svogeren" min, Stig, har en sokkelleilighet på Smestad! Siden han likevel er hjemme i Florø i disse vakre påskedager, fikk jeg lov til å bruke sokkelleiligheten hans som mitt tilholdssted denne helgen. Han fortalte at han ikke hadde vært der ordentlig på flere måneder (han bor mest hos Linnie for tiden), så han unnskyldte i forkant det rotet som ville møte meg. Men jeg var bare glad til for at jeg hadde et sted jeg kunne oppholde meg for å sove. Så jeg dro hit i dag for å installere meg og bli kjent med veien fra Smestad-krysset og til hans leilighet.
Jeg fikk adressen av Stig, men Linnie tilbød seg å ha meg på tråden da jeg var på vei for å hjelpe meg å finne frem. Etter ti noenlunde raske minutter var jeg vel fremme! Leiligheten hans befant seg i kjelleren av et hus, og trappen ned var isete og glatt. Men det verste som jeg fryktet var likevel å vente. For der ja!! Rett innenfor leiligheten vår det en diger og feit edderkopp! Argh, hvordan jeg skrek og bar meg i flere minutter! Edderkopper er virkelig noe av det verste jeg vet.
Leiligheten bar preg av at ingen hadde vært der på lenge, og det var tomt og forlatt. Det var kun edderkoppen, meg og en brannvarsler som pep hvert halve minutt, i sin lengsel etter å få skiftet batteri. I noen minutter merket jeg hvordan selvmedlidenheten overtok hele meg, og jeg tok meg sammen og sa høyt til meg selv: "Jeg kan velge å bruke resten av kvelden til å synes synd på meg selv, eller jeg kan ta grep og lage en god kveld for meg selv". Jeg kjente det hjalp på ensomheten å se spor av min tvillingsøster i leiligheten. Linnie hadde en del klær liggende igjen her, så jeg tok på meg litt varmere klær. Så ga jeg edderkoppen navnet Monsemann for å avskrekke den, og har lagd en avtale med ham om at hvis han holder seg i kroken sin og BLIR DER, så skal også jeg la han være i fred. Deretter lagde jeg meg en rask og lettvinn middag bestående av nudler før jeg leste om den stille uken i evangeliet etter Matteus. Det er faktisk litt deilig å ha det stille rundt seg og være alene i seg selv en gang iblant. Jeg tror det er viktig for å bli bedre kjent med seg selv.
Koser meg med nudler mens jeg leser i Bibelen for å minne meg om hva Jesus ofret for oss på denne lidelsesdagen.
Nå skal jeg legge meg og se frem til en ny dag i morgen! Lørdag formiddag er åpen, og med et solfylt vær, trasker jeg vel litt rundt i området her før kveldsvakten begynner. Jeg ønsker dere en riktig god helg! Langfredag er over og det verste har passert; nå venter gledelige dager på oss når Jesus står opp fra de døde!
Nyter tilstedeværelsen.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar