Påske, sol og vår!
For et nyyydelig vær det er i Oslo for tiden! Solen skinner så vakkert over byen og kjemper mot kuldegradene hver dag! Snøens store masser er allerede i gang med smelteprosessen, og våren har endelig funnet sin rette plass etter en lang vinters tålmodighet. Det beriker mine øyne og det gleder mitt sinn!
Likevel må jeg skuffet innrømme at forrige innlegg var litt for godt til å være sant. Kneet mitt ble vondt allerede samme kveld, og dagen etter var grusom. Det stakk lenge i kneet hver gang jeg strakk kneet ut da jeg gikk, og det var forferdelig ustabilt. Jeg lengtet tilbake til krykkene, og bare det er et nederlag. Men jeg var på jobb i går, og det gikk greit. Vel, gangteknikken min var elendig, men jeg kom meg igjennom vakten.
I dag har kneet vært ca stabilt, og da brukte jeg formiddagen på trening. Jeg trente fortsatt det nye opplegget til fysio, men jeg reduserte vekt på apparater og manualer. På denne 90-minutters økten utførte jeg det harde opplegget, samtidig som jeg tok hensyn til hvordan knesituasjonen min har vært de siste dagene. Likevel syns jeg det bare var en helt ok økt. Noen ganger slår det meg hvor høye krav jeg stiller til meg selv på trening. Jeg måtte bruke store deler av treningen til å minne meg selv på å ikke kjøre så hardt. Pushe meg selv til å ta det rolig. Jeg må klare å tillate meg selv å senke kravene til meg selv. Hvis ikke, kommer jeg ikke til å bli fornøyd før jeg kjører meg selv så hardt at jeg halter meg veien hjem etter trening og har vondt i flere dager.
Æsj, beklager nok et innlegg om trening, men livet mitt sirkler rundt jobb og trening for tiden. I kveld får jeg besøk av Harris og Iselin, og det skal bli så koselig! Iselin var gamlenaboen min på hjemgården i ødeland, og de ble de beste naboene jeg noen gang har hatt! Jeg er heldig som har blitt kjent med henne, og så takknemlig for at vi fortsatt holder kontakten.
Kos dere i påskesolen!
- Bella.
Sol, varme, påske og glede!
Likevel må jeg skuffet innrømme at forrige innlegg var litt for godt til å være sant. Kneet mitt ble vondt allerede samme kveld, og dagen etter var grusom. Det stakk lenge i kneet hver gang jeg strakk kneet ut da jeg gikk, og det var forferdelig ustabilt. Jeg lengtet tilbake til krykkene, og bare det er et nederlag. Men jeg var på jobb i går, og det gikk greit. Vel, gangteknikken min var elendig, men jeg kom meg igjennom vakten.
I dag har kneet vært ca stabilt, og da brukte jeg formiddagen på trening. Jeg trente fortsatt det nye opplegget til fysio, men jeg reduserte vekt på apparater og manualer. På denne 90-minutters økten utførte jeg det harde opplegget, samtidig som jeg tok hensyn til hvordan knesituasjonen min har vært de siste dagene. Likevel syns jeg det bare var en helt ok økt. Noen ganger slår det meg hvor høye krav jeg stiller til meg selv på trening. Jeg måtte bruke store deler av treningen til å minne meg selv på å ikke kjøre så hardt. Pushe meg selv til å ta det rolig. Jeg må klare å tillate meg selv å senke kravene til meg selv. Hvis ikke, kommer jeg ikke til å bli fornøyd før jeg kjører meg selv så hardt at jeg halter meg veien hjem etter trening og har vondt i flere dager.
Æsj, beklager nok et innlegg om trening, men livet mitt sirkler rundt jobb og trening for tiden. I kveld får jeg besøk av Harris og Iselin, og det skal bli så koselig! Iselin var gamlenaboen min på hjemgården i ødeland, og de ble de beste naboene jeg noen gang har hatt! Jeg er heldig som har blitt kjent med henne, og så takknemlig for at vi fortsatt holder kontakten.
Kos dere i påskesolen!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar