Jeg har det bra!!
Åh, vet du hva? Jeg har det så bra for tiden! Det nydelige sommerværet med sol på skyfri himmel og en temperatur som tilsier to måneder senere enn mars, står virkelig i stil med det strålende humøret mitt!
Deilig. Fantastisk! Idyll.
Jeg prøver fortsatt å fordøye at jeg faktisk fikk tilbudet om stillingen som stipendiat neste år. At JEG! Hver gang jeg tenker på det, kjenner jeg en lykkelighet bruse inne i meg! Jeg gleder meg til så utrolig mye til å lage mye moro og gøyaliteter for neste års kull! Jeg gleder meg til å være med på å lage et like fantastisk folkehøyskoleår for de nye elevene som folkehøyskoleåret var (og er!) for meg.
LØRDAG:
I går gikk lørdagsundervisningen til Puls-klassen, og da var det trening som var satt på programmet! Vi skulle ha en 90 minutters (hard!) treningsøkt: 30 min afrodans, 15 min boot camp (styrke), 30 min afrodans og til slutt 15 min boot camp/avspenning. Hørtes ut som om det skulle gå veldig greit, men flaate, så hardt det var! Overraskende tungt, men fantastisk moro! Jeg var jo kjempespent på afrodansingen; jeg har jo ikke vært med på noe liknende, så jeg gledet meg til å få et innsyn i det. Og det var jo så bra!! I ettertid kom flere bort til meg og fortalte at jeg var flink til å danse siden jeg gjorde øvelsene fullt ut! Det var koselig å høre. Jeg hadde nemlig fokuset helt og holdent på meg selv og instruktøren, for på den måten klarte jeg til dels å stenge ute hva eventuelt andre ville tenke om dansingen min, hehe.
Etter å ha tatt en tur til Østfoldhallen og jobbet som kioskvakt etter denne treningsøkten, bar det seg tilbake til skolen for rollebryllup. Jeg hadde blitt spurt om å være forlover, men siden jeg ikke har noe erfaring i bryllup - og dermed ikke noen erfaring i hva man gjør som en forlover eller hva talen skal inneholde - rådet jeg dem til å finne noen andre som var bedre egnet enn meg. Da jeg skulle inn i dusjen bare en time før det skulle starte, møter Julia og Serine meg og spør de om jeg ville være en kjendis, en artist, i bryllupet; "du har jo så kult hår, vi må jo få utnyttet det! Du kan jo være Whitney Houston eller Tina Turner eller noe! Du har jo fin stemme, så det går jo bra!" Hehe, så koselig av dem. Jeg sa jeg skulle tenke på det.
Vel tilbake på rommet hørte jeg litt på stemmene til disse to artistene....og fant fort ut at stemmen min ikke var i nærheten av deres. Det hadde blitt for kleint å synge en langt dårligere versjon av deres sang. Det hadde ikke blitt en parodi engang - det hadde bare blitt fail. Jeg fikk fortalt dette til Julia, men hun ville ikke gi slipp på meg enda; "du kan jo bare være en artist som deg selv, og så kan du synge hva du vil!" Det var jo greit nok for min del. Jeg valgte å synge "Time after Time", låten jeg også skal synge på avslutningskonserten. Selv om det kanskje kunne være litt dumt, tenkte jeg at det ville gå greit, fordi da blir det en helt annen versjon. Det blir med band, og jeg skal synge den i en duett med Kris! Den blir faktisk så bra!!
Bryllupet ble veldig bra og morsomt! Jeg likte spesielt prestens prestasjon, vielsen og talene til brudens brødre, haha! Det var konge. Ellers var det vanskelig å høre alle talene, siden jeg satt så nært kjøkkenet som lagde en del støy. Hvordan sangprestasjonen min gikk, spør du? Vel, jeg ble faktisk fornøyd og syntes det gikk så bra! ......heelt til avslutningen. Dataen med instrumentalversjonen til låten gjorde et lite hakk, og jeg datt helt ut. Jeg prøvde å hente meg inn igjen et par ganger, men misset hver gang. Det hele endte med den kleine kommentaren "ja, ok, takk for meg" og et enda kleinere neiing før jeg hastet tilbake til plassen min. Flaut, men jeg fikk da god applaus og god respons. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det, og det betyr mye for meg at jentene ville ha meg med i programmet - selv hvor usikker og tvilende jeg selv var.
Selve vielsen!
Mine bord-mates; Ida og Silje!
SØNDAG:
Ah, i dag våknet jeg med en forferdelig smerte i ryggen og stølhet i lårene. Puls' lørdagsunderisning tok virkelig knekken på kroppen min, haha. Vanligvis liker jeg å kjenne at jeg er støl etter en trening, for da vet jeg at jeg har kjørt meg selv hardt. Men denne gangen hadde jeg så vondt i ryggen at det ikke var noe moro. Jeg tror det har sammenheng med at jeg ikke hadde teknikken inne; afro-instruktøren og med en advarte oss mot vond rygg hvis vi hadde dårlig holdning på dansetrinnene.
Sola varmet godt og deilig over Haugetun i dag også, som den har gjort i fem dager i strekk nå, og jeg latet meg i solen fra klokka 12-16:30 (med pause ved middag klokka 14:30). Da klokka var rundt 16:00 var jeg så rastløs. Jeg prøvde å sette meg opp å lese, men jeg hadde behov for å røre meg. Jeg tenkte derfor å leke litt med en ball inne i gymsalen, så jeg reiste meg opp og begynte å gå. Mens jeg trasket bortover, la jeg merke til Silje som kom fra en gåtur, og jeg gikk henne i møte istedenfor. Da la jeg plutselig merke til at de utenlandske ungdommene som hadde spist middag med oss her på skolen spilte kubbespillet bak skolen! Ingvild, dagens tilsynslærer, satt også der nede, så ungdommene var sikkert på besøk på skolen vår. Så nysgjerrig som jeg var, ønsket jeg å gå bort og hilse på dem. Silje ville opp og legge fra seg tingene, så jeg måtte gå alene.
Det var ikke snakk om mange meterne bort til dem, men det føltes likevel så langt! En følelse blandet av nervøsitet og spenthet fylte seg opp inne i meg; kanskje de egentlig ikke ville bli kjent med noen andre? Kanskje dette var et dårlig tidspunkt? Men Ingvild vinket vennlig til meg, så jeg fortsatte å gå. Vel fremme fikk jeg hilst og snakket med dem (de var alle fire engelsk-talende på en alder mellom 18-25 år, og de kom parvis fra Tanzania og Guatemala), og de tilbød meg å være med dem å spille! Derifra var den verste kneiken forbigått; jeg hang sammen med dem resten av dagen!
Under småmat kom det frem at ei av dem, Julieth, kunne danse afrikansk dans, og jeg ble så tent på å lære dette! Jeg hentet dataen min slik at hun kunne finne musikken hun trengte, og Ingvild sa ifra i spisesalen at det skulle bli afrikansk dans i gymsalen klokka 18:00. I gymsalen var allerede anlegget fremme pga lørdagsundervisningen, så det var en smal sak å koble dataen til. Det kom noen få jenter, og vi lærte oss dansen. Enkel dans med enkle trinn; det var annerledes bevegelser enn jeg var vant med, men det var absolutt moro å prøve noe nytt! Ellers lekte vi med ball i gymsalen før vi stakk til kveldsmat.
Sammy, Julieth og meg (gosh, haha, jeg var så lite fresh denne dagen)! Jeg fikk tillatelse av dem til å legge ut dette bildet av oss på bloggen min.
Under kveldsmaten kom det også frem at gutten, Sammy, likte å spille biljard, så vi bestemte oss for å prøve spille en runde. Selvtilliten hans var på topp, og han sa at hvis jeg vant, skulle jeg få kjedet hans - kjedet som symboliserte Tanzania hvor han kom fra - uten noe gjengjeld hvis han vant! Jeg kunne jo ikke annet enn å ta imot utfordringen, hehe! Han var kjempeflink i det, og jeg tapte selvfølgelig. Likevel ga han meg kjedet sitt likevel! Gjett om jeg strålte opp da han ga meg det! For en utrolig gave! Dette kjedet skal jeg ha på meg resten av dette skoleåret.
Halskjedet jeg fikk av Sammy! Det symboliserer Tanzania.
Så kom kvelden, og tiden var inne for at Ingvild måtte kjøre ungdommene hjem til sine vertsfamilier igjen. Jeg hadde det utrolig kjekt (wow, som folkehøyskolelivet har påvirket meg!) sammen med dem, og jeg gleder meg masse til å møte dem igjen på onsdag! Da Ingvild kom tilbake til skolen, fortalte hun meg at Sammy hadde sagt: "I've had a great day today - I've got a new friend!". Videre roste Ingvild meg for at jeg hadde turt å komme bort til dem under kubbespillingen in the first place. Å være imøtekommende er en god egenskap å ha! Åh, det varmet å høre. For en fin dag dette har vært. For en fin helg dette har vært! Livet er herlig, dere. Folkehøyskolelivet er rett og slett fantastisk.
- Bella.
Deilig. Fantastisk! Idyll.Jeg prøver fortsatt å fordøye at jeg faktisk fikk tilbudet om stillingen som stipendiat neste år. At JEG! Hver gang jeg tenker på det, kjenner jeg en lykkelighet bruse inne i meg! Jeg gleder meg til så utrolig mye til å lage mye moro og gøyaliteter for neste års kull! Jeg gleder meg til å være med på å lage et like fantastisk folkehøyskoleår for de nye elevene som folkehøyskoleåret var (og er!) for meg.
LØRDAG:
I går gikk lørdagsundervisningen til Puls-klassen, og da var det trening som var satt på programmet! Vi skulle ha en 90 minutters (hard!) treningsøkt: 30 min afrodans, 15 min boot camp (styrke), 30 min afrodans og til slutt 15 min boot camp/avspenning. Hørtes ut som om det skulle gå veldig greit, men flaate, så hardt det var! Overraskende tungt, men fantastisk moro! Jeg var jo kjempespent på afrodansingen; jeg har jo ikke vært med på noe liknende, så jeg gledet meg til å få et innsyn i det. Og det var jo så bra!! I ettertid kom flere bort til meg og fortalte at jeg var flink til å danse siden jeg gjorde øvelsene fullt ut! Det var koselig å høre. Jeg hadde nemlig fokuset helt og holdent på meg selv og instruktøren, for på den måten klarte jeg til dels å stenge ute hva eventuelt andre ville tenke om dansingen min, hehe.
Etter å ha tatt en tur til Østfoldhallen og jobbet som kioskvakt etter denne treningsøkten, bar det seg tilbake til skolen for rollebryllup. Jeg hadde blitt spurt om å være forlover, men siden jeg ikke har noe erfaring i bryllup - og dermed ikke noen erfaring i hva man gjør som en forlover eller hva talen skal inneholde - rådet jeg dem til å finne noen andre som var bedre egnet enn meg. Da jeg skulle inn i dusjen bare en time før det skulle starte, møter Julia og Serine meg og spør de om jeg ville være en kjendis, en artist, i bryllupet; "du har jo så kult hår, vi må jo få utnyttet det! Du kan jo være Whitney Houston eller Tina Turner eller noe! Du har jo fin stemme, så det går jo bra!" Hehe, så koselig av dem. Jeg sa jeg skulle tenke på det.
Vel tilbake på rommet hørte jeg litt på stemmene til disse to artistene....og fant fort ut at stemmen min ikke var i nærheten av deres. Det hadde blitt for kleint å synge en langt dårligere versjon av deres sang. Det hadde ikke blitt en parodi engang - det hadde bare blitt fail. Jeg fikk fortalt dette til Julia, men hun ville ikke gi slipp på meg enda; "du kan jo bare være en artist som deg selv, og så kan du synge hva du vil!" Det var jo greit nok for min del. Jeg valgte å synge "Time after Time", låten jeg også skal synge på avslutningskonserten. Selv om det kanskje kunne være litt dumt, tenkte jeg at det ville gå greit, fordi da blir det en helt annen versjon. Det blir med band, og jeg skal synge den i en duett med Kris! Den blir faktisk så bra!!
Bryllupet ble veldig bra og morsomt! Jeg likte spesielt prestens prestasjon, vielsen og talene til brudens brødre, haha! Det var konge. Ellers var det vanskelig å høre alle talene, siden jeg satt så nært kjøkkenet som lagde en del støy. Hvordan sangprestasjonen min gikk, spør du? Vel, jeg ble faktisk fornøyd og syntes det gikk så bra! ......heelt til avslutningen. Dataen med instrumentalversjonen til låten gjorde et lite hakk, og jeg datt helt ut. Jeg prøvde å hente meg inn igjen et par ganger, men misset hver gang. Det hele endte med den kleine kommentaren "ja, ok, takk for meg" og et enda kleinere neiing før jeg hastet tilbake til plassen min. Flaut, men jeg fikk da god applaus og god respons. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det, og det betyr mye for meg at jentene ville ha meg med i programmet - selv hvor usikker og tvilende jeg selv var.
Selve vielsen!
Mine bord-mates; Ida og Silje!SØNDAG:
Ah, i dag våknet jeg med en forferdelig smerte i ryggen og stølhet i lårene. Puls' lørdagsunderisning tok virkelig knekken på kroppen min, haha. Vanligvis liker jeg å kjenne at jeg er støl etter en trening, for da vet jeg at jeg har kjørt meg selv hardt. Men denne gangen hadde jeg så vondt i ryggen at det ikke var noe moro. Jeg tror det har sammenheng med at jeg ikke hadde teknikken inne; afro-instruktøren og med en advarte oss mot vond rygg hvis vi hadde dårlig holdning på dansetrinnene.
Sola varmet godt og deilig over Haugetun i dag også, som den har gjort i fem dager i strekk nå, og jeg latet meg i solen fra klokka 12-16:30 (med pause ved middag klokka 14:30). Da klokka var rundt 16:00 var jeg så rastløs. Jeg prøvde å sette meg opp å lese, men jeg hadde behov for å røre meg. Jeg tenkte derfor å leke litt med en ball inne i gymsalen, så jeg reiste meg opp og begynte å gå. Mens jeg trasket bortover, la jeg merke til Silje som kom fra en gåtur, og jeg gikk henne i møte istedenfor. Da la jeg plutselig merke til at de utenlandske ungdommene som hadde spist middag med oss her på skolen spilte kubbespillet bak skolen! Ingvild, dagens tilsynslærer, satt også der nede, så ungdommene var sikkert på besøk på skolen vår. Så nysgjerrig som jeg var, ønsket jeg å gå bort og hilse på dem. Silje ville opp og legge fra seg tingene, så jeg måtte gå alene.
Det var ikke snakk om mange meterne bort til dem, men det føltes likevel så langt! En følelse blandet av nervøsitet og spenthet fylte seg opp inne i meg; kanskje de egentlig ikke ville bli kjent med noen andre? Kanskje dette var et dårlig tidspunkt? Men Ingvild vinket vennlig til meg, så jeg fortsatte å gå. Vel fremme fikk jeg hilst og snakket med dem (de var alle fire engelsk-talende på en alder mellom 18-25 år, og de kom parvis fra Tanzania og Guatemala), og de tilbød meg å være med dem å spille! Derifra var den verste kneiken forbigått; jeg hang sammen med dem resten av dagen!
Under småmat kom det frem at ei av dem, Julieth, kunne danse afrikansk dans, og jeg ble så tent på å lære dette! Jeg hentet dataen min slik at hun kunne finne musikken hun trengte, og Ingvild sa ifra i spisesalen at det skulle bli afrikansk dans i gymsalen klokka 18:00. I gymsalen var allerede anlegget fremme pga lørdagsundervisningen, så det var en smal sak å koble dataen til. Det kom noen få jenter, og vi lærte oss dansen. Enkel dans med enkle trinn; det var annerledes bevegelser enn jeg var vant med, men det var absolutt moro å prøve noe nytt! Ellers lekte vi med ball i gymsalen før vi stakk til kveldsmat.
Sammy, Julieth og meg (gosh, haha, jeg var så lite fresh denne dagen)! Jeg fikk tillatelse av dem til å legge ut dette bildet av oss på bloggen min.Under kveldsmaten kom det også frem at gutten, Sammy, likte å spille biljard, så vi bestemte oss for å prøve spille en runde. Selvtilliten hans var på topp, og han sa at hvis jeg vant, skulle jeg få kjedet hans - kjedet som symboliserte Tanzania hvor han kom fra - uten noe gjengjeld hvis han vant! Jeg kunne jo ikke annet enn å ta imot utfordringen, hehe! Han var kjempeflink i det, og jeg tapte selvfølgelig. Likevel ga han meg kjedet sitt likevel! Gjett om jeg strålte opp da han ga meg det! For en utrolig gave! Dette kjedet skal jeg ha på meg resten av dette skoleåret.
Halskjedet jeg fikk av Sammy! Det symboliserer Tanzania.Så kom kvelden, og tiden var inne for at Ingvild måtte kjøre ungdommene hjem til sine vertsfamilier igjen. Jeg hadde det utrolig kjekt (wow, som folkehøyskolelivet har påvirket meg!) sammen med dem, og jeg gleder meg masse til å møte dem igjen på onsdag! Da Ingvild kom tilbake til skolen, fortalte hun meg at Sammy hadde sagt: "I've had a great day today - I've got a new friend!". Videre roste Ingvild meg for at jeg hadde turt å komme bort til dem under kubbespillingen in the first place. Å være imøtekommende er en god egenskap å ha! Åh, det varmet å høre. For en fin dag dette har vært. For en fin helg dette har vært! Livet er herlig, dere. Folkehøyskolelivet er rett og slett fantastisk.
- Bella.
Så moro å lese om bryllupet! Vi hadde også et rollebryllup på SUFH, og da var jeg mora til brudgommen (jeg skulle hate bruden!). Jeg holdt en artig tale som falt i smak hos de andre :D Sykt mye bra den kvelden!
SvarSlett