FANTASTISK!!!
Dagen i dag har vært helt fantastisk - rett og slett! For en opptursdag dette har vært!
Dagen startet med å fortsette planleggingen til klassesangens musikkvideo sammen med klassen. Vel, man kan vel knapt kalle det klassen når den er redusert til færre enn halvparten; vi var Fredrik, Krish, Kris og meg. Men vi hadde det i alle fall supert - jeg koste meg mye sammen med dem.
Klokka snodde seg over 10, og vi fikk akkurat rukket å planlegge grovt hvor alle scenene skulle filmes. Deretter ble vi kjørt til "Greåker Fort" hvor vi skulle filme 2. vers. Nå var det tid for å planlegge enda mer detaljert hvor og hvordan vi skulle filme, og fra hvilken kameravinkel. Jeg var helt i hundre hvor jeg kom på idé til idé, og jeg løp frem og tilbake mens gutta hang diltende etter, hehe. Jeg har virkelig troen på at dette verset blir bra! Etter en halvtime ble vi plukket opp igjen, og vi rakk akkurat å gjøre oss ferdige med dette verset - timingen kunne ikke ha vært bedre! Fantastisk.
Oppe på Greåker Fort!
Etter en liten tur tilbake til skolen, bar det seg igjen av gårde til et sted ute ved sjøen sammen med Puls-klassen. Et strålende vær, en vakker utsikt utover vannet og herlige klatremuligheter for barnet inne i meg, gjorde turen knall! Vi fikk også planlagt bridge-delen av klassesangen på dette stedet, og det ble også bra. Plutselig utfordrer Kris meg på et kappløp rundt stedet, noe som ville innebære å hoppe fra stein til stein og effektivt finne den letteste veien over dype grøfter og gjennom trange busker. Det var kjempemoro, og jeg fikk nesten IKKE vondt i beina!! Jeg kjente bare litt smerter i høyre kne rett etter løpet, men det var det, og det var null stress! Det eneste minuset var at astmaen fant meg - jeg hostet nemlig til stadighet faktisk i et par timer etter løpet.
Perfekt sted for å klatre rundt på steinene! Idyll.
Kris og jeg utforsket plassen sammen.
Slapper velfortjent av etter løpeturen med Kris.
Da vi kom tilbake til skolen var det sol på skyfri himmel og temperaturen fortalte meg at jeg lett kunne gå opp på rommet og skifte til kortshorts og t-skjorte. Deretter satt jeg i solveggen sammen med mine gode venner og leste i boken min. En drøy time etter - og et lite skille ved shorts-kanten - var det på tide å spise middag.
Maiken og jeg later oss i solveggen!
Da jeg ble ferdig med å spise, kommer plutselig Linn bort og legger et brev foran meg. Brevet var sendt fra skolen, og jeg skjønte med én gang hva det gjaldt; det var angående søknaden min som stipendiat. Jeg begynte med ett å skjelve i fingrene da jeg nervøst så rundt meg og fikk øye på flere andre som gikk med en kovolutt i hånden. Stipendiat-konvolutten. Alle som nemlig hadde søkt om stipendiat-stillingen (18 her på skolen og 3 eksterne), ville uansett få svar om bekreftelse eller avkreftelse. Det var bare fem eller seks som ville få tilbudet. Tanken på å åpne konvolutten i spisesalen hvor det befant seg så mange var uutholdelig for meg, så jeg stakk ut. Oppe i korridoren fikk jeg endelig motet til meg; jeg åpnet konvolutten og prøvde å lese. Men jeg klarte ikke å sette ordene sammen til en sammenhengende tekst; jeg bare så på arket tilsynelatende uten mål og mening. Malin, som stod sammen med meg, spurte meg hva det stod, men før jeg rakk å svare, hadde hun sett på brevet mitt, og sa gledelig; "du ble stipp, jo! Gratulerer!" Det tok faktisk enda litt tid før det gikk inn for meg at jeg hadde fått tilbudet som stipendiatstillingen. Men - jeg skal virkelig love deg - at da jeg endelig skjønte det, kunne gleden ingen ende ta! Jeg både hoppet og danset av glede, gliste i hele fjeset og kunne ikke få sagt nok "jeg kan ikke tro det! Tenk at jeg fikk tilbudet! JEG!". Jeg var i ekstase, og energinivået mitt var plutselig nådd toppnivået - og enda et par hakk over! Lykkeligheten bruste ut av meg mens jeg løp rundt til vennene mine og fortalte det, og de måtte le av den enorme begeistringen min slik jeg gikk rastløs frem og tilbake i glede, og gjentok at jeg hadde fått stipendiattilbudet om og om igjen. De tok til og med og filmet meg, noe jeg ikke la merke til før etter en stund, haha!
Siden jeg var så innmari rastløs, vurderte jeg sterkt å løpe meg en tur for å slippe løs all den energien jeg bar på, men med tanke på at jeg fortsatt hadde vondt i halsen etter løpeturen med Kris tidligere i dag, droppet jeg det. Anders spurte meg derfor om jeg ville heller være med ham å stikke en tur til butikken, noe jeg ikke hadde noe imot. Vel fremme viser det seg at han hensikten med denne butikkturen var å kjøpe en bukett med roser og en is til meg som en gave siden jeg fikk stipendiat-stillingen! Aw, det var så utrolig søtt av ham!
Fikk blomster og is av Anders!
Resten av kvelden gikk til å hjelpe Leif nede i studioet for en ny studiojobb. I dag fikk jeg også opplæring i selve studioet; hvordan man går inn i selve vokalstemmen til solistene og gjør om sure toner til rene! Det var utrolig spennende - og veldig vanskelig - men jeg forstod det i grove trekk. Halvveis inne i sangen han redigerer, sier han plutselig at han har jobbet nok for i dag, og at jeg kunne overta! Helt utrolig; han stikker hjem og gir meg tilbudet om å fortsette! Jeg kunne jo selvfølgelig ikke la en slik sjanse gå fra meg, så jeg tok imot utfordringen med den lille erfaringen jeg hadde gjort meg på denne lille stunden. Jeg holdt på i en god time (avbrutt av kveldsmat) før jeg sa meg ferdig med sangen, vel fornøyd, sett at dette var min første sang jeg har redigert på denne måten! Jeg lagret produktet, som Leif ba meg gjøre, slik at han kunne høre hva jeg hadde utrettet. Jeg merker jeg er spent på hva han synes om det, hehe.
Venstreskjermen viser selve stemmen som synger, mens høyreskjermen er selve oversikten over stemmen, ev. instrumenter, klang, osv.
Dette mestrer jeg!
Deretter var det tid for studiojobben. Null stress, bare tidkrevende. Det tok likevel ikke mer enn en halvannen time omtrent. Da var klokka halv elleve, og jeg hadde hatt noe på fore helt siden morgenen av!
Oi, beklager for brå avslutning, men det er på GOD tid å legge seg nå! Astrid kom inn og var selv overrasket over at jeg var så sent oppe, haha. Jeg legger ut bilder senere!
- Bella.
Dagen startet med å fortsette planleggingen til klassesangens musikkvideo sammen med klassen. Vel, man kan vel knapt kalle det klassen når den er redusert til færre enn halvparten; vi var Fredrik, Krish, Kris og meg. Men vi hadde det i alle fall supert - jeg koste meg mye sammen med dem.
Klokka snodde seg over 10, og vi fikk akkurat rukket å planlegge grovt hvor alle scenene skulle filmes. Deretter ble vi kjørt til "Greåker Fort" hvor vi skulle filme 2. vers. Nå var det tid for å planlegge enda mer detaljert hvor og hvordan vi skulle filme, og fra hvilken kameravinkel. Jeg var helt i hundre hvor jeg kom på idé til idé, og jeg løp frem og tilbake mens gutta hang diltende etter, hehe. Jeg har virkelig troen på at dette verset blir bra! Etter en halvtime ble vi plukket opp igjen, og vi rakk akkurat å gjøre oss ferdige med dette verset - timingen kunne ikke ha vært bedre! Fantastisk.
Oppe på Greåker Fort!Etter en liten tur tilbake til skolen, bar det seg igjen av gårde til et sted ute ved sjøen sammen med Puls-klassen. Et strålende vær, en vakker utsikt utover vannet og herlige klatremuligheter for barnet inne i meg, gjorde turen knall! Vi fikk også planlagt bridge-delen av klassesangen på dette stedet, og det ble også bra. Plutselig utfordrer Kris meg på et kappløp rundt stedet, noe som ville innebære å hoppe fra stein til stein og effektivt finne den letteste veien over dype grøfter og gjennom trange busker. Det var kjempemoro, og jeg fikk nesten IKKE vondt i beina!! Jeg kjente bare litt smerter i høyre kne rett etter løpet, men det var det, og det var null stress! Det eneste minuset var at astmaen fant meg - jeg hostet nemlig til stadighet faktisk i et par timer etter løpet.
Perfekt sted for å klatre rundt på steinene! Idyll.
Kris og jeg utforsket plassen sammen.
Slapper velfortjent av etter løpeturen med Kris.Da vi kom tilbake til skolen var det sol på skyfri himmel og temperaturen fortalte meg at jeg lett kunne gå opp på rommet og skifte til kortshorts og t-skjorte. Deretter satt jeg i solveggen sammen med mine gode venner og leste i boken min. En drøy time etter - og et lite skille ved shorts-kanten - var det på tide å spise middag.
Maiken og jeg later oss i solveggen!Da jeg ble ferdig med å spise, kommer plutselig Linn bort og legger et brev foran meg. Brevet var sendt fra skolen, og jeg skjønte med én gang hva det gjaldt; det var angående søknaden min som stipendiat. Jeg begynte med ett å skjelve i fingrene da jeg nervøst så rundt meg og fikk øye på flere andre som gikk med en kovolutt i hånden. Stipendiat-konvolutten. Alle som nemlig hadde søkt om stipendiat-stillingen (18 her på skolen og 3 eksterne), ville uansett få svar om bekreftelse eller avkreftelse. Det var bare fem eller seks som ville få tilbudet. Tanken på å åpne konvolutten i spisesalen hvor det befant seg så mange var uutholdelig for meg, så jeg stakk ut. Oppe i korridoren fikk jeg endelig motet til meg; jeg åpnet konvolutten og prøvde å lese. Men jeg klarte ikke å sette ordene sammen til en sammenhengende tekst; jeg bare så på arket tilsynelatende uten mål og mening. Malin, som stod sammen med meg, spurte meg hva det stod, men før jeg rakk å svare, hadde hun sett på brevet mitt, og sa gledelig; "du ble stipp, jo! Gratulerer!" Det tok faktisk enda litt tid før det gikk inn for meg at jeg hadde fått tilbudet som stipendiatstillingen. Men - jeg skal virkelig love deg - at da jeg endelig skjønte det, kunne gleden ingen ende ta! Jeg både hoppet og danset av glede, gliste i hele fjeset og kunne ikke få sagt nok "jeg kan ikke tro det! Tenk at jeg fikk tilbudet! JEG!". Jeg var i ekstase, og energinivået mitt var plutselig nådd toppnivået - og enda et par hakk over! Lykkeligheten bruste ut av meg mens jeg løp rundt til vennene mine og fortalte det, og de måtte le av den enorme begeistringen min slik jeg gikk rastløs frem og tilbake i glede, og gjentok at jeg hadde fått stipendiattilbudet om og om igjen. De tok til og med og filmet meg, noe jeg ikke la merke til før etter en stund, haha!
Siden jeg var så innmari rastløs, vurderte jeg sterkt å løpe meg en tur for å slippe løs all den energien jeg bar på, men med tanke på at jeg fortsatt hadde vondt i halsen etter løpeturen med Kris tidligere i dag, droppet jeg det. Anders spurte meg derfor om jeg ville heller være med ham å stikke en tur til butikken, noe jeg ikke hadde noe imot. Vel fremme viser det seg at han hensikten med denne butikkturen var å kjøpe en bukett med roser og en is til meg som en gave siden jeg fikk stipendiat-stillingen! Aw, det var så utrolig søtt av ham!
Fikk blomster og is av Anders!Resten av kvelden gikk til å hjelpe Leif nede i studioet for en ny studiojobb. I dag fikk jeg også opplæring i selve studioet; hvordan man går inn i selve vokalstemmen til solistene og gjør om sure toner til rene! Det var utrolig spennende - og veldig vanskelig - men jeg forstod det i grove trekk. Halvveis inne i sangen han redigerer, sier han plutselig at han har jobbet nok for i dag, og at jeg kunne overta! Helt utrolig; han stikker hjem og gir meg tilbudet om å fortsette! Jeg kunne jo selvfølgelig ikke la en slik sjanse gå fra meg, så jeg tok imot utfordringen med den lille erfaringen jeg hadde gjort meg på denne lille stunden. Jeg holdt på i en god time (avbrutt av kveldsmat) før jeg sa meg ferdig med sangen, vel fornøyd, sett at dette var min første sang jeg har redigert på denne måten! Jeg lagret produktet, som Leif ba meg gjøre, slik at han kunne høre hva jeg hadde utrettet. Jeg merker jeg er spent på hva han synes om det, hehe.
Venstreskjermen viser selve stemmen som synger, mens høyreskjermen er selve oversikten over stemmen, ev. instrumenter, klang, osv.
Dette mestrer jeg!Deretter var det tid for studiojobben. Null stress, bare tidkrevende. Det tok likevel ikke mer enn en halvannen time omtrent. Da var klokka halv elleve, og jeg hadde hatt noe på fore helt siden morgenen av!
Oi, beklager for brå avslutning, men det er på GOD tid å legge seg nå! Astrid kom inn og var selv overrasket over at jeg var så sent oppe, haha. Jeg legger ut bilder senere!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar