Mørkegjemsel!
I dag er det Torsdagskveld, noe som betyr at det vil skje noe slags underholdning på kvelden, denne gangen mørkegjemsel! Jeg skulle på en MR-undersøkelse, så jeg var redd for at jeg ikke fikk vært med, men jeg var med på å utsette lekingen til så sent som mulig, slik at jeg kanskje rakk å være med likevel. Mørkegjemselen skulle dermed starte klokka 21:00!
Jeg kom tilbake 20:30 etter at Sindre kjørte meg. For en utrolig god venn han er - så blid og så imøtekommende hele tiden! Da jeg stakk opp for å legge fra meg tingene, møtte jeg Marianne. Hun fortalte meg at eleven som skulle arrangere mørkegjemsel sammen med henne hadde dratt på trening. Da var jeg absolutt ikke sen om å steppe inn og hjelpe henne - med glede!
Mørkegjemselen skulle egentlig foregå slik at alle gjemte seg, mens to-tre stk skulle finne dem. Selv om dette hadde vært vellykket tidligere, følte jeg det kunne bli ekstra spennende hvis deltakerne hadde et større mål enn å vente på å bli tatt. Jeg kom på at Analin fortalte meg om en mørkgjemsel hun hadde hatt på skolen sin, en versjon jeg ble veldig tent på. Etter en hurtig telefonsamtale med henne fikk jeg med meg de enkle reglene, og jeg nevnte dem for Marianne. Hun var med, og da var det bare å sette planen ut i live!
Mens Marianne og jeg trasket rundt i alle skolens korridorer og slukket lys, måtte vi gå grundigere gjennom reglene. Siden Analins skole er et hotell, var det noen regler som måtte endres til vår skole. Vi fant likevel en god løsning på alle situasjonene som kunne oppstå, og jeg merket jeg ble mer og mer giret! Jeg gledet meg helt vanvittig mye til å lære bort leken og gjennomføre den - ville det funke? Ville det bli vellykket?
Etter å ha stukket innom fellesarealene og oppfordret alle til å være med - i sorte klær - møttes vi samlet klokka 21:00. Vi ble overraskende mange - mellom 15-20 stk, tror jeg - og Marianne og jeg tok oss av forklaringen:
Vi danner to lag: Lag 1 går opp i øverste etasje, i enden på gamlebygget, mens lag 2 går ned i kjelleren ved formingen - altså så langt fra hverandre som mulig. I tillegg er det to-tre stk som skal ha refleksvest på seg. Poenget er at lag 1 skal komme seg ned til lag 2's startssted, mens lag 2 skal komme seg opp til lag 1's startssted - UTEN å bli tatt av elevene i refleksvesten. Det er ikke lov til å gå ut, ikke lov til å bruke heis, og man må bli tatt på av reflekselevene. Lagene må nødvendigvis ikke gå samlet; etter lekens slutt teller vi nemlig opp hvor mange som har kommet seg vel frem til sitt mål uten å bli tatt (de som blir tatt, må samles et annet sted). Det laget som har fått flest til sitt mål, har vunnet.
Her var der dermed umulig å finne ut om noen jukset, så vi sa vi måtte bare stole på at alle fulgte reglene. Det er jo da det også blir morsomt! Det var også særdeles få som ville bære refleksvestene, så Krish, Marianne og jeg tok initiativet. Etter å ha delt inn elevene i to lag og sendt dem hver sin vei, var vi endelig klare til lekens begynnelse!
Krish, Marianne og jeg satte oss hver våre områder vi hadde ansvaret for, noe som gjorde det litt enklere å holde kontroll over skolens bygg. Likevel var det mye løping frem, tilbake, opp og ned som måtte til. Den fabelaktige spenningsfølelsen og det store energikicket da jeg endelig la merke til noen, og måtte løpe som flate for å nå dem igjen, var ubeskrivelig herlig! Etter mørkegjemselens slutt viste det seg at elevene likte leken, og at det fristet til gjentakelse! Jeg merket jeg ble utrolig glad for - og til og med litt stolt over - at det hadde falt i god smak hos medelevene.
Vi ble litt færre den 2. runden, men det var absolutt like moro for det! Denne gangen var det bare Marianne og jeg som hadde refleksvest på, og jeg merket det ble vanskeligere denne gangen. Jeg følte jeg bare løp rundt på måfå uten å ha noe kontroll på verken skolebygget eller hvor alle var hen. Likevel fikk vi da fakket noen, og det ble jevnt mellom lagene. Dette ble faktisk en vellykket lek som vi sannsynligvis skal leke igjen!
- Bella.
"Do not go where the path may lead, go instead where there is no path and leave a trail."
Jeg kom tilbake 20:30 etter at Sindre kjørte meg. For en utrolig god venn han er - så blid og så imøtekommende hele tiden! Da jeg stakk opp for å legge fra meg tingene, møtte jeg Marianne. Hun fortalte meg at eleven som skulle arrangere mørkegjemsel sammen med henne hadde dratt på trening. Da var jeg absolutt ikke sen om å steppe inn og hjelpe henne - med glede!
Mørkegjemselen skulle egentlig foregå slik at alle gjemte seg, mens to-tre stk skulle finne dem. Selv om dette hadde vært vellykket tidligere, følte jeg det kunne bli ekstra spennende hvis deltakerne hadde et større mål enn å vente på å bli tatt. Jeg kom på at Analin fortalte meg om en mørkgjemsel hun hadde hatt på skolen sin, en versjon jeg ble veldig tent på. Etter en hurtig telefonsamtale med henne fikk jeg med meg de enkle reglene, og jeg nevnte dem for Marianne. Hun var med, og da var det bare å sette planen ut i live!
Mens Marianne og jeg trasket rundt i alle skolens korridorer og slukket lys, måtte vi gå grundigere gjennom reglene. Siden Analins skole er et hotell, var det noen regler som måtte endres til vår skole. Vi fant likevel en god løsning på alle situasjonene som kunne oppstå, og jeg merket jeg ble mer og mer giret! Jeg gledet meg helt vanvittig mye til å lære bort leken og gjennomføre den - ville det funke? Ville det bli vellykket?
Etter å ha stukket innom fellesarealene og oppfordret alle til å være med - i sorte klær - møttes vi samlet klokka 21:00. Vi ble overraskende mange - mellom 15-20 stk, tror jeg - og Marianne og jeg tok oss av forklaringen:
Vi danner to lag: Lag 1 går opp i øverste etasje, i enden på gamlebygget, mens lag 2 går ned i kjelleren ved formingen - altså så langt fra hverandre som mulig. I tillegg er det to-tre stk som skal ha refleksvest på seg. Poenget er at lag 1 skal komme seg ned til lag 2's startssted, mens lag 2 skal komme seg opp til lag 1's startssted - UTEN å bli tatt av elevene i refleksvesten. Det er ikke lov til å gå ut, ikke lov til å bruke heis, og man må bli tatt på av reflekselevene. Lagene må nødvendigvis ikke gå samlet; etter lekens slutt teller vi nemlig opp hvor mange som har kommet seg vel frem til sitt mål uten å bli tatt (de som blir tatt, må samles et annet sted). Det laget som har fått flest til sitt mål, har vunnet.
Her var der dermed umulig å finne ut om noen jukset, så vi sa vi måtte bare stole på at alle fulgte reglene. Det er jo da det også blir morsomt! Det var også særdeles få som ville bære refleksvestene, så Krish, Marianne og jeg tok initiativet. Etter å ha delt inn elevene i to lag og sendt dem hver sin vei, var vi endelig klare til lekens begynnelse!
Krish, Marianne og jeg satte oss hver våre områder vi hadde ansvaret for, noe som gjorde det litt enklere å holde kontroll over skolens bygg. Likevel var det mye løping frem, tilbake, opp og ned som måtte til. Den fabelaktige spenningsfølelsen og det store energikicket da jeg endelig la merke til noen, og måtte løpe som flate for å nå dem igjen, var ubeskrivelig herlig! Etter mørkegjemselens slutt viste det seg at elevene likte leken, og at det fristet til gjentakelse! Jeg merket jeg ble utrolig glad for - og til og med litt stolt over - at det hadde falt i god smak hos medelevene.
Vi ble litt færre den 2. runden, men det var absolutt like moro for det! Denne gangen var det bare Marianne og jeg som hadde refleksvest på, og jeg merket det ble vanskeligere denne gangen. Jeg følte jeg bare løp rundt på måfå uten å ha noe kontroll på verken skolebygget eller hvor alle var hen. Likevel fikk vi da fakket noen, og det ble jevnt mellom lagene. Dette ble faktisk en vellykket lek som vi sannsynligvis skal leke igjen!
- Bella.
"Do not go where the path may lead, go instead where there is no path and leave a trail."
Ååå, vil gjere det meir. Sardiner på boks var å artiig! :) Det bilde av korridoren ser ut som ett mørklagt sjukehus. :)
SvarSlett