Hard xcyclingsøkt!
Som jeg skrev i forrige innlegg, har treningsformen min vært veldig så som så i det siste. Jeg var derfor veldig spent på dagens xcyclingsøkt. Var beina og kroppen min klare til å ta seg skikkelig ut?
Marte, læreren vår og en fantastisk flink xcyclingsinstruktør og motivator, viser oss alltid hvilke intensitetssoner vi skal holde oss innenfor. Dette gjør det så mye lettere å ikke ta i for hardt med én gang, men å spare på energien til de høyeste toppene. På denne måten får man mer ut av treningsøkten.
Treningsøkten var helt fantastisk! Både beina og kroppen var i toppform, og jeg klarte dermed å gi meg selv en knallhard økt som tømte ut så godt som alt som var inne i meg. Det var herlig! Pulsen min kom så høyt som den pleier å komme på når jeg tar meg så fullstendig ut som slike økter, og den gikk overraskende fort ned igjen også. Selv om jeg følte jeg ga av alt som befant seg innvendig, kom ikke pulsen høyere enn ca. 93 % av maks-puls. Egentlig har jeg aldri målt maks-pulsen min - jeg har bare tatt en annen test (conconi-testen) som viste min anaerobe terskel, og idrettslæreren min fra vgs kunne dermed fortelle meg hvor maks-pulsen min omtrent lå utifra resultatet fra denne testen. Siden dette ikke er eksakte tall, og at det er et år siden jeg tok denne testen, kan den være forandret, så jeg tenker at jeg tar "maks puls"-test snart, slik at jeg kan få et bedre kontroll på treningen (hvis jeg får meg til å orke det, hehe). Uansett, jeg ble i alle fall strålende fornøyd med egen innsats på dagens xcyclingsøkt!
Dette ga selvfølgelig konsekvenser for samme ettermiddag. Jeg merket jeg var totalt utmattet etter denne xcyclingsøkten, og hvert skritt jeg tok virket så store som elefantskritt. Alle gjøremål - samme hvor store eller små de var - virket helt uoverkommelige for min del. Det fantes ikke noe energi til overs i meg i løpet av de neste 2-3 timene etter at jeg gikk av sykkelen på ELIXIA - det var først ved 17-tiden jeg kjente at kroppen begynte å bygge seg opp igjen, og at energien sakte, men sikkert fant sin rette plass i meg. Ved kveldsmatstider følte jeg endelig at jeg var kommet meg til hektene igjen! Det tok meg faktisk fem timer; det er nesten litt sykt.
I morgen skal jeg ha en ny svømmeøkt (jeg fikk det igjen i årets siste valgfagsbolk), så jeg må prøve å finne et nytt mål for denne perioden - da er det enklere å finne motivasjon til å svømme. Jeg håper bare at kroppen min blir ferdig utladet og klar for en ny (og relativt hard) utholdenhetsøkt i morgen også!
- Bella.
Marte, læreren vår og en fantastisk flink xcyclingsinstruktør og motivator, viser oss alltid hvilke intensitetssoner vi skal holde oss innenfor. Dette gjør det så mye lettere å ikke ta i for hardt med én gang, men å spare på energien til de høyeste toppene. På denne måten får man mer ut av treningsøkten.
Treningsøkten var helt fantastisk! Både beina og kroppen var i toppform, og jeg klarte dermed å gi meg selv en knallhard økt som tømte ut så godt som alt som var inne i meg. Det var herlig! Pulsen min kom så høyt som den pleier å komme på når jeg tar meg så fullstendig ut som slike økter, og den gikk overraskende fort ned igjen også. Selv om jeg følte jeg ga av alt som befant seg innvendig, kom ikke pulsen høyere enn ca. 93 % av maks-puls. Egentlig har jeg aldri målt maks-pulsen min - jeg har bare tatt en annen test (conconi-testen) som viste min anaerobe terskel, og idrettslæreren min fra vgs kunne dermed fortelle meg hvor maks-pulsen min omtrent lå utifra resultatet fra denne testen. Siden dette ikke er eksakte tall, og at det er et år siden jeg tok denne testen, kan den være forandret, så jeg tenker at jeg tar "maks puls"-test snart, slik at jeg kan få et bedre kontroll på treningen (hvis jeg får meg til å orke det, hehe). Uansett, jeg ble i alle fall strålende fornøyd med egen innsats på dagens xcyclingsøkt!
Dette ga selvfølgelig konsekvenser for samme ettermiddag. Jeg merket jeg var totalt utmattet etter denne xcyclingsøkten, og hvert skritt jeg tok virket så store som elefantskritt. Alle gjøremål - samme hvor store eller små de var - virket helt uoverkommelige for min del. Det fantes ikke noe energi til overs i meg i løpet av de neste 2-3 timene etter at jeg gikk av sykkelen på ELIXIA - det var først ved 17-tiden jeg kjente at kroppen begynte å bygge seg opp igjen, og at energien sakte, men sikkert fant sin rette plass i meg. Ved kveldsmatstider følte jeg endelig at jeg var kommet meg til hektene igjen! Det tok meg faktisk fem timer; det er nesten litt sykt.
I morgen skal jeg ha en ny svømmeøkt (jeg fikk det igjen i årets siste valgfagsbolk), så jeg må prøve å finne et nytt mål for denne perioden - da er det enklere å finne motivasjon til å svømme. Jeg håper bare at kroppen min blir ferdig utladet og klar for en ny (og relativt hard) utholdenhetsøkt i morgen også!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar