Halvukesoppdatering
Det er sommer, sol og det er søndag! ...vel, det er vel ikke helt sommer enda, men ser jeg ut av internatvinduet mitt, virker det ikke som om det er langt ifra!
Jeg beklager for lite oppdateringer på bloggfronten i det siste - det ender jo bare med at det kommer kanonlange innlegg derpå. Det er så mye som preger meg for tiden, både ting jeg må få gjort, og som tanker oppe i hodet mitt. Jeg jobber med å få kontroll på alt, men jeg har fortsatt et stykke å gå. Uansett, her skal jeg skrive ned det som har tatt opp tiden min de siste dagene. Advarsel: Dette er et langt innlegg uten noen bilder (enda, i alle fall, hehe...), så lykke til!
Torsdag: Sangskriving med Maria Mohn!
I dag var det endelig tid for sangskriving med klassen, og vi fikk god hjelp av Maria Mohn, en tidligere Idol-kandidat. Jeg har jo prøvd meg på dette tidligere, men det er ikke mye å skryte av. Jeg var derfor kjempespent på hva denne dagen ville bringe! Før vi gikk i gang, hadde vi litt teatersport først; det er nemlig viktig å føle seg trygge på hverandre. Aldri før har jeg drevet med teatersport, men det var helt FANTASTISK moro!! Vel, jeg var jo ikke så god i det, men innsatsen var iallfall der, og det er vel det som teller, hehe. Låtskrivingen gikk bra, og jeg lærte meg en ny taktikk på sangskriving! Jeg gleder meg til å prøve ut dette på egenhånd en gang.
Fredag: Beatboxing og tankemessig kveld.
Både denne fredagen og forrige har klassen vår hatt besøk av beatboxeren Michael Sundby. Han har vist oss forskjellige måter til hvordan man kan få lyd ut av munnen sin på, og vi har vært så heldige å ha fått en liten opplæring i hvordan man gjør de enkleste "grunnlydene". Atter en gang har jeg aldri før drevet med noe som er i nærheten av beatboxing, så jeg var kjempespent på om jeg ville mestre dette. Men med åpent sinn og vilje til å lære, må jeg si jeg ble overrasket over utviklingen min i løpet av disse to dagene! Jeg fikk til beatboxingen (til en viss grad, i alle fall), og Michael ga meg til og med positiv feedback for lydene mine! Det var herlig, og jeg tror nok ikke jeg legger dette på hylla med det første, selv om undervisningen er over for denne gang.
Etter lunsj hadde jeg xcycling, men kroppen følte seg ikke i god treningsform i dag. Beina føltes slitne, og jeg kom meg ikke opp på en like høy puls som tidligere, selv om jeg var om lag like sliten. Jeg lurer på om jeg er kommet inn i en lett overbelastningsfase, noe som gjør både treningsgleden og alt så mye vanskeligere å komme igjennom.
Kvelden brukte jeg til skriving. Jeg liker å få satt ord på følelsene mine - det gjør at jeg får et mer distansert forhold til dem. I tillegg til de mange tankene oppe i hodet mitt, hadde jeg også fått lite søvn i det siste, og jeg merket jeg var sliten og nedbrutt denne kvelden. Likevel fikk jeg meg til å gå for å møte fotballfolket da de kom tilbake etter sin linjetur til Spania. Rett utenfor døren min møter jeg Monika og Maiken, og det var nettopp så lite som skulle til for å snu en kjip kveld! Ved deres godhet og nærvær ble jeg både glad og rørt. De kan faktisk ikke ane hvor mye jeg trengte deres gode ord og nærhet akkurat da - likevel som de nesten burde ha gjort det. For hvorfor ellers skulle de ha vært så gode mot meg?
Lørdag: Cd-jobb, kjøkkentjeneste og volleyball!
Lørdagsundervisningen i dag gikk til DLAs klasse (destinasjon Latin-Amerika), og jeg fant det særdeles interessant. Jeg hadde gledet meg til å få vite mer om deres opplevelser fra turen til Guatemala, så jeg tok med meg penn og papir for å lage meg noen notater. De hadde et fint opplegg, og jeg syns de var flinke til å inkludere flere i selve undervisningen. Alt i alt må jeg si at dette var en av de bedre lørdagsundervisningene vi har hatt.
Deretter var det tid for cd-jobb nede i studioet sammen med Leif. Han spurte meg tidligere samme uke om jeg hadde anledning denne helgen, og jeg sa selvfølgelig ikke nei til det. Jeg syns det er så herlig å kunne være til hjelp, og jeg føler meg beæret over at Leif vil spørre meg! Cd-jobben var enkel og tok ikke lang tid (2-3 timer), så jeg følte meg slem som skulle få betalt for jobben. For meg var det å kunne glede Leif stor nok gevinst i seg selv, men med tanke på at jeg ikke har så mye penger for tiden, er det greit med litt kontanter likevel. Er det galt å føle seg egoistisk av den grunn? Det er iallfall slik jeg føler meg nå...
Før middag tok jeg meg en times treningsøkt - denne gangen en restitusjonsøkt. Til tross for den sære oppfatningen jeg har av trening, følte jeg at jeg faktisk fikk en god og fin treningsøkt, og jeg var verken utmattet eller energifattig da jeg gikk for å spise middag.
Ina skulle ut denne kvelden, så jeg tok kjøkkentjenesten hennes i dag, og det var igjen herlig å kunne være til hjelp for henne. Dessuten var det veldig greie oppgaver - jeg trivdes faktisk i kjøkkenplikten! Det var bare litt mye jobb etter middagen, og tanken på at jeg derfor ikke ville rekke volleyballspillingen gnagde i meg. Likevel rakk jeg det faktisk veldig greit, og jeg fikk en god times volleyballspilling sammen med mine herlige medelever og dagens tilsynslærer Ingvild. Ingvild er så morsom og sporty, og jeg digger henne for dette! Jeg fikk heller ikke NOE vondt i knærne i løpet av volleyballkampene, og jeg må si jeg ble overrasket; jeg hadde egentlig bare tenkt til å spille til jeg kjente ubehag eller smerter i knærne, men jeg spilte faktisk helt til spillets ende uten noe tegn til å måtte gi meg! Det hadde jeg faktisk ikke forventet meg. Det hadde jeg faktisk ikke forventet meg.
Søndag: Sangoppdrag på gamlehjem og gåtur med Anders.
Denne morgenen gikk til å forberede meg på min del til undervisningen klassen min skal ha på lørdag. Til tross for at jeg fikk nesten toppkarakter i dette emnet på videregående, og at jeg har fått det greit til her på skolen, er det jo noe helt annet å kunne det enn å måtte lære det bort! Fortvil ikke, dere medelever her på skolen som leser dette; jeg skal øve og forberede meg godt, så dere skal bare glede dere! Dessuten sa Berit at hun hadde troen på at jeg ville fikse dette, så jeg skal klare det! Det krever bare en god del forberedelse fra min side.
Deretter dro Karoline, Irene og jeg til et gamlehjem for å glede de eldre med sang og andakt. Karoline og jeg skulle synge "Kom til Jesus" (den norske versjonen av "Come to Jesus") og "Redd for sterke ord". Den sistnevnte hadde jeg ikke hørt før, men den var grei å lære seg, og jeg likte veldig godt sangteksten. "Kom til Jesus" kunne jeg, men jeg måtte skaffe meg besifringene til sangen. Analin hadde lært den av sin lærer, så jeg fikk dem av henne. Problemet var at denne versjonen bare hadde to modelleringer i sangen, og den passer best med tre. Men den utfordringen tok jeg gladelig imot: Jeg satte meg ned ved pianoet, telte tangenter og lette meg frem, og etter en drøy time fikk jeg modellert den enda en gang med nye og riktige besifringer. Ikke vet jeg om det finnes en enklere måte å gjøre dette på, men jeg fikk det til, og det er jo absolutt det som teller.
Vel fremme på gamlehjemmet ble vi møtt av noen koselige eldre mennesker. Vi snakket litt med dem før vi gikk i gang med opplegget, og det sjokkerte meg å se at flere ristet på hodet da vi spurte om de trivdes der. Det var grunner til det som er unødvendig å skrive her, men jeg håper vi fikk iallfall vært med på å skape en god ettermiddag for dem. De virket om ikke annet glade da vi vendte snuten tilbake til skolen. Irene takket oss gjentatte ganger for at vi hadde vært med henne, men igjen følte jeg det ikke var noe å takke for. Gleden var absolutt på min side, og jeg følte meg så betydningsfull for disse eldre menneskene. Dessuten er det så herlig å kunne glede andre med det en kan. Følelsen av å være til nytte for og glede andre må virkelig være blant de beste følelsene jeg kan ha.
Samme kveld spurte Anders og vi kunne gå en tur før kveldsmat, og siden jeg ikke hadde hatt tid til søndagsturen min tidligere i dag, var jeg glad for å kunne komme meg litt ut i frisk luft. Vi snakket om alt og ingenting, og han har så mange kloke synsvinkler om ting. Anders hjelper meg nemlig ofte til å se det jeg selv ikke er så flink til, og han kan få meg i godt humør når jeg selv ikke klarer det. Anders er en utrolig god venn, og han skjønner meg på en måte som bare et fåtall andre gjør. Jeg kan virkelig ikke fatte at jeg har vært så heldig å bli kjent med ham.
Nå er det vel straks leggetid. Jeg har fått meg en masse søvn i løpet av denne helgen, så jeg er klar for å møte neste uke med godt mot og nye utfordringer! Jeg vil også rette gode tanker til min kjære tvilling som er nyoperert i kneet. Hun er ei fantastisk og sterk jente som jeg er stolt av å ha som søster!
- Bella
Jeg beklager for lite oppdateringer på bloggfronten i det siste - det ender jo bare med at det kommer kanonlange innlegg derpå. Det er så mye som preger meg for tiden, både ting jeg må få gjort, og som tanker oppe i hodet mitt. Jeg jobber med å få kontroll på alt, men jeg har fortsatt et stykke å gå. Uansett, her skal jeg skrive ned det som har tatt opp tiden min de siste dagene. Advarsel: Dette er et langt innlegg uten noen bilder (enda, i alle fall, hehe...), så lykke til!
Torsdag: Sangskriving med Maria Mohn!
I dag var det endelig tid for sangskriving med klassen, og vi fikk god hjelp av Maria Mohn, en tidligere Idol-kandidat. Jeg har jo prøvd meg på dette tidligere, men det er ikke mye å skryte av. Jeg var derfor kjempespent på hva denne dagen ville bringe! Før vi gikk i gang, hadde vi litt teatersport først; det er nemlig viktig å føle seg trygge på hverandre. Aldri før har jeg drevet med teatersport, men det var helt FANTASTISK moro!! Vel, jeg var jo ikke så god i det, men innsatsen var iallfall der, og det er vel det som teller, hehe. Låtskrivingen gikk bra, og jeg lærte meg en ny taktikk på sangskriving! Jeg gleder meg til å prøve ut dette på egenhånd en gang.
Fredag: Beatboxing og tankemessig kveld.
Både denne fredagen og forrige har klassen vår hatt besøk av beatboxeren Michael Sundby. Han har vist oss forskjellige måter til hvordan man kan få lyd ut av munnen sin på, og vi har vært så heldige å ha fått en liten opplæring i hvordan man gjør de enkleste "grunnlydene". Atter en gang har jeg aldri før drevet med noe som er i nærheten av beatboxing, så jeg var kjempespent på om jeg ville mestre dette. Men med åpent sinn og vilje til å lære, må jeg si jeg ble overrasket over utviklingen min i løpet av disse to dagene! Jeg fikk til beatboxingen (til en viss grad, i alle fall), og Michael ga meg til og med positiv feedback for lydene mine! Det var herlig, og jeg tror nok ikke jeg legger dette på hylla med det første, selv om undervisningen er over for denne gang.
Etter lunsj hadde jeg xcycling, men kroppen følte seg ikke i god treningsform i dag. Beina føltes slitne, og jeg kom meg ikke opp på en like høy puls som tidligere, selv om jeg var om lag like sliten. Jeg lurer på om jeg er kommet inn i en lett overbelastningsfase, noe som gjør både treningsgleden og alt så mye vanskeligere å komme igjennom.
Kvelden brukte jeg til skriving. Jeg liker å få satt ord på følelsene mine - det gjør at jeg får et mer distansert forhold til dem. I tillegg til de mange tankene oppe i hodet mitt, hadde jeg også fått lite søvn i det siste, og jeg merket jeg var sliten og nedbrutt denne kvelden. Likevel fikk jeg meg til å gå for å møte fotballfolket da de kom tilbake etter sin linjetur til Spania. Rett utenfor døren min møter jeg Monika og Maiken, og det var nettopp så lite som skulle til for å snu en kjip kveld! Ved deres godhet og nærvær ble jeg både glad og rørt. De kan faktisk ikke ane hvor mye jeg trengte deres gode ord og nærhet akkurat da - likevel som de nesten burde ha gjort det. For hvorfor ellers skulle de ha vært så gode mot meg?
Lørdag: Cd-jobb, kjøkkentjeneste og volleyball!
Lørdagsundervisningen i dag gikk til DLAs klasse (destinasjon Latin-Amerika), og jeg fant det særdeles interessant. Jeg hadde gledet meg til å få vite mer om deres opplevelser fra turen til Guatemala, så jeg tok med meg penn og papir for å lage meg noen notater. De hadde et fint opplegg, og jeg syns de var flinke til å inkludere flere i selve undervisningen. Alt i alt må jeg si at dette var en av de bedre lørdagsundervisningene vi har hatt.
Deretter var det tid for cd-jobb nede i studioet sammen med Leif. Han spurte meg tidligere samme uke om jeg hadde anledning denne helgen, og jeg sa selvfølgelig ikke nei til det. Jeg syns det er så herlig å kunne være til hjelp, og jeg føler meg beæret over at Leif vil spørre meg! Cd-jobben var enkel og tok ikke lang tid (2-3 timer), så jeg følte meg slem som skulle få betalt for jobben. For meg var det å kunne glede Leif stor nok gevinst i seg selv, men med tanke på at jeg ikke har så mye penger for tiden, er det greit med litt kontanter likevel. Er det galt å føle seg egoistisk av den grunn? Det er iallfall slik jeg føler meg nå...
Før middag tok jeg meg en times treningsøkt - denne gangen en restitusjonsøkt. Til tross for den sære oppfatningen jeg har av trening, følte jeg at jeg faktisk fikk en god og fin treningsøkt, og jeg var verken utmattet eller energifattig da jeg gikk for å spise middag.
Ina skulle ut denne kvelden, så jeg tok kjøkkentjenesten hennes i dag, og det var igjen herlig å kunne være til hjelp for henne. Dessuten var det veldig greie oppgaver - jeg trivdes faktisk i kjøkkenplikten! Det var bare litt mye jobb etter middagen, og tanken på at jeg derfor ikke ville rekke volleyballspillingen gnagde i meg. Likevel rakk jeg det faktisk veldig greit, og jeg fikk en god times volleyballspilling sammen med mine herlige medelever og dagens tilsynslærer Ingvild. Ingvild er så morsom og sporty, og jeg digger henne for dette! Jeg fikk heller ikke NOE vondt i knærne i løpet av volleyballkampene, og jeg må si jeg ble overrasket; jeg hadde egentlig bare tenkt til å spille til jeg kjente ubehag eller smerter i knærne, men jeg spilte faktisk helt til spillets ende uten noe tegn til å måtte gi meg! Det hadde jeg faktisk ikke forventet meg. Det hadde jeg faktisk ikke forventet meg.
Søndag: Sangoppdrag på gamlehjem og gåtur med Anders.
Denne morgenen gikk til å forberede meg på min del til undervisningen klassen min skal ha på lørdag. Til tross for at jeg fikk nesten toppkarakter i dette emnet på videregående, og at jeg har fått det greit til her på skolen, er det jo noe helt annet å kunne det enn å måtte lære det bort! Fortvil ikke, dere medelever her på skolen som leser dette; jeg skal øve og forberede meg godt, så dere skal bare glede dere! Dessuten sa Berit at hun hadde troen på at jeg ville fikse dette, så jeg skal klare det! Det krever bare en god del forberedelse fra min side.
Deretter dro Karoline, Irene og jeg til et gamlehjem for å glede de eldre med sang og andakt. Karoline og jeg skulle synge "Kom til Jesus" (den norske versjonen av "Come to Jesus") og "Redd for sterke ord". Den sistnevnte hadde jeg ikke hørt før, men den var grei å lære seg, og jeg likte veldig godt sangteksten. "Kom til Jesus" kunne jeg, men jeg måtte skaffe meg besifringene til sangen. Analin hadde lært den av sin lærer, så jeg fikk dem av henne. Problemet var at denne versjonen bare hadde to modelleringer i sangen, og den passer best med tre. Men den utfordringen tok jeg gladelig imot: Jeg satte meg ned ved pianoet, telte tangenter og lette meg frem, og etter en drøy time fikk jeg modellert den enda en gang med nye og riktige besifringer. Ikke vet jeg om det finnes en enklere måte å gjøre dette på, men jeg fikk det til, og det er jo absolutt det som teller.
Vel fremme på gamlehjemmet ble vi møtt av noen koselige eldre mennesker. Vi snakket litt med dem før vi gikk i gang med opplegget, og det sjokkerte meg å se at flere ristet på hodet da vi spurte om de trivdes der. Det var grunner til det som er unødvendig å skrive her, men jeg håper vi fikk iallfall vært med på å skape en god ettermiddag for dem. De virket om ikke annet glade da vi vendte snuten tilbake til skolen. Irene takket oss gjentatte ganger for at vi hadde vært med henne, men igjen følte jeg det ikke var noe å takke for. Gleden var absolutt på min side, og jeg følte meg så betydningsfull for disse eldre menneskene. Dessuten er det så herlig å kunne glede andre med det en kan. Følelsen av å være til nytte for og glede andre må virkelig være blant de beste følelsene jeg kan ha.
Samme kveld spurte Anders og vi kunne gå en tur før kveldsmat, og siden jeg ikke hadde hatt tid til søndagsturen min tidligere i dag, var jeg glad for å kunne komme meg litt ut i frisk luft. Vi snakket om alt og ingenting, og han har så mange kloke synsvinkler om ting. Anders hjelper meg nemlig ofte til å se det jeg selv ikke er så flink til, og han kan få meg i godt humør når jeg selv ikke klarer det. Anders er en utrolig god venn, og han skjønner meg på en måte som bare et fåtall andre gjør. Jeg kan virkelig ikke fatte at jeg har vært så heldig å bli kjent med ham.
Nå er det vel straks leggetid. Jeg har fått meg en masse søvn i løpet av denne helgen, så jeg er klar for å møte neste uke med godt mot og nye utfordringer! Jeg vil også rette gode tanker til min kjære tvilling som er nyoperert i kneet. Hun er ei fantastisk og sterk jente som jeg er stolt av å ha som søster!
- Bella
Kommentarer
Legg inn en kommentar