Oppsummering april 2012
Åh, jeg har så mye å fortelle om som har skjedd de to siste dagene!! Men det får jeg ta senere - LETT! Nå er det nemlig tid for oppsummering av april. Det har forresten vært imponerende mange hits på bloggen min i det siste, og det gir meg så mye motivasjon til å keep updating! Tusen takk til alle som stikker innom!
Månedens høydepunkt: Hvor verdifull jeg føler meg i lag med alle menneskene her på Haugetun. Og gudstjenesten jeg var på i New Orleans da jeg var på linjetur til USA!
Månedens nedtur: Tankene mine.
Beste komplimenter jeg fikk: Åh, her har det vært så mange!! De som kanskje betydde mest for meg, blir for personlig å ta opp her. Her kommer likevel noen som gjorde hverdagene enklere for meg:
"You've got the spirit, girl - I saw it!"
"Så har vi Anabel, da, alltid fotogen som f."
"Ditt russenavn må være solstråle, sunshine eller noe.. Noe med din positivitet og smil og det der!"
"Du er flink! Du lærer fort!"
"Så bra at du skal være hos oss et år til!"
Månedens ord: Det var det Bernt hadde dagen etter vi kom tilbake til USA, altså den 21. april. Jeg kan faktisk huske at jeg merket meg hvor godt det var med morgenord igjen da jeg hørte denne (beklager dårlig fortellingstekst - men dette er jo ikke en norskstil heller..):
"Det var en gang en gutt som måtte ut i krig. Han sendte et brev hjem hver uke for at foreldrene skulle vite at han hadde det bra og at han levde. Dette skjedde for mange år siden, så å holde kontakt med familien var vanskeligere da enn nå. Plutselig stoppet brevene hans, og familien ble svært bekymret. Men etter flere måneder fikk de plutselig telefon fra sønnen sin. Han skulle hjem! Men han spurte om han kunne ta med seg en venn som hadde mistet begge beina i en mineeksplosjon, og han hadde ikke noe hjem å dra til. Foreldrene sa at de begge var på jobb og kunne ikke ta seg tid til det. Unnskyldningene var mange - det eneste de ville var å få gutten sin hjem igjen. Sønnen la plutselig på, og han kom aldri hjem igjen. Enda noen uker senere kom presten på besøk og sa at sønnen deres var død, og at han ikke hadde noen bein. Sønnen hadde nemlig unnlatt å komme hjem fordi han selv ikke hadde bein og fryktet derfor at han ville måtte være en byrde for familien sin.
Slik er det med mange mennesker også. At man stadig tror at man er til bry for andre. Husk at alle er verdifulle, og at alle er like mye verdt."
Månedens modigste hendelse: Alle de sprøe tingene jeg måtte gjøre for å få russeknuter, som å danse macarena foran en halvsøvnig gjeng på morgensamling, eller spontansynge på lærerværelset under lunsjpausen. Og det å åpne andre sider av meg selv for andre.
Månedens latterkick: Da mine fantastiske venner og jeg var ute på byen til klokka to om natten (som jeg forteller om senere!), skulle vi tilbake til skolen med taxi. Marianne gikk litt foran oss og la omsider merke til en stor bil (vi trengte en større taxi siden vi var så mange), så hun gikk halvveis ut i veien og veivet med hendene. Da bilen kom nærmere, la vi plutselig merke til at det var en politibil, haha!!
Jeg har dilla på: Å få et svar, en slags bekreftelse på noe jeg har bekymret meg over i det siste - og det fikk jeg flere ganger!
Månedens mest spilte låt: Jeg hørte bare på Marit Larsens album "Under the Surface" under hele USA-turen, så det må vel bli de låtene som befinner seg her. Jeg likte iallfall spesielt godt "Under the Surface" og "Solid Ground".
Månedens mest leste blogginnlegg: "USA-tur 2012!"
Nå må jeg legge meg. Forresten, nevnte jeg at jeg har fått meg rastafletter?? Det blogges om senere!
- Bella.
Månedens høydepunkt: Hvor verdifull jeg føler meg i lag med alle menneskene her på Haugetun. Og gudstjenesten jeg var på i New Orleans da jeg var på linjetur til USA!
Månedens nedtur: Tankene mine.
Beste komplimenter jeg fikk: Åh, her har det vært så mange!! De som kanskje betydde mest for meg, blir for personlig å ta opp her. Her kommer likevel noen som gjorde hverdagene enklere for meg:
"You've got the spirit, girl - I saw it!"
"Så har vi Anabel, da, alltid fotogen som f."
"Ditt russenavn må være solstråle, sunshine eller noe.. Noe med din positivitet og smil og det der!"
"Du er flink! Du lærer fort!"
"Så bra at du skal være hos oss et år til!"
Månedens ord: Det var det Bernt hadde dagen etter vi kom tilbake til USA, altså den 21. april. Jeg kan faktisk huske at jeg merket meg hvor godt det var med morgenord igjen da jeg hørte denne (beklager dårlig fortellingstekst - men dette er jo ikke en norskstil heller..):
"Det var en gang en gutt som måtte ut i krig. Han sendte et brev hjem hver uke for at foreldrene skulle vite at han hadde det bra og at han levde. Dette skjedde for mange år siden, så å holde kontakt med familien var vanskeligere da enn nå. Plutselig stoppet brevene hans, og familien ble svært bekymret. Men etter flere måneder fikk de plutselig telefon fra sønnen sin. Han skulle hjem! Men han spurte om han kunne ta med seg en venn som hadde mistet begge beina i en mineeksplosjon, og han hadde ikke noe hjem å dra til. Foreldrene sa at de begge var på jobb og kunne ikke ta seg tid til det. Unnskyldningene var mange - det eneste de ville var å få gutten sin hjem igjen. Sønnen la plutselig på, og han kom aldri hjem igjen. Enda noen uker senere kom presten på besøk og sa at sønnen deres var død, og at han ikke hadde noen bein. Sønnen hadde nemlig unnlatt å komme hjem fordi han selv ikke hadde bein og fryktet derfor at han ville måtte være en byrde for familien sin.
Slik er det med mange mennesker også. At man stadig tror at man er til bry for andre. Husk at alle er verdifulle, og at alle er like mye verdt."
Månedens modigste hendelse: Alle de sprøe tingene jeg måtte gjøre for å få russeknuter, som å danse macarena foran en halvsøvnig gjeng på morgensamling, eller spontansynge på lærerværelset under lunsjpausen. Og det å åpne andre sider av meg selv for andre.
Månedens latterkick: Da mine fantastiske venner og jeg var ute på byen til klokka to om natten (som jeg forteller om senere!), skulle vi tilbake til skolen med taxi. Marianne gikk litt foran oss og la omsider merke til en stor bil (vi trengte en større taxi siden vi var så mange), så hun gikk halvveis ut i veien og veivet med hendene. Da bilen kom nærmere, la vi plutselig merke til at det var en politibil, haha!!
Jeg har dilla på: Å få et svar, en slags bekreftelse på noe jeg har bekymret meg over i det siste - og det fikk jeg flere ganger!
Månedens mest spilte låt: Jeg hørte bare på Marit Larsens album "Under the Surface" under hele USA-turen, så det må vel bli de låtene som befinner seg her. Jeg likte iallfall spesielt godt "Under the Surface" og "Solid Ground".
Månedens mest leste blogginnlegg: "USA-tur 2012!"
Nå må jeg legge meg. Forresten, nevnte jeg at jeg har fått meg rastafletter?? Det blogges om senere!
- Bella.
Kjempe bra blogginnlegg :D Stå på !
SvarSlett- Tamarras-